Viser arkivet for stikkord stadlandet

Nordstranda bedehus

Nordstranda bedehus er i sørøstre utkant av LeikangerStadlandet, i Selje kommune.

I bladet Kjelda fra Fylkesarkivet fortelles det at huset ble oppført for innsamlede midler i 1903. Presten var blant dem som gav penger til prosjektet. Bedehuset ble ombygget i 1939, da det kom til kjøkken og spisesal i 2. etasje. Under krigen ble huset rekvirert av tyskerne.

Huset ble visstnok mye brukt også etter krigen, men ikke til politiske arrangementer. Mye dreier seg om utleie til de store anledninger. Hundreårsjubileum ble feiret i 2003.

Huset sies å ha orgel og piano.

Kilde:
Kjelda nr. 2/2005, s. 72-73 (PDF-side 70-71)

Ervik kirkegård

Ingen vet hvor gammel kirkegården ved Ervik ute på det forblåste Stadlandet egentlig er. Ifølge Wilhelm Frimann Koren ble den innviet i 1550, men den antas å være adskillig eldre. Presten i Selje pleide å besøke stedet etter jul og blant annet foreta symbolsk jordpåkastelse på de gravene som var kommet til etter forrige besøk. Dette årlige ritualet ble etterhvert flyttet til jonsoktid. Senere ble det foretatt flere slike ritualer hvert år, før man i vår tid har prest ved hver eneste gravferd.

Løse sandmasser har endret strukturen til kirkegården flere ganger, men det har visstnok aldri vært nødvendig å fylle på jord. I 1906 ble kirkegpården utvidet og inngjerdet, og to år senere ble det satt opp et klokketårn med en kirkeklokke fra Leikanger (og den hadde før det igjen vært brukt i kirken på Bø i Selje). Tidlig på 1920-tallet ble det satt opp et betongtårn i stedet. I 1970 ble Ervik kirke (eller St. Svithun minnekapell) innviet, og det var ikke lenger bruk for kirkeklokken, men bygget ble fortsatt brukt til redskaper. Det var fangeleir i Ervik under krigen, og i 2005 ble rommet i tårnbygget gjort om til et minnerom over 21 russiske krigsfanger som ble gravlagt på stedet, før de ble flyttet til Laksevåg i Bergen i 1953. (NRK sier imidlertid at 35 mistet livet på stedet.) Korset i minnerommet skal ha stått på en massegrav.

Kirkegården er stadig i bruk og sies å ha fylkets største samling av støpejernskors. Det er et særpreget og værhardt sted som er direkte eksponert for Stadhavet i vest. Stranden nedenfor nyter en viss popularitet blant surfere.

Kilder og videre lesning:

Leikanger kirke (Selje)

Da det ble oppført ny kirke i kommunesenteret Selje i 1866, ble materialene gjenbrukt i Leikanger på den andre siden av Stadlandet. Kirken ble innviet 28. oktober 1866 som «Legangers Capel» og hadde et par hundre sitteplasser. Denne kirken ble raskt funnet å være for liten, og i 1895 ble den utvidet under ledelse av Lars Sølvberg. Kirken ble delt på langs og vestveggen flyttet utover. (Orienteringen er fra nord-nordvest mot sør-sørøst, slik at det dreier seg om langveggen.) Mye av materialene ble byttet ut, så man man kanskje like godt snakke om nybygging, men det skal finnes rester av gamle materialer i veggene her og der. Kirken fikk nytt tårn. Etter denne ombyggingen eller nybyggingen var kirken ikke til å kjenne igjen, og den var dobbelt så stor som før, med rundt 400 plasser. I dag opererer Kirkesøk med 370 plasser.

Leikanger kirke er en langkirke i tre med tårn ved inngangen i nord-nordvest, rektangulært skip, smalere og lavere kor og sakristiutbygg som er enda mindre igjen. Kirken ble tidligere titulert som kapell, men Leikanger fikk full sognestatus i 1997. Kirken ble omfattende restaurert i 1966.

Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korveggen er nokså bred, og det henger faktisk tre altertavler på den. Tavlen i midten er en katekismetavle fra rundt 1600, som et alterskap med dører som kan lukkes. Den er noe mer forseggjort enn de tidligste katekismetavlene etter reformasjonen. I midtfeltet står Fader vår, i gavlfeltet er misjonsbudet fra Mark. 16, 15-16, og ellers finner vi sitater fra Joh. 3, 16, Luk. 22 (nattverdens innstiftelse) og Matt. 28, 20.

Bildene i de to andre tavlene viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Tavlen til venstre ble brukt før utvidelsen i 1895. Bildet ble malt i 1694 av kjøpmann og amatørmaler Alexander Didrichsøn Fester, som ellers har malt bl.a. altertavlen i Eid kirkeNordfjordeid.

Tavlen til høyre hang bak alteret fra 1895 til 1966. Bildet er malt av Hanna Therese Lund (1849-1923). Det går for å være en kopi etter Rubens. Undertegnede har ikke vært tett innpå bildet, men undres på om det ikke heller kan være kopiert etter et bilde i Louvre som også har med Maria Magdalena og er malt av Rubens-eleven Anthonis van Dyck. Teksten under bildet i tavlen lyder: «See det Guds lam» (Joh. 1, 29)

Prekestolen er blant de eldre i norske kirker — fra 1592. Døpefonten antas å være fra 1866 og har et dåpsfat fra rundt 1600. Det finnes noe eldre nattverdsutstyr.

Orgelet har 17 stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1970. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Da den ble tatt i bruk, ble gamleklokken overført til klokketårnet på Ervik kirkegård.

På kirkegården i Leikanger står en minnebauta av stein med fire metallpaneler. Her minnes omkomne på havet og under krigen. Blant de førstnevnte er et eget panel til minne om Stavenesulykken i 1953.

Kilder og videre lesning:

Annonse