Viser arkivet for stikkord stange

Utvandrerkirken

En vesentlig del av Norsk utvandrermuseum ved Åkershagan i Stange kommune, like sør for Åkersvika og Hamar, er dokumenter som amerikabrev, kirkebøker, fotografier og folketellinger. Friluftsmuseet består for tiden av noen få bygninger, og det ser ut til at flere er på vei. Den ene av bygningene er en kirke, Oak Ridge Lutheran Church, som stod utenfor byen Houston i Minnesota og ble bygget i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen. Opprinnelig plassering var 30 km vest for elven Mississippi og 25 km fra grensen til Iowa, og kirken ble valgt ut av direktør Knut Djupedal på hans reise i området i 1992, i samarbeid med Darrell Henning. Den ble overdratt til museet av «The Oak Ridge Cemetery Association».

Kirken er en tømret langkirke som måler ca. 18 meter ganger 8 meter og har et 20 meter høyt tårn. Skipet er rektangulært, koret er nærmest rektangulært, men med hjørnene kuttet 45 grader, og det er sakristitilbygg på nordsiden av koret.

Alterringen, alteret, prekestolen og vinduene kommer fra en eldre kirke oppført ved Highland Prairie, Minnesota, i 1865.

Kirken var i bruk fra 1896 til 1967, ifølge museets nettsted. Det sies at menigheten ble grunnlagt av åtte familier og på det meste talte 75 medlemmer. Kirkegården ble holdt i hevd selv etter at menigheten ble nedlagt. Museets nettsted har flere opplysninger om bygget.

Sanderud kapell

Sanderud kapell sett nordfra

Sanderud sykehus ble etablert i 1908 og inngår fra 2003 i Sykehuset Innlandet. Det ligger ikke så langt fra Hjellum, men på Stange-siden av kommunegrensen, sør for Svartelva og øst for Bekkelaget. Kapellet ble oppført i 1937-38 og innviet i 1938, ifølge sykehusets eget nettsted. Hedmark slektshistorielag forteller at kapellet ble bygget med midler fra Eggens legat. Utover dette er det sparsomt med opplysninger om kapellet på nettet, men det later til at det betjenes av prest fra Stange menighet, og at det også brukes til konserter og andre kulturarrangementer.

Kapellet er i tre og later til å være en langkirke, et rektangulært bygg med asymmetrisk plassert tårn på nordsiden og inngang i tårnfoten. Over inngangen er et bilde av Guds lam. På sørsiden av østenden er det et utbygg som kan tenkes å være sakristi. Vindfløyen i tårnet bærer årstallet 1938. Kapellet ligger mellom noen trær litt sør for de andre sykehusbyggene. Peter Skredders vei, som går forbi kapellet (og gjennom sykehusområdet ellers), er stengt i sørenden, slik at man ikke kan kjøre direkte til kapellet sørfra via Stensbakkvegen (fylkesvei 117), men det var trolig adkomst her en gang i tiden.

Betel Åsvang

Vallset pinsemenighet holder til i Åsvang i Stange kommune og er tilsluttet pinsebevegelsen.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 74 medlemmer og 46 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Menigheten fikk nytt forstanderpar høsten 2009.

Skåråsberget skogskapell

Skåråsberget skogskapell kalles også Jordbærkirken eller Jordbærkjerka. Kapellet ble oppført på initiativ fra Ola Lie og Tore Rasmussen med tanke på det storinnrykket av polske ungdommer som etterhvert kom til jordbærbygda Vallset. Bygget ble påbegynt i 1993, men uten at det var søkt om relevante tillatelser, og innviet den 11. august 1994. En stund var det truet av rivning, men høsten 1995 godtok kommunestyret kapellet, som ble gitt til foreningen Vallset kulturstier.

Kapellet er oppført etter modell av et kirkebygg i Zakopane med lokalt tømmer fra Skåråsberget og spon fra Polen mellom tømmerstokkene. Det meste av det praktiske byggearbeidet er utført av polakker, og Henryk Dómanski har skåret Kristusfiguren og apostlene over alteret.

