Viser arkivet for stikkord sørodal

Galterud metodistkirke

På Galterud finnes en nedlagt metodistkirke. Undertegnede kjenner ikke menighetens historie, men merker seg at aktiviteter i kirken tidligere ble kunngjort her på Origo, og at det har vært speidervirksomhet knyttet til kirken. Som det fremgår av oppslaget i Glomdalen, er det tidligere kirkebygget nå i privat eie, men det er få spor på nettet etter virksomhet der utover det omtalte møtet høsten 2012.

Ullern kirke (Sør-Odal)

Ut fra stedsnavnet er det nærliggende å anta at det har vært kultsted her siden hedensk tid, og det sies å ha vært kirke på stedet siden 1100-tallet. I katolsk tid stod en trekirke viet til Olav den hellige noe nærmere Glomma. Nåværende kirke skal være den fjerde eller femte i rekken. Man kommer til den ved å svinge av fra E16 (tidligere: riksvei 2) ved Ullernlåven.

Ullern (eller Ulleren) kirke ble, i likhet med svært mange andre norske kirker, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og byggmestre var Halvor Christoffersen og Marcus Moss. Vi snakker om en nygotisk langkirke i teglstein fra 1868 med 250 sitteplasser. Kirken ble restaurert og noe ombygget innvendig i 1951 (formodentlig etter planer fra før krigen av arkitektfirmaet Piene og Hugo Friis Zahl og med Finn Krafft som konsulent, slik det antydes i jubileumsheftet). Ved den anledning ble gammelt inventar fra tidligere kirker funnet bortstablet: altertavle fra 1678, prekestol og døpefont fra 1680. Det ble satt i stand og plassert i kirken. Senere er det også funnet en enda eldre altertavle.

Denne kirken ble kjent blant utenbygdsfolk da det oppstod problemer under flommen i 1995. Grunnen var svært vasstrukken, og kirken begynte å tippe. Det foregikk et hektisk redningsarbeid med store mannskaper som la sandsekker i området rundt kirken. Den står der ennå, og det sies at mye av interiøret tilbakeført til sin opprinnelige form etter flommen. Formodentlig betyr det at de nygotiske inventargjenstandene kom på plass igjen, slik de er nå, mens de eldre gjenstandene ble satt på utstilling, men ikke hovedplass.

Innerveggene ser ut til å være pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen, som kirken fikk i 1882, har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Erling Hoff etter alterbildet i Årnes kirke. De to eldre altertavlene henger på hver sin langvenn i skipet nær koret: den fra 1678 på sørveggen og den eldste på nordveggen.

Prekestolen er i skipets nordøstre hjørne og ha oppgang fra sakristidøren. I tillegg finnes altså en fra 1680. Døpefonten står i koret.

Kirken fikk nytt orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1982. Kirkeklokkene ble støpt av Anders Skierbak i Elverum i 1855. Kirken har også en rekke andre malerier, og under orgelgallerier henger presteportretter.

Det finnes enkelte interiørbilder hos Kirkenorge.no og Kirkesøk.

Kirken er omgitt av kirkegården, og en allé fører fra parkeringsplassen til vestinngangen. Utenfor koret øst for kirken er et krigsminnesmerke med navnene på tre krigsofre (innviet 1. september 1941). Et bårehus tegnet av Hugo Friis Zahl ble oppført på parkeringsplassen i 1962. Det er siden utvidet sørover og ser nå ut til å fungere som kombinert bårehus og servicebygg. Huset er hovedsakelig i tegl, med tre i gavlene, og en liten takrytter pynter opp på mønet.

Kilder og videre lesning:

Kirkegårdsport

Om vinteren

Mot vestinngangen

Koret i østenden

Krigsminnesmerke

Bårehus / servicebygg

Strøm kirke

Strøm er det største sognet i Sør-Odal, og Strøm kirke den største kirken. Den ligger noen kilometer øst for Skarnes, på motsatt (nordlig) side av Glomma på det som sies å være det første faste bostedet i kommunen. Her har områdets hovedkirke vært siden middelalderen, kanskje helt siden midten av 1000-tallet. I katolsk tid var kirken viet til Olav den hellige. Biskop Øystein omtaler Strøm kirke i sin jordebok fra 1300-tallet, og det samme gjør Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1597. Det er ikke helt klart hvor mange kirker det har vært før dagens, men de tidligere kirkene var av tre, og den siste skal ha blitt oppført rundt 1590 og utvidet rundt 1700.

Dagens Strøm kirke ble tegnet av H.E. Schirmer i 1853 og ble oppført i 1854-57 og innviet den 17. juli 1857. Det er en korskirke i tegl, et bygningsmateriale som ble stadig vanligere for litt større kirker etter kirkebrannen i Grue i 1822. Kirken har 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Dette er noe mindre enn før: Kirken har på det meste hatt 720 plasser. Det er tårn i vest, og koret i østre korsarm er polygonalt avsluttet. På nordsiden av koret er det prestesakristi, mens det er dåpsventerom ved inngangen i vest.

Teglveggene er upusset utvendig og pusset inne i kirken. Kirken ble omfattende restaurert i 1950-53 med Finn Krafft som konsulent, og interiøret ble noe endret i den forbindelse. Gallerier som var satt inn i nordre og søndre tverrarm ble fjernet, men orgelgalleriet i vest ble beholdt og noe forlenget. (Fra arkitektens side var orgelet tenkt plassert over våpenhuset i tårnet, der det er en høy bueåpning mot skipet.) Kirken ble restaurert også i 1991, og da undertegnede tok bilder vinteren 2009, var taket nettopp reparert.

Altertavlen fra 1892 har nygotisk innramming tegnet av Peter Lauritz Lowzow og utført av snekkermester Jens Olsen og visstnok malt av G. Klouman. Bildet ble malt av Helene Gundersen i kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. I korveggene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Finn Hansen fra 1915. På nordsiden ser vi Johannes Døperen som døper Jesus i Jordan-elven, mens vinduet på sørsiden viser Maria med Jesusbarnet og De tre vise menn.

Prekestolen er på alder med kirken, mens den åttekantede døpefonten av tre er fra ca. 1800 og overført fra tidligere kirke. Dåpsfatet av messing er fra ca. 1700. Kirken har ellers et gammelt epitafium, flere presteportretter og en Kristian III-bibel fra 1550. Annet inventar fra gamlekirken ble solgt på auksjon da den nye kirken stod klar. Mye gammelt kirkesølv ble stjålet fra kirken i september 2012, men er siden kommet til rette.

Kirkens første orgel var et 15 stemmers Hollenbach-orgel fra 1881. Det ble i 1966 avløst av et 23 stemmers orgel (2 manualer og pedal, gjenbruk av seks stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble en stund meldt om problemer med dette orgelet, og det var pengeinnsamling og forskjellige arrangementer for å få inn penger til nytt orgel. I april 2010 ble så et nytt orgel fra Ryde og Berg installert, og det ble feiret med to ukers orgelfest. Kirken er ellers kjent for å ha god akustikk og blir mye brukt til konserter.

Den eldste kirkeklokken er fra rundt 1600. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1991.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger, senest i 1974. Nær kirkegårdsporten i vest er et minnesmerke over fire krigsofre fra 1940 — tre fra aprildagene og ett fra en englandsoverfart på høsten. Det finnes også et monument over Samson Schjervheim, stifteren av Sør-Odal sanitetsforening. Ved oppkjørselen vest for kirken står et bårehus fra slutten av 1950-tallet som ble utsmykket av Kåre Tveter i 1960. Ved siden av er allmuestuen fra 2000. Strøm prestegård, hvis område kirken ligger på, er fredet. Den består av bl.a. hovedbygning fra 1818, forpakterbolig fra 1830 og stabbur fra 1791, mens et kornkammer ble flyttet til Odalstunet i 1961.

Strøm kirke feiret 150-årsjubileum i 2007. Det legges opp til at menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Oppstad kirke

Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felter av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Det finnes enkelte interiørbilder på Kirkesøk og Kirkenorge.no.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Øysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Det var bispevisitas i Sør-Odal i november 2012. Det legges opp til at menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Fra sørvest

Nesten østfra

Smått med vinduer på tårnet

Kirkegårdsport

Fra kirkegården

Opplysningsskilt

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse