Viser arkivet for stikkord sandar

Orelund kapell og gravlund

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble det oppført et nytt kapell — Orelund kapell — til erstatning for Nybo kapell. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. Kapellet er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn.

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet på allehelgensaften i 2001. Se også disse betraktningene over orgelet.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Kilder og videre lesning:

Nybo kapell og gravlund

Nybo kapell og gravlund har i årtier vært åsted for begravelser i Sandar sogn, i og med at kirkegården rundt Sandar kirke for lengst er full. Et dokument hos Sandefjord kommune kan tolkes slik at gravlunden ble tatt i bruk i 1972, men det er også mulig det det siktes til bestemte felt på den. Internett røper ikke så mye om når gravkapellet ble oppført, hvem som tegnet det, eller hva som er å finne i det. Etterhvert er imidlertid gravlunden — som vel kan kalles Sandefjords hovedkirkegård, og som betjener hele kommunen — betydelig utvidet mot nordøst. I 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Veien som førte fra Sandar kirke (og sentrum) til gravlunden, gikk tidligere over en planovergang der togene måtte tute. Per 2012 er imidlertid veien lagt i undergang under jernbanen.

Kilder og videre lesning:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag

Olavskapellet (Sandefjord)

Sandar menighetshus i Bjerggata 56 i Sandefjord er oppført etter tegninger av Håkon Rud. I tilknytning til det er et lite kapell som omtales som Olavskapellet eller Olavs kapell. Det skal være oppført etter ønske (og finansiering) fra Lars Christensen i 1962, og det har 70 sitteplasser.

Utenpå bygningen ser vi et relieff av Hellig-Olav til hest. Det er laget av Ragnhild Butenschøn i 1964. Klebersteinsrammen rundt inngangsdøren viser bibelmotiver og er laget av Finn-Henrik Bodvin. På utsiden finner vi gammeltestamentlige motiver, på innsiden nytestamentlige.

Kapellet sies i kirkeleksikonet å ha galleri. Det sentrale inventaret er på alder med kapellet. Alterbildet er laget av Hugo Lous Mohr. Det dekker hele fondveggen og viser livets tre. Både lesepult og døpefont er av smijern og er laget av Kunstsmia. Orgelet er fra Jørgensen.

Det ser ut til at kapellet brukes av den lokale døvemenigheten.

Hovedkilder:

  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 10-12

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 556

Haug kirke (Hokksund)

Haug har vært hovedkirke i Eiker siden 1100-tallet. I middelalderen var kirken viet til Peter og Paulus. En trekirke fra første halvdel av 1100-tallet ble avløst av en steinkirke på begynnelsen av 1200-tallet. Noen elementer fra denne kirken er fortsatt å finne i dagens kirke. Middelalderkirken brant etter et lynnedslag i 1818. Deretter ble den satt i stand igjen, og det finnes tegninger utført av arkitekten Henrik Thrap-Meyer som dokumenterer middelalderkirken.

Kirken ble kommunal eiendom i 1856. I 1858 fikk Wilhelm Hanstein i oppdrag å komme med forslag til utvidelse av kirken, som var blitt for liten. I 1861 begynte man å bygge nytt kor og reparere skipets murer, men endte opp med å rive også sistnevnte, som var i svært dårlig stand. Nytt skip og kor ble altså oppført, denne gangen med 60-80 cm tykke teglvegger istedenfor ca. 2 m tykke steinmurer. Senere ble kirken omfattende reparert og ominnredet i 1961-62 under ledelse av Arnstein Arneberg, samtidig som det ble gjennomført arkeologiske utgravninger under ledelse av Kjeld Magnussen. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Haug kirke er altså en langkirke i pusset tegl med et ganske massivt steintårn. Skipet er rektangulært og har gallerier, og koret er rett avsluttet. I korets østre forlengelse er et sakristi, og inntil tårnets nordmur finner vi familien Cappelens gravkapell fra 1771. Kirken har rundt 300 sitteplasser og ligger på prestegårdens grunn, sørvest for Hokksund sentrum.

Dagens interiør stammer fra 1962, men den som vil vite hvordan kirken så ut inni før dette, kan lese om dette i bokverket «Norges kirker» (oppslaget om Haug kirke var tidligere også å finne hos NIKU, men nettstedet er under omlegging). Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang av det sentrale inventaret. Altertavlens korsfestelsesbilde ble malt i 1838 av Peter Petersen i Sandefjord i kopi etter altertavlen i Sandar kirke. Sør-Fron. Prekestolen er tønneformet med åttekantet grunnflate. Den har fem brede og to smale fag (samt to smale inn mot muren) med enkle fyllinger uten figurer. Den åttekantede himlingen er fra 1962.

En døpefont i kleberstein fra (sannsynligvis) 1300-tallet ble sterkt skadet i brannen, men er etter noe om og men reparert og plassert i tårnfoten. Den stod tidligere i et dåpshus. En annen klebersteinsdøpefont er trolig anskaffet etter brannen. Den er åttekantet og nærmeste kalkformet, men med relativt grunn kum og karakteristisk riflet fot.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et par sølvlysestaker som ble gitt i gave i 1632, en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717.

Kirken hadde lenge et 13 stemmers Eriksen og Svendsen-orgel fra 1860. Etter lang tids pengeinnsamling ble det i 2004 installert et 22 stemmers Ahrend-orgel. Dette orgelet er åpenbart velansett og brukes til konserter og festivaler.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger og strekker seg nordvestover fra kirken på den andre siden av Kirkeveien. Den har en rikholdig samling av gamle gravminner i stein og støpejern. På den sørlige kirkeveggen er det en minneplakett over et par eidsvollsmenn, og vest for kirken er et krigsminnesmerke.

Prestegården fra 1700-tallet ble revet og ny prestegård oppført i 1902. I januar 1932 brant låven ned til grunnen, og ny låve ble oppført på den andre siden av veien. Området er avbildet på noen gamle postkort. Dagens prestebolig er like bak parkeringsplassen.

I juni 2010 var det forsøk på brannstiftelse ved kirken. I august samme år ble en redskapsbod nedbrent. I september 2010 var det bispevisitas i Øvre Eiker.

Kilder og videre lesning:

Familien Cappelens gravkapell

Kirkegård

Gravminner

Minneplakett over eidsvollsmenn

Krigsminnesmerke

Krigsminnesmerke

Bårehus?

Prestebolig

Annonse