Veien til kapellet er privat, og besøkende må regne med å gå minst en drøy kilometer til fots. Kapellet ligger i et flott turterreng, og foran kapellet er det flere benkerader der man kan sitte og nyte den praktfulle utsikten. Rundt kapellet går en sti, Skåråsbergprekenstien, med flere oppslag med «ord for dagen» til meditasjon.

Kapellet er også omtalt her, og det som står her, bygger dessuten på et informasjonsoppslag ved kapellet.

Denne veien

Adkomsttrapp

Interiør

Stange menighetssenter

Stange kirkelige fellesråd holder til i Vollbo, i Stange menighetssenter, ved Vollasvingen 1 i tettstedet Stange. I tillegg til at administrasjonen befinner seg her, er bygget faktisk kirkeviet.

Huset, som er av tre, ble bygget i 1947 og innkjøpt til menighetshus i 1985. Det ble påbygget i 1989-91 (ved Erik Ødegård) og vigslet i 1991. Det har 130 sitteplasser. Altertavlen er et brodert bilde av Wenche Coxson (1990). Prekestolen og døpefonten er begge i tre og fra 1991. Førstnevnte er laget av Oddmund Rønningsbakken. Huset har piano istedenfor orgel.

Alt dette er ifølge kirkeleksikonet (utgitt 1993), som også opplyser at det planlegges kirkeklokker.

Også den lokale frikirkemenigheten har gudstjenester her.

Kilder:

Åsbygda kapell (Hekne skolekapell)

Åsbygda kapell eller Hekne skolekapell inngår i en lokal skole. Det dreier seg om Åsbygda skole i Stange kommune, nord for Åsvang og Vallset og øst for Romedal.

Kapellet har 70 sitteplasser og ble bygget av leca og tre og innviet i 1990. Kirkeleksikonet konstaterer tørt at altertavle, prekestol og døpefont alle er i tre og laget av lokal snekker, og at det finnes et harmonium med vifte samt én kirkeklokke. Ellers flommer hverken Internett eller faglitteraturen over med opplysninger.

I Stange kommunes økonomiplan for 2014-2017 er det lagt opp til kutt på fire gudstjenester i året.

Kilder:

Romedal kirke

Dagens steinkirke i Romedal avløste en annen steinkirke som var viet til st. Peter og gikk under betegnelsen Peterskirken. Den har vært omtalt av Andreas Bugge som «kanskje den første gotiske stenkirke på Hedemarken», skjønt det skal ha dreid seg om en blanding av spissbuer og rundbuer, og det antydes at kirken var fra ca. 1250 eller litt før. (Årstallet 1307, som var risset inn på korveggen og i tårnet, stod med arabiske tall og var fra etter reformasjonen.) Kirken hadde rektangulært skip (innvendige mål: 14,8 m x 11,5 m), rett avsluttet kor (7,2 m x 7,2 m) og tårn i vest.

I likhet med dagens kirke lå Peterskirken på grunnen til gården Vang (prestegården, som ligger vest for kirken). Det skal dreie seg om et gammelt hov nær et vadested over elven Rauma (Starelva). Plasseringen og grunnarbeidet var problematisk med store telehiv som laget sprekker i kirken og tårnet. Litt før 1700 var tårnet så dårlig at klokkene ble tatt ned og satt i en støpul. Siden er det formodentlig gjort noe med elveløpet. Kirken ble beskrevet som «brøstfeldig» i 1732, og tårnet ble tatt av lynet samme år. Det ble så revet og nytt tårn reist. Utover 1800-tallet forfalt kirken. Etter en bispevisitas i 1881 ble det utarbeidet en ingeniørrapport som levnet liten tvil om at noe drastisk måtte gjøres.

Ny kirke ble tegnet av Günther Schüssler (som ikke lenge etter tegnet Sand kirke i Nord-Odal). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt 4. juli 1886. Så ble den revet, og ny kirke ble oppført på samme tomt med en viss gjenbruk av materialer.

Romedal kirke er en nygotisk langkirke i stein (med murpuss) som ble innviet av biskop Arnoldus Hille den 23. november 1887. Kirken har rektangulært skip, kort, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 440.

