Viser arkivet for stikkord skien

Gjerpen kirke

Gjerpen kirke – byggeår 1153.
Restaurering og utbygging; I 1771 – 73 ble kirken utbygget til korskirke, arkitekt var Chr. Christie.
I 1781 ble kirken utvidet mot vest. Det ble bygget ny inngang og tårnet fikk kuppel.
I 1871 fikk kirken et slankt tårn.
I 1919 – 1920 ble kirken igjen restaurert og utsmykket, da fikk tårnet sitt nåværende utseende.
Altertavlen er fra 1921 og viser Den fortapte sønns hjemkomst, utført av Emanuel Vigeland.
I 1804 fikk kirken sitt første orgel. Dette ble konstruert og bygget av lærer Peder Christophersen fra Fossum. Deretter ble han ansatt som organist.
I 1965 ble det satt inn et nytt orgel, bygget av A. Magnusson, Gøteborg. Orgelet hadde 24 stemmer.
Etter brannen i 2003 var det innvielse på nytt orgel fra Grønlunds orgelbyggeri 18.10.2009.
Orgelet ble levert med 31 stemmer ca 1750 piper.
Orgelet veier ca 8 tonn

Kirken har 550 sitteplasser.

Historikk:
Kirken ble solgt i 1673 til admiral Kort Adeler.
Deretter ble kirken solgt i 1735 til kanselliråd Hermann Leopoldus.
Etter at han ble adlet, sammen med sin far, tok han navnet Løvenskiold.
I 1856 ble kirken skjøtet over til menigheten, i praksis kommunen.
Kilde; Jubileumsbok, Gjerpen kirke 850 år, 1153 -2003.

Jubileum og brann:
I 2003 feiret Gjerpen kirke 850 år jubileum,
der dronning Sonja var til stede.
Samme år, 2003, brant kirken.

Restaureringsarbeidet etter brannen har vart helt frem til i dag.

Kilde: Biskopens Visitasmelding 2016 – med omfattende informasjon.

Ytterligere kilder:
Historikk fra Gjerpen menighet.
Menighetens hjemmeside
Kulturminnesøk.
Wikipedia
Mer om Gjerpen kirke.
Skiensatlas – En reise i Skiens historie.

Den mest kjente graven på kirkegården tilhører familien Quisling.

Betesda Borgestad

Betesda Borgestad er tilholdssted for en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 75 medlemmer og én tilhørig (barn av døpte medlemmer). Menigheten har en oppslagsside på Origo.

Skien misjonskirke

Denne teglbygningen huser Skiens misjonsmenighet, som altså er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her).

Her har vi å gjøre med en av de virkelig tidlige dissentermenighetene, stiftet som «Den frie apostolisk-christelige Menighed» i 1856 av Gustav Adolph Lammers. Menigheten forteller fra sin egen historie her. Der fremgår det at menigheten har holdt til i Liegata siden 1885, fra 1936 i en ny del (bakom det røde teglbygget). Menigheten har ifølge en tidligere versjon av Misjonsforbundets presentasjonsside 451 medlemmer, og den går for å være Norges eldste eksisterende frikirkelige menighet.

Skotfoss kirke

Byggingen av Skotfoss kirke henger sammen med fremveksten av Union Co. Området sognet opprinnelig til Melum og var tynt befolket, men med anleggelsen av Skotfos Bruk vokste befolkningen raskt, og i løpet av 1890-tallet kom kirkebygging på tale, finansiert av Union. Kirken ble tegnet av Haldor Børve, og snekkerarbeidet ble utført av arbeidere ved Skotfos Bruk. Kirken ble innviet den 6. desember 1900.

Skotfoss kirke er en langkirke, selv om den utenfra kan minne om en korskirke ved første øyekast, riktignok med korte og relativt brede tverrarmer. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og i nord har den et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier. Kirken er relativt stor, og ifølge boken «Kirker i Telemark» (1986) har (hadde) den 650 sitteplasser, men fellesrådet operer med 500 og kirkeleksikonet “bare” 350. Kirken er fra tre, formodentlig bindingsverk. Den var okergul i begynnelsen, men ble hvitmalt i 1924, og i 1987 fikk den en mer antikkhvit farge med beigeaktig staffering.

Søylerader på sidene gjør kirken treskipet, med vinduer over sideskipene, som har lavt tak. Utenfra kan dette minne om svalgangene på en stavkirke. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør, og koråpningen er rundbuet, selv om vinduene er i sveitserstil og bruken av kontrastfarger i kirkerommet bringer tankene hen på nygotikk. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. De bakerste benkene i kirken ble fjernet i 1991 og erstattet med småbord for å gi flere bruksmuligheter.

Altertavlen er skåret av møbelsnekker Carl Duvier, og bildet er malt av J. Nortvig og viser den kananeiske kvinne ved Jesu føtter (jf. Matt. 15.22-28). Duvier har også laget prekestolen. Døpefonten er i kleberstein. Dagens orgel har 21 stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963. De to kirkeklokkene av stål ble støpt av Bochumer Verein i 1900.

Ved Skotfoss er det to kirkegårder, Pollen og Omdal, som begge ligger et lite stykke lenger ut fra byen. Det står et krigsminnesmerke øst for kirken, og på vestsiden er et lite bygg som formodentlig er bårehus eller redskapshus.

Det var bispevisitas i Solum prestegjeld i november-desember 2013. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Omdal kirkegård

Området rundt utløpet av Norsjø sognet i sin tid til Melum kirke med kirkegård. I 1880 ble det imidlertid anlagt en hjelpekirkegård på Omdal, på tomt skjenket av eierne av Omdal gård. Kirkegården ble utvidet i 1903, men var likevel for liten, og i 1904 ble det anlagt kirkegård på Pollen. Så på midten av 1930-tallet ble ny kirkegård anlagt på Omdal med innvielse den 27. november 1937.

Det har aldri vært noe regelrett kapell på disse Omdal-kirkegårdene, men et klokketårn som stod på den gamle kirkegården, ble i 1948 flyttet over til den nye. Det var imidlertid i dårlig forfatning og ble på 1960-tallet erstattet med et nytt klokketårn med oppholdsrom for kirketjeneren. Det dreier seg om et lite hus med en lav takrytter. Det gamle tårnet ble revet i 1971.

I 1968 ble det egentlig vedtatt å bygge kapell på Omdal, men da det gamle kapellet på Pollen kirkegård ble stengt av helsemyndighetene i 1969, ble planene endret, og i 1975 ble nytt kapell innviet der.

Grenland Ættehistorielag har kart over kirkegården og liste over gravsteder (registrert i 1997).

Kilder og videre lesning:

Valebø kirke

Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902-03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget kalles vekselsvis Valebø kapell og Valebø kirke, og selv det lokale fellesrådet klarer ikke helt å bestemme seg for navneform, så det er ikke greit å vite hva slags betegnelse man skal bruke. Det kan se ut til at sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen-orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Det var bispevisitas i Gjerpen prestegjeld i februar 2004. Menighetsbladet kan leses på kirkens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Valebø kirkegård

Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men det ble i 1867 bevilget midler til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø, et par kilometer unna der Valebø kirke nå står.

Kirkegården er naturligvis inngjerdet, og det er oppført et klokkehus/redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne. Der hang en klokke fra Romnes kirke inntil Valebø kirke (da. kapell) ble oppført og innviet i 1903. Kirkegården er fortsatt i bruk, for det er ingen gravplass i umiddelbar nærhet til kirken.

Blant gravene på kirkegården er en for to russiske krigsfanger som døde i fangeleiren på Valebø (se f.eks. her, og det er utgitt bok om leiren).

Kilder og videre lesning:

Kilebygda kirke

Kilebygda kirke er den sørligste kirken i Skien kommune der den ligger ved Kilevanns bredder, nesten rett vest for Porsgrunn by. Området var en del av Solum kommune før denne ble slått sammen med Skien i 1964. Vi befinner oss i det som var Løvenskiold-land. Familien eide Bolvik jernverk og det meste av området ellers, og ved konkursen og tvangssalget av verkets eiendommer i 1841 ble gårdene kjøpt opp av lokale bønder. Disse henvendte seg etterhvert til kommunen for å få oppført kirke. Dette skjedde på et tidspunkt da det var aktuelt å utvide Solum kirkegård, og det visste man å spille på. Ved å oppføre ny kirke med kirkegård i Kilebygda kunne man slippe unna utvidelsen.

Kilebygda kirke ble oppført av byggmester Gunnar Kongerød, som tok utgangspunkt i en typetegning av Chr.H. Grosch. Kirken stod ferdig sommeren 1859 og ble innviet av prosten den 15. september. Kirkens skip er åttekantet og har 300 sitteplasser. Koret er i en nesten kvadratisk del øst for skipet, og på vestsiden er det våpenhus. Det er takrytter midt på åttekantdelen. Året etter innvielsen ble Kilebygda eget sogn i Solum prestegjeld. Området hadde tidligere tilhørt Mælum sogn.

Kirkerommet er preget av en rekke søyler, og det er gallerier langs veggene i skipets vestre halvdel. I øst er det korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

I altertavlen er et trekors, formodentlig skåret av byggmester Kongerød og med forgyllinger malt av Ola Heia. Bakgrunnen er nærmest himmelblå. Også prekestolen er skåret av byggmesteren og malt av Ola Heia. Kirkens første orgel ble bygget i 1883 av Isak O. Engh. Dagens orgel (på vestgalleriet) er fra 1965 eller 1966. Det har 11 stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet fra 1901.

Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken, men grunnen er ikke særlig godt egnet til gravplass. I 1883 ble kirkegården derfor lagt til Rognsbru i stedet, noen få hundre meter lenger sør. Dette vakte imidlertid misnøye, og den opprinnelige kirkegården ble tatt i bruk igjen etter at det var påfylt masse. Begge kirkegårdene er fortsatt i bruk. Grenland Ættehistorielag har registrert gravene. Vest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg (oppført 1954). På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Det var bispevisitas i Solum prestegjeld i november-desember 2013. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Rognsbru kirkegård

Rognsbru kirkegård

Gjerpen misjonskirke

Gjerpen misjonskirke i Luksefjellveien nord for Skien sentrum er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Menigheten har ifølge en tidligere versjon av Forbundets oppslagsside 271 medlemmer. En informasjonsside på menighetens nettsted forteller fra menighetens og husets historie. Det ser ut til at menigheten planlegger nybygg (se også her).

Menigheten har også et leirsted i form av Luksefjell misjonshus.

Skien krematorium og Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslag. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv.

Grenland Ættehistorielag har både kart over gravlunden og lister over graver (inkludert slettede; basert på registrering i 1997).

Kapellet på Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Inngang til Nordre gravlund

Krematorium og kapell

Krematorium og kapell

Minnesmerke over krigsoffer

Annonse