Viser arkivet for stikkord sel, indremisjonsforening

Effata bedehus (Eidsvoll)

Bedehuset Effata («Lukk deg opp» på arameisk) ligger ved krysset mellom fylkesvei 177 (tidligere riksvei 177) og Sandergutua. Vi befinner oss i Eidsvoll kommune, på østsiden av Vorma. Tomt til bedehuset ble gitt av Kristoffer og Inga Sanner, og bedehuset ble oppført for Habberstad indremisjonsforening takket være frivillige gaver og dugnadsinnsats. Huset er maskinlaftet og ble innviet den 14. september 1902. Det ble restaurert over en periode rundt 1950. Da ble det innredet en leilighet i 2. etasje mot nord, der det hadde vært galleri, og takhimlingen ble senket noe i salen. Det inngangspartiet som nå er i høyrekant av bygget, var opprinnelig midt på, men ble flyttet på denne tiden. Også på 1960-tallet var det restaureringsarbeider.

Indremisjonsforeniningen var blitt stiftet i 1898, men ble nedlagt rundt 1960-61. Siden ser det ut til at huset har vært drevet av skiftende stiftelser / foreninger med et par omorganiseringer.

Bedehuset var svært mye brukt til møtevirksomhet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Siden har det stilnet av noe, men huset fungerer visstnok fortsatt som et slags reservelokale for Langset kirke. Rundt 1950-51 ble det brukt som skolelokale mens Habberstad skole ble pusset opp. I dag ser det i tillegg til vanlig gudstjeneste-/møtevirksomhet ut til å være enkelte faste, tradisjonelle arrangementer, jubileer osv. Ellers later det til at vår tids pilegrimer gjerne legger veien innom her (se f.eks. her), og huset har også vært brukt til plateinnspilling.

Kilder og videre lesning:

  • Gunner Ljødal: Langset kirke i Eidsvoll 1859-2009 (Langset menighet, 2009), s. 127-156

  • Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll kommune (tatt av nettet; fastslår at huset er maskinlaftet)

Rossbu kapell

Rossbu kapell ved Høvringen er et privateid kapell som ble oppført av Alf Christian Rossow og innviet den 19. september 1999. Aftenposten har et intervju med kapellbyggeren der det fortelles litt om bygget og bakgrunnen for det.

Kapellet er en langkirke med rektangulært skip (relativt bredt i forhold til lengden), et lite kor og ditto våpenhus / bislag samt støpul og portal. Det ser ut til å betjenes av prestene i Sel, og det er visstnok to faste messer i året: til påske og olsok. Ellers forekommer messer også til nyttår og om sommeren, og vielser og dåp finner sted iblant, etter det som er å lese. Brukerne ser ut til å være gjester ved nærliggende Putten seter og annet fjellfolk.

Det finnes varierende anslag for antall sitteplasser. Sel kommune opererer med 40, Putten seter med 50, og kapelleieren selv sier ifølge avisen at det har vært 90, «men da satt vi på fanget til hverandre.» Kapellet er også kort omtalt hos kirken i Sel, som har et par interiørbilder.

Høvringen fjellalter

I Gudbrandsdalen og andre steder finnes det en rekke fjellkirker eller fjellkapeller, ofte bygget på privat initiativ, men med gudstjenester ved prester i Den norske kirke. Ved Høvringen ble det i september 2010 innviet en annen variant: et alter i friluft som går under betegnelsen Høvringen fjellalter. Begivenheten er skildret hos Sel kirkelige fellesråd (se også kirkebladet, og det er gjengitt flere bilder her). Vigslingen ble foretatt av av biskopen med flere prester til stede.

Alteret er tydeligvis av lokal skifter, og det er formgitt og fremstilt av den lokale kunstneren Paul Brun. En døpefont ser ut til å være integrert i alteret. Ifølge reportasjene ble Kåre Glosli innsatt som fjellprest ved vigslingen, uten at undertegene kjenner nærmere til stedets gudstjenesteordning. Fjellpresten er portrettert på side 17 i denne utgaven av kirkebladet.

I kirkebladet fortelles det at fjellalteret har sin bakgrunn i en pengegave på 100 000 kroner fra daværende prost Nils Berg i 1975 til et grunnfond med sikte på oppførelse av en fjellkirke. Det har ikke lyktes å fullfinansiere en slik kirke, og midlene er omdisponert til et friluftsalter i stedet. Det rapporteres at noe arbeid gjenstår ved anlegget, et inntrykk undertegnede fikk bekreftet ved besøk på stedet.

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm ved Roverud samfunnshus.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Eben Eser Otta

Eben Eser på Otta er vel i utgangspunktet et bedehus som eies av Otta Normisjon (tidligere Otta Indremisjon, grunnlagt som Sel Indremisjonsforening i 1903). Huset ble innviet i 1961, etter at det tidligere huset ble skadet under krigen.

Foruten at Normisjon har egne aktiviteter her (f.eks. barnegospel), er det også andre kirkelige arrangementer, så som katolske messer. Ellers leies første etasje ut til Frivillighetssentralen ved Sel kommune. Tidligere var huset mye utleid til skolebruk.

Det står mer om husets historie her.

Otta bykirke

Sel kirkelige fellesråd holder til i Storgata 21 på Otta. Her holder adminstrasjonen for kirkens virksomhet til, men det er også innredet et kirkerom som går under betegnelsen Bykirken eller Otta bykirke. I februar 2010 meldte lokalavisen GD at kirkerommet var tatt i bruk til vielse. Også kirken i Sel har en reportasje om det. Det sies at omfanget er begrenset: Stedet har bare plass til 40-50 gjester.

Huset ser ut til å være et tidligere bankbygg, og det meldes på Origo også om andre aktiviteter der, som katolsk messe og barnegospelkor.

Betel Heidal

Heidals pinsemenighet holder til i dette huset. Menigheten teller ifølge Pinsebeveglesens nettsted 43 medlemmer og 50 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Ifølge Sel kommune har bygget ca. 90 plasser i salen, som har en sceneplattform på ca. 30 kvadratmeter, og bygget omfatter ellers kjøkken og garderobe.

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Sel baptistkirke

Baptistmenigheten på Otta ble grunnlagt 16. februar 1889. Den hadde da 19 medlemmer, men tallet steg til 95 i løpet av fem år.

I 1899 kjøpte menigheten ett mål tomt til bedehus på Otta. Bedehuset ble tatt i bruk i 1902, og tomten er siden delt. Bygget er en tømmerbygning som stod vest for Otta. Den ble påbygget en etasje som klargjøring for sin nye bruk. I tillegg leies underetasjen i dag ut til butikkvirksomheter. Menigheten har i dag rundt 50 medlemmer, ifølge et portrettintervju i lokalavisen GD, mens menigheten selv opererer med tallet 19 på sitt nettsted. Det står mer om menighetens virksomhet i nevnte portrettintervju med pastoren.

Baptistkirken i Norge har hjemmeside her og informasjonsnettsted her. Det finnes dessuten en artikkel om baptismen i Wikipdeda.

Kilder og videre lesning:

  • GD 24. desember 2009, s. 34-35

  • Menighetens nettsted
  • Steinar Botten: «Sel Baptistmenighet», i Otta gjennom 100 år 1896-1996 (Sel historielag, 1996), s. 231-234

Sjoa kapell

Opprinnelig hørte tettstedet Sjoa til Fron, men i 1965 ble det overført til Sel kommune, og sognemessig ble det overført fra Kvam til Sel. Det ble arbeidet for kapell på Sjoa fra 1930-tallet, da innenfor Kvam sogn. Arbeidet pågikk over flere tiår og gjennom flere komiteer. I 1947 ble det kjøpt en kirketomt som siden ble utvidet, og orgel ble også innkjøpt. Tegninger fra Wilhelm Swensen forelå i 1963, men ved kommuneoverføringen må nok disse planene ha blitt forlatt, og det tok enda en god stund før det kom kapell på Sjoa.

Da prosessen kom i gang igjen, kastet man øynene på godshuset på Sjoa stasjon, som ikke lenger trengtes der. Det var i sin tid tegnet av Paul Due og oppført i 1896, og det har en to (eller halvannen) etasjers del som vi gjenkjenner som den serieproduserte typen for Hamar-Selbanen (nå en del av det vi kaller Dovrebanen). Det kan se ut til at bygget allerede før flyttingen hadde den laftede enetasjes tverrfløyen som står vinkelrett på nevnte serieproduserte hus, jf. dette bildet.

Dette ble gjenoppført på kapelltomten i 1977-78 under ledelse av Jon Rukin, som gjerne krediteres som kapellarkitekt (avbildet her etter at grunnmuren var fullført). Etter flyttingen fikk enetasjesdelen et lite tillegg (formodentlig i bindingsverk), og toetasjersdelen fikk en slags takrytter med kors på. Ved gjenoppføringen ble det utført mye dugnadsarbeid, og i forbindelse med kapellet nevnes gjerne mottoet «fra godshus til gudshus».

Sjoa kapell ble innviet av biskopen den 17. desember 1978. Det ligger i et boligområde på Sjoa og har 70 sitteplasser. I kapellet inngår bl.a. sakristi, lager og kjøkken. Altertavlen er et applikert teppe laget av Randi Hatle som forestiller den oppstandne Kristus.

Det er ikke kirkegård her. Kirkebladet for Sel kan leses på fellesrådets nettsted

Kilder:

  • Per Fredriksen, Ola O. Røssum og Tor Ove Teigen (red.): Kvam kyrkje 50 år 1952-2002 (Kvam sokneråd, 2002), s. 102-103

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 605
  • Sjoahistorie om bl.a. godshuset
  • Sjoahistorie (en rekke bilder av kapellet, også under byggeprosessen, og avisutklipp)
  • Sel kirkelige fellesråd

Nord-Sel kirke

Nord-Sel kirke er en laftet langkirke som ble innviet i 1932 (mens vi finner årstallet 1931 i vindfløyen). Kirken ble tegnet av Knut Villa, som ellers har oppført Skåbu kirke og Heidal kirke (den nye, fra 1937-41, som er en kopi av den gamle som brant). Skipet er rektangulært og har takrytter over inngangen i sørøst, koret er rett avsluttet, og det er sakristi til side (sørvest) for koret. Det er et våpenhus / bislag ved inngangen. Våren 2010 ble det meldt at det skulle gjøres interiørmessige endringer i kirken for å få bedre plass i koret. Det må vel antas at arbeidene er fullført nå. Kirken har 120 sitteplasser.

Altertavlen er datert 1681 og var i sin tid å finne i kirken ved Romundgard (forgjengeren til Sel kirke), som er like over veien. Tavlen viser blant annet nattverden, korsfestelsen, den triumferende Kristus og figurer av Moses og Aron. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu, og klebersteinsdøpefonten er fra 1932. Kirken har et mekanisk orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

På kirkegården er det et eget felt med 31 allierte krigsgraver (Commonwealth War Graves) fra den annen verdenskrig samt et minnesmerke.

Ved inngangen til kirkegården er det en statue av Kristin Lavransdatter, som jo er en litterær skikkelse. Den er laget av Kari Rolfsen og er en gave fra Aschehoug forlag. Ikke langt unna kirken er Jørundgard Middelaldersenter (hjemmeside her), som ble oppført til filmatiseringen, og som bl.a. omfatter en stavkirkekopi.

Det var bispevisitas i Sel i februar 2011. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Med kirkegård

Krigskirkegård

Gravstein på krigskirkegården

Annonse