Det sies at orgelet ikke var ferdig til innvielsen, men Romedal Hornmusikkforening spilte. Utstyret var litt annerledes enn i dag. Sogneprest Gedde gav et nytt alterbilde til kirken i form av en kopi av Adolph Tidemands altermaleri fra Tyristrand kirke, som fremstiller Kristi himmelfart og gjerne omtales som «Kristus i skyen». Senere er denne tavlen skiftet ut med den altertavlen Johannes Skråstad laget til gamlekirken i 1675, som hadde vært deponert på Folkemuseet (etter at et forslag om å selge den ble nedstemt i 1887). Tavlen har bare én etasje med bilde og figurnisjer, men det er mulig at den har hatt en etasje til. Maleriet i midten viser korsfestelsen og er flankert av statuer av Aron (til venstre) og Moses. Øverst ser vi den tronende Kristus. Tidemand-kopien henger på skipets sørvegg.

Likeledes er prekestolen fra kirkens nygotiske ungdom byttet ut med Skraastads prekestol laget til gamlekirken i 1675. Den har sekskantet himling og oppgang med lukkbar dør. I tre sidefelt med muslingskall er det fremstillinger av evangelistene Matteus, Markus og Lukas. Det er nærliggende å anta at det har vært en tilsvarende med Johannes.

Kirken ble pusset opp utvendig i 1957-58 og innvendig rundt jubileet i 1937 (da interiørfarger ble satt av Finn Krafft) samt i 1960-65 (gjenåpning 16. mai 1965). Det var ved sistnevnte anledning at stasinventaret ble tilbakeført til kirken. Korbuen ble dessuten gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og både kor og skip fikk ny himling. Korets himling har en stilisert stjernehimmel med kors i midten og evangelistsymboler rundt omkring. Skipets bølgeformede himling er høyst uvanlig for en nygotisk kirke. Den bringer tankene mer hen på et auditorium, men skal være gunstig for akustikken.

Døpefonten i granitt er fra 1888, og i koret er det vinduer med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1938. Disse stod opprinnelig i korets skråvegger, men er siden flyttet til sideveggene.

Kirken har også et epitafium over sogneprest Christen Steffensen Bang og hans hustru fra 1636. Steffensen Bang var en pioner innen norsk boktrykkerkunst. I Universitetets oldsaksamling (Kulturhistorisk museum) er et triumfkrusifiks fra Romedal kirke, muligens laget i et verksted ved Nidarosdomen rundt 1270. I kirken henger en kopi skåret av Asbjørn Busterud i 1967.

Kirkens første orgel var altså ikke ferdig til innvielsen. Det kom fra August Nilsen. Nåværende orgel er et 21 stemmers Snertingdalorgel fra 1966. De to kirkeklokkene ser ut til å være støpt av Erik Schmidt (Christiania) i 1739, for siden å sprekke og bli støpt om (Olsen Nauen 1931 og 1947). Kirkesølvet ble stjålet i et innbrudd i 1981, men det meste er siden kommet til rette, og det er laget kopier av resten.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. I 1963-64 ble det foretatt omfattende dreneringsarbeider, og i 1977 ble den utvidet med 7 dekar sørover. Ytterligere ca. 9 dekar mot vest er båndlagt til fremtidig bruk, ifølge jubileumsboken fra 1987. Like innenfor inngangen til kirkegården (sørvest for kirken) står et gravkapell oppført i 1914 (som et skilt over døren forteller). Kapellet ble pusset opp innvendig i 1952 og fikk da en altertavle utført av Per Vigeland. Kapellet har et orgel, og jubileumsboken forteller om oppussingsplaner i 1987. Det er vanskelig å forstå annet enn at dette er det samme bygget som Riksantikvaren ifølge jubileumsboken anbefalte fjernet i 1965 og erstattet med et mer diskré utformet bårehus. Undertegnede oppfatter imidlertid ikke huset som skjemmende. På kirkegården står dessuten et krigsminnesmerke. Ute på parkeringsplassen står et kombinert bårehus og driftsbygning fra 1982.

Romedal kirke var under oppussing i 2014.

