Viser arkivet for stikkord sørfron

Listadkirken

Listad kirke eller Listadkirken viser til forrige inkarnasjon av hovedkirken i Fron, på Hundorp i Sør-Fron. Den lå lenger opp i lia enn dagens kirke, nærmere bestemt på Kyrkjeåkeren på oversiden av fylkesvei 405, vis-à-vis gården Nedre Listad (gnr. 59) på jord som nå tilhører Øvre Listad (gnr. 58). For en tilfeldig forbipasserende er det ingenting som skulle tyde på at det har stått kirke på stedet, men i år med flom er det ikke uvanlig at det skylles opp noen hodeskaller, slik det skjedde i 2013.

Olav den hellige skal ha bodd på Listad da han holdt ting med Dale-Gudbrand og de andre bøndene på Hundorp. Kirken er første gang omtalt i 1370, og på 1500-tallet er den omtalt som Frons hovedkirke. Det antas at denne kirken var en stavkirke som ble omfattende satt i stand i 1617, samtidig som den muligens ble utvidet til korskirke med tverrarmer («vinger»). Disse vingene er omtalt i regnskapet i 1661. I 1694 ble takets sperreverk skiftet ut, og i en omtale fra 1707 fortelles: «Denne Kircke som er af reisevercks bygning, hvis vægger inden til af huller oc infældninger var meget ille udseende, er behørigen over alt beklædt.» Ved den store auksjonen i 1723 kom kirkene på private hender, og det var hektisk byggevirksomhet i Gudbrandsdalen på 1700-tallet, med nye kirker oppført mange steder. I forbindelse med søknad om bygging av ny kirke i 1770-årene heter det: «Froens Hoved-Kirke er en gamel Reyse-Bygning, og staar paa en meget sumpig og ubeqvem Grund.» Inntrykket bekreftes av Hugo Friderich Hiorthøy, som skriver i 1785: «Froens Hoved-Kirke er en gammel Korskirke af Staver eller Reisværk, som uden Tvivl haver været bygget førend Reformationen. Den staaer strax ved Gaarden Listad, og er baade brøstfeldig og i Henseende til Menighedens Størrelse alt for liden.» Byggingen av den nye kirken kom i gang i 1786, men på grunn av Storofsen drøyde det helt til 1792 med ferdigstilling og innvielse. Gamlekirken ble så revet, og det ble holdt auksjon over den gamle kirkegården den 19. oktober 1792.

Om det ikke er så mange spor etter gamlekirken i omgivelsene, er en god del av inventaret tatt vare på. Det gjelder ikke minst prekestolen, som er i bruk i dagens Sør-Fron kirke. Den ble skåret av Lars Borg, som inngikk kontrakt om dette den 6. mai 1703 på en reise gjennom Gudbrandsdalen der han sikret seg oppdrag for en god stund fremover. Akantus er brukt som et av flere dekorative elementer i prekestolen i Vågå kirke fra 1630-tallet, men Borgs prekestol regnes som første inventargjenstand med regelrett akantusskurd i Gudbrandsdalen, så vi snakker virkelig om state of the art. I dagens kirke er prekestolen montert oppe på veggen i et prekestolalter, slik moten var ved overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Ved den anledning måtte et par sidefelt skjæres av, og oppgangen med dør og billedfelt ble brukt på annet vis.

Av andre ting som i første omgang ble overført til nykirken, var kirkeklokkene, et epitafium og et krusifiks. Sistnevnte ble trolig skåret på 1300-tallet. Det ble i 1901 sendt videre til Norsk Folkemuseum og i 1907 deponert i Oldsaksamlingen. Dette skal ha vært Kristen Listads inspirasjon da han skar krusifikser til kirkene i Sødorp, Kvam, Kvikne, Venabygd og Fåvang. Epitafiet ble sendt til Folkemuseet sammen med krusifikset. Bildet er et korsfestelsesmotiv som har mye til felles med det nåværende alterbildet i Sør-Fron kirke. Tildragelsen er skildret i Joh. 19. Til Folkemuseet kom i 1897 for øvrig en gammel gravstein i form av en klebersteinsplate fra 1637. Når det gjelder kirkeklokkene, finnes fortsatt to i dagens kirke: en liten klokke fra middelalderen og en som ble støpt i 1703. En annen klokke fra 1703 ble gitt til Kvam kirke, men ble ødelagt i brannen i 1940. Ifølge Gerhard Schøning var det i 1775 en fjerde klokke i tårnet, støpt i 1647.

