Viser arkivet for stikkord sistranda

Sletta kirke

Sletta ligger noen kilometer nord for kommunesenteret SistrandaFrøya. Kirkestedet går tilbake til 1700-tallet, da den kirken som tidligere hadde stått på Sula, ble flyttet hit. Kirken ble innviet etter nyoppførelsen den 4. september 1755 av biskop Frederik Nannestad etter at vedtaket om flytting var gjort så tidlig som i 1740. Den ble etter en stund ansett for å være for liten, og ny og større kirke tegnet av Henrik Nissen ble innviet på stedet den 30. september 1880 av biskop Andreas Grimelund. Denne kirken (avbildet på denne siden) var med sine nærmere tusen sitteplasser en av landets største trekirker, men den brant ned til grunnen den 8. juni 1984 — visstnok i løpet av en time. Kirken skal i likhet med Hallaren kirke ha hatt en altertavle med korsfestelsesmotiv malt av Waldemar Wilberg.

Etter brannen diskuterte man både kirketype og tomt for gjenoppføringen. Blant seks forslag til tomt var en ved siden av Herredshuset i Sistranda. Det gamle kirkestedet ble imidlertid beholdt, og ny kirke ble tegnet av Odd Østbye og innviet den 21. oktober 1990 av biskop Kristen Kyrre Bremer. Det er en moderne arbeidskirke. Selve kirkerommet er adskilt fra menighetssalen med skyvedører og kan utvides til 450 plasser ved behov. Innholdet er skildret hos Orkdalsmenighetene, som også har enkelte interiørbilder. Også på Kirkesøk er det interiørbilder.

Altertavlen har et krusifiks av Johan Rokkones fra 1992 som er modellert på tidligere Frøya-krusifikser. Prekestolen i betong og stein er utformet av arkitekten. Døpefonten, i tre, er fra 1881. Orgel og kirkeklokke er på alder med kirken. Orgelet har 20 stemmer og er bygget av Gunnar Fabricius Husted, mens kirkeklokken kommer fra Olsen Nauen.

Kirken kalles Nord-Frøya kirke på enkelte kart, i motsetning til Hallaren kirke, som er på Sør-Frøya. Det er kirkegård på stedet. Den som vil søke i kirkebøker, kan gjøre det herfra.

Kilder og videre lesning:

Frøyas gravplasser

Frøya kommune består av øya med samme navn samt ca. 5400 bebodde og ubebodde øyer av mindre størrelse spredt over et relativt stort område. Veinettet gjør det i dag lett å ferdes over selve Frøya, og et tunnelsystem forbinder Frøya med Hitra og fastlandet innenfor. Motoriserte båter gjør det dessuten overkommelig å ferdes mellom øyene. Men slik har det ikke alltid vært.

I gamle dager kunne det være svært problematisk å frakte de døde til vigslede gravplasser ved kirkene. Derfor er det anlagt en rekke gravplasser rundt omkring, hvorav ikke alle brukes i særlig grad i dag. Mange av gravplassene ligger nær sjøen fordi man i gamle dager rodde for å komme dit. Dette er ikke alltid uproblematisk.

Wikipedia nevner følgende gravplasser i Frøya kommune:

  • Håvika (sørvest på Frøya)

  • Kveldsro (ved Titran)
  • Lok(k)nes(sa) (sør på Frøya; har visstnok vanskelig vinteradkomst)
  • Nordhammarvik eller Nordhammervik (sørøst på Frøya)
  • Sauøy (et stykke uti Norskehavet)
  • Setervollen gamle
  • Setervollen nye
  • Sistranda (nær kommunesenteret, øst på Frøya)
  • Værøy (et stykke uti Norskehavet)
  • Vågan (ikke langt fra Titran)

Bildene her er fra Setervollen gamle kirkegård, som også er markert på kartet. Selve kirkegården er inngjerdet med nettinggjerde, og det er et enkelt redskapshus med kors på taket, men ikke noe seremonibygg. Taket på redskapshuset er noe skadet. Setervollen nye kirkegård ligger litt lenger oppi bakken.

I våre dager har man ikke behov for alle disse gravplassene, og foruten tidevannsproblemer kan det være andre problemer knyttet til dem, så som vanskelig adkomst, sikkerhetsproblemer og manglende muligheter for utvidelse. En rapport i forbindelse med bispevisitasen i 2000 konkluderte med at noen av gravplassene burde nedlegges, og i en orientering fra februar 2009 foreslår kommunen å nedlegge fem av gravplassene: Håvika, Lokknes, Vågan, Sistranda og Værøy. Resultatet etter behandling av saken ser ut til å bli at bare Sistranda nedlegges i første omgang, mens Lokknes tas ut av vanlig bruk (ingen nye gravlegginger), Værøy opprettholdes så lenge det er interesse for det, og Håvika og Vågan opprettholdes som før (med et lite forbehold når det gjelder førstnevnte). Lokalavisen rapporterer om folks reaksjoner på nedleggelsen.

Annonse