Kilder og videre lesning:

Strandlykkja kapell

Strandlykkja kapell ligger på oversiden av E6 ved Strandlykkja, helt sør i Stange kommune. Det er tegnet av Haldor Børve og ligger på en tomt som ble gitt av Berte Marie Strandløkken, eieren av Strandløkken gård, som også bekostet orgel.

Kapellet ble innviet 12. august 1915. Det er en langkirke i tre med 90 sitteplasser og galleri. Arkitektonisk er kapellet åpenbart stavkirkeinspirert, med takutspring og “staver” i hjørnene osv (de avsluttes riktignok over grunnmuren). Det utvendige panelet imiterer rundtømmer. Sommeren 2011 er fasaden noe sliten og kunne ha godt av å skrapes og males en omgang.

Døpefonten er fra 1861, laget av Simen Hammerstad. Både prekestol og altertavle er fra 1915. Sistnevnte har et korsfestelsesmotiv og er laget av Anders Harbo-Ree.

Det skal finnes et kulehull i kirken fra en trefning i 1940.

Det er kirkegård ved kapellet.

Kilder:

Tangen kirke (Hedmark)

I Stange kommune har det visst alltid vært mange storgårder, og endel av dem hadde gårdskirker i gamle dager. Slik var det også ved Tangen, der det var gårdskirke ved Vik gård frem til ca. 1600. I 1837 gav Berte og Jon Grimerud menigheten tomt fra gården Tangen, og i 1857 ble Tangen sogn utskilt fra Stange. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Hans Gulbrandsen Røisi. Tangen kirke ble innviet den 9. august 1861 av prosten i Vang, Paul Winsnes (mannen til Hanna Winsnes med kokeboken).

Kirkebygget er i laftet tømmer, og det har etterhvert fått stående panel innvendig og utvendig. Den hevede kuppelaktige midtdelen er i bindingsverk. Hoveddelen er åttekantet, med kor og våpenhus nærmest hektet på. Det er sakristier i forlengelsen av koret. Grosch står bak en rekke åttekantede kirker, men visstnok ingen andre med hevet midtparti som denne, som skal være påvirket av stavkirkearkitektur. Kirken har 450 plasser. Det var en større oppussing / restaurering til 75-årsjubileet i 1936, og interiøret ble da fargesatt av Domenico Erdmann. Disse fargene ble for en stor del beholdt ved oppussingen i 1986, men i 2010 ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige, med antikkhvitt på innerveggene istedenfor Erdmanns blåfarger osv. (se bilder på Kirkesøk). Kirken ble malt utvendig i 2008, som det vises på et par bilder her.

I 1861 var det et enkelt trekors på alteret, men ca. 1876 anskaffet man altertavlen med gotiserende innramming og et bilde malt av Christen Brun etter Carl Blochs kjente maleri Christus Consolator. I forbindelse med dette Bloch-bildet henvises det gjerne til 2. kor. 1.5-7, men Bloch har også malt et bilde som henviser til Matt. 11.28, og det er sistnevnte skriftsted som er gjengitt på altertavlen i Tangen kirke.

Prekestolen, som er på alder med kirken, ble malt om av Einar Rønning til jubileet i 1936 og fikk da bilder av evangelistene i fyllingene. Døpefonten er i polert granitt og fra 1880. Den ble overført fra Stange kirke i 1898. På skråveggen til venstre for koråpningen henger det en korsfetelsesgruppe av Simen Olsen Hammerstad laget til kirkens åpning.

Tangen kirke overtok et orgel fra Stange i 1874. Siden fikk det et nytt i 1901, mens dagens orgel er et Snertingdalorgel fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra det som nå er kjent som Olsen Nauen. Den store lysekronen midt i kirkerommet er fra tiden da kirken fikk elektrisk lys, i 1919. Kirken har gallerier på begge sider av orgelet, og det er vinduer både på galleriene og over dem.

Kirkegården er innmuret, og på den andre siden av parkeringsplassen er det et gravkapell samt et servicebygg. På vollen ved siden av oppkjørselen står et krigsminnesmerke. Området rundt kirken er blitt ryddet for endel høye trær i de senere år, slik at kirken er bedre synlig i landskapet enn den var for noen år siden.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse