Viser arkivet for stikkord skedsmo, indremisjonsforening

Asak kirkeruin

Ved Asak-gårdene utenfor Leirsund på Romerike finner vi rester av grunnmuren etter en middelalderkirke, Asak kirke. Den skal være oppført før 1325, og en prestegård her er omtalt i 1393. Kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag 29. januar. Det dreier seg om en annen kirke enn den med samme navn som fantes i nabokommunen Sørum. Derfor ble denne iblant kalt Gudleifs-Asaka, mens den i Sørum ble kalt Ingridar-Asaka.

Kirken ble anneks til Skedsmo etter reformasjonen og skal ha vært holdt i hevd rundt 1575, men omtales som et øde kapell i 1598. Det sies at kirken ble truffet av lynet og brant, noe som visstnok er bekreftet i de undersøkelsene som ble foretatt i 1953 under ledelse av Cato Enger. Det ble brukt stein herfra i 1673 da beboeren på Asak oppførte gravkapell til familien øst for Skedsmo kirke.

Kirken bestod av et nærmest parallellogramformet bygg på ca. 10,7 m x 6,5 m, med spisse vinkler i nordøst og sørvest. Murene er ca. 120-125 cm tykke. Det er funnet fundamenter av alteret ved østveggen samt deler av en vestportal. Deler av sørmuren ser ut til å mangle, om det da ikke har vært en døråpning der.

Det holdes iblant friluftsgudstjenester i ruinene, noe som nok er grunnen til at man har lagt frem en steinplate som alter. En brukt engangsgrill ved undertegnedes besøk vitner også om annen bruk.

Ved Asak-gårdene finnes dessuten en rekke gravhauger fra jernalderen. Ruinen er ellers omgitt av hveteåkrer.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Kirkerommet

Alter for friluftsgudstjenester

Åpning i sørmuren

Denne veien

Effata bedehus (Eidsvoll)

Bedehuset Effata («Lukk deg opp» på arameisk) ligger ved krysset mellom fylkesvei 177 (tidligere riksvei 177) og Sandergutua. Vi befinner oss i Eidsvoll kommune, på østsiden av Vorma. Tomt til bedehuset ble gitt av Kristoffer og Inga Sanner, og bedehuset ble oppført for Habberstad indremisjonsforening takket være frivillige gaver og dugnadsinnsats. Huset er maskinlaftet og ble innviet den 14. september 1902. Det ble restaurert over en periode rundt 1950. Da ble det innredet en leilighet i 2. etasje mot nord, der det hadde vært galleri, og takhimlingen ble senket noe i salen. Det inngangspartiet som nå er i høyrekant av bygget, var opprinnelig midt på, men ble flyttet på denne tiden. Også på 1960-tallet var det restaureringsarbeider.

Indremisjonsforeniningen var blitt stiftet i 1898, men ble nedlagt rundt 1960-61. Siden ser det ut til at huset har vært drevet av skiftende stiftelser / foreninger med et par omorganiseringer.

Bedehuset var svært mye brukt til møtevirksomhet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Siden har det stilnet av noe, men huset fungerer visstnok fortsatt som et slags reservelokale for Langset kirke. Rundt 1950-51 ble det brukt som skolelokale mens Habberstad skole ble pusset opp. I dag ser det i tillegg til vanlig gudstjeneste-/møtevirksomhet ut til å være enkelte faste, tradisjonelle arrangementer, jubileer osv. Ellers later det til at vår tids pilegrimer gjerne legger veien innom her (se f.eks. her), og huset har også vært brukt til plateinnspilling.

Kilder og videre lesning:

  • Gunner Ljødal: Langset kirke i Eidsvoll 1859-2009 (Langset menighet, 2009), s. 127-156

  • Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll kommune (tatt av nettet; fastslår at huset er maskinlaftet)

Betania Lillestrøm

Betania Lillestrøm er en pinsemenighet som holder til i Voldgata i Lillestrøm. Menigheten ble stiftet i 1927, og menighetens historie er skildret på dens nettsted. Huset ser ut til å være et ombygget fabrikklokale som ble innviet i 1957.

Ifølge pinsebevegelsens nettsted har menigheten 75 medlemmer og 24 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Det står litt mer om menigheten i Wikipedia.

Sentrumkirken Strømmen

Sentrumkirken på Strømmen huser en pinsemenighet. Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1925 som Tabernaklet Strømmen, men flyttet til nåværende lokale og fikk nåværende navn i 1991.

Ifølge pinsebevegelsens nettsted teller menigheten 170 medlemmer og 77 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Det står litt mer om menighetens historie og virksomhet i Wikipedia.

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm ved Roverud samfunnshus.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Lillestrøm kirke

Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.

Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.

Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.

Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden er det en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.

Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.

Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.

Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.

Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.

På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.

Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde og Berg.

De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.

Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010. Det var bispevisitas i Skedsmo i januar-februar 2005. Menighetsbladet kan leses her. Enkelte tidligere utgaver kan dessuten leses her.

Kilder og videre lesning:

Sankt Magnus kirke

Sankt Magnus katolske menighet i Lillestrøm hadde ifølge en presentasjon på katolsk.no ca. 3400 medlemmer av 84 nasjonaliteter, men ble delt i tre i 2007, da det ble dannet egne menigheter på Jessheim og Kongsvinger. Likevel er det grunn til å tro at menigheten på Nedre Romerike fortsatt har en flerkulturell profil med messer på mange språk. På menighetens nettsted fortelles det at det holdes minst fire messer hver søndag.

Menigheten ble formelt opprettet i 1957, og bygget vi nå ser, ble innviet den 8. desember 1988. Det er tegnet av Kjell Lund, som vi blant mange ting kjenner som arkitekt for en annen katolsk kirke, Sankt Hallvard i Oslo. Byggets innhold og tilblivelsesprosessen er skildret på menighetens nettsted, og det er et par interiørbilder i dette nettalbumet.

På katolsk.no er det ellers en side med kontaktopplysninger og en side med oversikt over menigheter i Norge. Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Strømmen kirke

Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del av koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har vestgalleri og 330 sitteplasser. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929. Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted.

Interiør og inventar er skildret i Norges kirker. Her følger en rask oppsummering. Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. Prekestolen, av Trygve Dammen, har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Døpefonten (eller dåpsalteret) er formet som et baldakinalter og har et bilde av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner to barn mens to voksne står i bakgrunnen. På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjede i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Dette orgelet er per 2012 i ferd med å bryte sammen. Det pågår i skrivende stund innsamlingsaksjon for nytt orgel.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er det et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Kilder og videre lesning:

Nordfra

Vestfra

På sørsiden

Mot vestinngang

Krusifiks

Inngang til menighetssal

Opp kirkebakken

Krigsminnesmerke

Nordvindu

Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund

Store kapell

Stalsberghagen er et interkommunalt prosjekt i mer enn én forstand. For det første ligger anlegget på grensen mellom to kommuner — Skedsmo og Rælingen — på begge sider av Øvre Rælingsvei, ikke langt fra Strømmen. For det andre er anlegget et resultat av interkommunalt samarbeid når det gjelder finansiering og drift. Rælingen og Skedsmo samarbeider om gravlunden, og også Lørenskog er med på krematoriedriften. Det vil si: Slik ble det tidligere presentert av Skedsmo kommunes, men vedtak i formannskapet og deretter kommunestyret i Rælingen tyder på at Skedsmo har overtatt ansvaret, og at Rælingen nå kjøper tjenester hos dem. Ifølge Lørenskog kommune er det fortsatt samarbeid om krematoriedriften. I disse dager da strenge krav gjør det dyrt å oppgradere krematorier, og mange av dem nedlegges, er dette det eneste krematoriet i drift på Romerike.

Gravlunden ble tatt i bruk i 1901, og et kapell ble oppført i 1903. Dette var i bruk til utpå 1950-tallet, da nytt kapell med krematorium ble tegnet av Jan Inge Hovig og innviet den 29. oktober 1958. Dette er bygget med Store kapell, som har 200 sitteplasser, mens et nytt bygg med et kapell med 50 sitteplasser stod klart i 1990. Begge kapellene har livssynsnøytral utsmykking.

Antall kremasjoner sies å ligge på drøyt 500 i året, og det kremeres også for nabokommunene. Krematoriet ble oppgradert i 2006 ved arkitektselskapet Arkitektene. Mens det skjedde, ble likene transportert til Bærum for kremasjon, noe som vakte reaksjoner. Senere er krematoriet på Gjøvik, der naboer har vært svært skeptiske til krematoriet, oppgradert med samme type krematorieovn. På Strømmen er det ikke samme skepsis. Da undertegnede fotograferte bildene her, ble fasadene pusset opp.

Utenfor bygningene er en skulpturgruppe av Arnold Haukeland. I mai 2010 ble det avduket et minnesmerke for dødfødte barn. Dette vakte umiddelbart reaksjoner fordi det har en tekst som nevner Gud.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Tårn foran lille kapell

Foran kapellene

Inngang til anlegget

Grønne omgivelser

Kapellet bak trærne

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistmenighet ble stiftet i 1899 og sies å være den kristne organisasjon som kan vise til lengst sammenhengende virksomhet i Lillestrøm. Det står mer om menigheten på dens nettsted, og Wikipedia har en artikkel om metodismen.

Annonse