Listadkirken har nok hatt flere altertavler, men den altertavlen vi kjenner til, ble skåret av Johannes Skraastad i 1676 og fant etterhvert veien til Folldal kirke, der den fremdeles befinner seg.

Døpefonten i Listadkirken var av kleberstein i to deler. Kummen befinner seg i Oldsaksamlingen, mens foten er borte. Herman Major Schirmer skrev i 1902 at kummen, som skal ha vært svært lik den i Heidal kirke, var til salgs på Listad. En skildring av Anders Sandvig fra 1907 tyder på at kummen kombinert med en fot fra Fåberg kirke stod i Fiskerkapellet. Etter at Garmo stavkirke ble flyttet til Maihaugen, ble imidlertid denne kombinasjonen byttet bort til Oldsaksamlingen mot døpefonten fra Garmo. Ifølge jubileumsboken om Sør-Fron kirke er den imidlertid feilkatalogisert ved at kummen sies å være fra Fåberg og foten fra Listad.

Det finnes gjenstander fra Listadkirken også på Maihaugen. Mest kjent er det såkalte Hundorpskrinet (se også her), som Anders Sandvig kjøpte i sin tid. Beslagene på skrinet er mye eldre enn selve skrinet og skal være laget i Frankrike tidlig på 1200-tallet. Videre finnes på Maihaugen et utskåret trerelieff som antas å være fra 1500-tallet, og som viser Kristi gravlegging. Det kan ha inngått i et alterskap, og det ble tidligere brukt på alteret i Isumkapellet. Fra Isums nabogård Skarstad fikk Sandvig tak i en dør med et felt skåret av Eirk Kolstrup som han mente kom fra Isumkapellet. Det antas imidlertid at det dreier seg om døren til sorenskriver Niels Hauritz’ pulpitur i Listadkirken.

Også andre ting fra Listadkirken ble spredt på bygda: Materialene ble solgt på auksjon, og det er f.eks. kjent at materialer fra kirken er brukt i gavlfeltet i ishuset på prestegården. Et loft på Brandrud har i andreetasjen i svalen fint dekorerte bord med blomster og planter samt menneskefigurer med vinger. Det skal dreie seg om de allegoriske figurene Pietas og Prudentia. Noen planker fra prestegården ble gitt til Maihaugen i 1960-årene og kan ses i utstillingen der. Disse har malte skyer på blå bakgrunn samt noe blomsterdekor, og det er mulig at det dreier seg om rester av korhimlingen.

Kilder og videre lesning:

Prekestolen fra Listad er i bruk i Sør-Fron kirke i dag.

Disse plankene på Maihaugen kan tenkes å stamme fra kortaket.

Espedalen fjellkirke

Espedalen fjellkirke fra 1974 ligger på Verksodden, omgitt av den nordlige delen av Espedalsvatnet, og det er en gangbro over til Gravholmen, som har vært gravplass siden 1800-tallet. På Verksodden har det vært gruvedrift flere ganger: Kobbergruve i 1665-72 og nikkelgruve (Norges første) i 1846-57, med 5-700 mann i arbeid på det meste. (Senere var det drift lenger sørøst.) Den som leter, kan se rester av dette i omgivelsene. Selve gravplassen er en skog- og lyngkledd fjellknaus som altså var gravplass også på nikkelverkets tid. Dette er markert med en minnestein like ved inngangen til kirkegården. Stemningen og omgivelsene kan nok sies å være noe annerledes enn man er vant til fra kirkegårder.

Selve fjellkirken er, som mange lignende byggverk, oppført med stor dugnadsinnsats. Den har naustform og 130 sitteplasser. Arkitekt er Bjarne Bystad Ellefsen, som ellers har tegnet bl.a. Søre Ål kirke. Han tegnet også prekestol og døpefont. Det er ingen altertavle i tradisjonell forstand, men et trekors. Orgelet (1975) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har syv stemmer. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1977.

I Helvete, litt sør for Espedalsvatnet, ligger det som skal være Nord-Europas største jettegryter, og botanikkinteresserte kan finne mange relativt uvanlige plantearter i Dritudalen, ikke langt unna.

Det var bispevisitas i Sør-Fron i mars 2012. Menighetsbladet (kyrkjebladet) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Oppland

Aulstad kirke (Gausdal)
Aurdal fjellkirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Aurdal kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Austsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Bagn kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Bakkerud gravlund, Raufoss (Vestre Toten)
Balke kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5; bårehus/servicebygg; altertavle, altertavledetalj, døpefont
Begnadalen kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Betania Vinstra (pinsemenighet; Nord-Fron)
Betel Heidal (pinsemenighet; Sel)
Betel Jevnaker (pinsemenighet; Jevnaker)
Biri kirke (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Bjølstad kapell (Sel)
Bleken stavkirke (forsvunnet; Lillehammer)
Bruflat kirke (Etnedal): 1, 2, 3
Bruvin gravlund (Øyer)
Bråstad kirke (Gjøvik)
Bykirka (baptistkirke; Lillehammer)
Bykirken Otta (Sel)
Bødalen kirkested (Gausdal)
Bøverdal kirke (Lom)
Dombås kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dovre kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Dyste kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Eben Eser Otta (Normisjon; Sel)
Eina kirke (Vestre Toten); altertavle, prekestol, orgelgalleri, takhimling, brudestoler, alterduk 1, alterduk 2; utsikt
Engehaugen kirke (Gjøvik)
Engen kloster (Østre Toten)
Enger kirke (Søndre Land)
Espedalen fjellkirke (Sør-Fron)
Evangeliesalen (pinsemenighet, Lillehammer)
Eysteinkirken (Dovre): 1, 2, 3, 4; interiør: kirkerom, kor og alter, prekestol, døpefont, billedvev, rosevindu
Filadelfia Biri (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Gjøvik (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Lena (pinsemenighet; Østre Toten)
Fiskerkapellet, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1
Fluberg kirke (Søndre Land); flere bilder: 1, 2
Follebu kirke (Gausdal)
Fåberg kirke (Lillehammer)
Fåberg menighetshus (Lillehammer)
Fåberg prestegård (Lillehammer)
Fåvang kirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3
Fåvangfjellet sportskapell (Ringebu)
Garmo kirke (Lom)
Garmo stavkirke, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Gjøvik adventkirke (Gjøvik)
Gjøvik baptistkirke (Gjøvik)
Gjøvik kapell og gravlund (Gjøvik)
Gjøvik kirke (Gjøvik); flere bilder: 1
Grinaker stavkirke (revet; Gran)
Grua kirke (Lunner); flere bilder: 1
Grymyr kirke (Gran)
Gullhaugen seter sportskapell (Ringebu)
Harestua kapell (Lunner): 1, 2
Haugner kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Hedalen stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Heensåsen kirke (Vang)
Hegge stavkirke (Øystre Slidre): 1, 2
Heidal kirke (Sel)
Hoff kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3; gravkapell
Hov kirke (Søndre Land); flere bilder: 1
Hunn kapell, krematorium og gravlund (Gjøvik)
Hunn kirke (Gjøvik)
Høre stavkirke (Vang); flere bilder: 1
Høvringen fjellalter (Sel)
Isumkapellet, Maihaugen (Lillehammer)
Jevnaker kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Jevnaker metodistkirke (Jevnaker; avvigslet); flere bilder: 1
Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård (Lillehammer)
Jørundgard, rekonstruert stavkirke (Sel); interiør
Kapp kirke (Østre Toten); flere bilder: 1
Kinn kirke (Nordre Land)
Kirkerud kirkested, Snertingdal (Gjøvik)
Kolbu kirke (Østre Toten): 1, 2, 3; vindu; inventar fra Dyste kirke; Molstad kirke (tidl. kirke)
Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)
Kvam kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Kvikne kirke (Nord-Fron): 1, 2
Landåsbygda kirke (Søndre Land)
Leirskogen kirke (Sør-Aurdal)
Leirvika gravplass (Lillehammer)
Lesja kirke (Lesja)
Lesjaskog kirke (Lesja): 1, 2
Lesjaverk kirke (Lesja)
Li kirke (forsvunnet; Gausdal)
Lidar kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Lillehammer adventkirke (Lillehammer)
Lillehammer baptistkirke (Lillehammer)
Lillehammer bykirke (baptistkirke; Lillehammer)
Lillehammer kirke (Lillehammer); flere bilder: 1
Listad kirkested, Hundorp (Sør-Fron)
Lom stavkirke (Lom); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Lomen kirke (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Lomen stavkirke (Vestre Slidre): 1, 2, 3
Lunde kirke (Nordre Land)
Lunner kirke (Lunner); flere bilder: 1
Lyskapellet på Beitostølen (privatkapell; Øystre Slidre): 1, 2, 3
Mariakirken (Gran); flere bilder: 1, 2
Mariakirken (katolsk, Lillehammer)
Mo kirkeruin (Vestre Slidre): 1, 2
Moen kirke (Gran); flere bilder: 1
Molstad kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Nes kirke (Gran)
Nikolaikirken (Gran); flere bilder: 1, 2, 3
Nordberg kirke (Skjåk): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3; kirkestue
Nord-Etnedal kirke (Etnedal): 1, 2, 3, 4
Nordlien kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3, 4; kirkerom, alterparti, prekestol, døpefont
Nordre gravlund (Lillehammer)
Nordre Ål kirke (Lillehammer)
Nord-Sel kirke (Sel); flere bilder: 1, 2, 3; kirkedør; krigskirkegård: 1, 2, 3, 4; cross of sacrifice; Kristin Lavransdatter
Nordseter fjellkirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Nordsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2
Nykirke, Snertingdal (Gjøvik)
Oppdalen kapell (Lunner); flere bilder: 1
Otta bykirke (Sel)
Randsfjord kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Raufoss baptistkirke (Vestre Toten): 1, 2
Raufoss kirke (Vestre Toten); flere bilder: 1, 2, 3
Reinli nye kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Reinli stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3
Riddervold prestegård (Gausdal)
Ringebu prestegård (Ringebu)
Ringebu stavkirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ringebu ungdomssenter (Ringebu)
Rogne kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Rossbu kapell (privatkapell; Sel)
Røisheim kapell (privatkapell; Lom)
Røn kirke (Vestre Slidre)
Røysum kapell (Gran); flere bilder: eksteriør; interiør
Saksumdal kirke (Lillehammer)
Seegård kirke, Snertingdal (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; kirkerom; altertavle: 1, 2
Sel baptistkirke, Otta (Sel)
Sel kirke, Selsverket (Sel); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Sjoa kapell (Sel)
Sjong seterkapell (Lesja)
Skei fjellkirke (Gausdal)
Skjåk kirke (Skjåk); flere bilder: 1, 2, 3
Skrautvål kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3, 4
Skute kirke (Søndre Land)
Skåbu kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1
Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Den sovjetiske krigskirkegården på Jørstadmoen (Lillehammer)
Strand kirke (Nord-Aurdal)
Svatsum kirke (Gausdal); flere bilder: 1
Sødorp kapell, Vinstra (Nord-Fron)
Sødorp kirke, Vinstra (Nord-Fron)
Søre Ål kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2, 3
Sør-Fron kirke, Hundorp (Sør-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sørum kirke (Gran)
Søsterkirkene (Gran); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Thomaskirken (Vang): 1, 2, 3, 4; interiør, informasjon
Tingelstad gamle kirke (Gran); flere bilder: 1, 2, 3; interiør
Tingelstad nye kirke (Gran)
Tingnes kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1, 2
Tisleidalen kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Torgkapellet CC (Gjøvik)
Toten frikirke, Raufoss (Vestre Toten)
Totenviken kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tretten kirke (Øyer)
Tretten gamle kirkested (Øyer)
Ulnes kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3
Vang kirke (Vang); flere bilder: 1
Vardal kirke (Gjøvik)
Venabygd fjellkapell (Ringebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Venabygd kirke (Ringebu); flere bilder: 1
Vestre Gausdal kirke (Gausdal)
Vestre Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Veståsen fjellkirke (Sør-Aurdal)
Vingrom kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Volbu kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Vølstad kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2, 3
Vågå kirke (Vågå); flere bilder: 1, 2, 3; med krigsminnesmerke; kirkerom, altertavle, prekestol, orgel
Vågå prestegård, Maihaugen (Lillehammer)
Østre Gausdal kirke (Gausdal); prestegård
Østsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Øye kirke (Vang): 1, 2
Øye stavkirke (Vang): 1, 2, 3, 4, 5
Øyer kirke (Øyer); flere bilder: 1
Øyjar kapell (Vestre Slidre)
Ål kirke (Gran)
Åmot kirke (Nordre Land)
Aas kirke (Vestre Toten)
Åsli kirkegård (Nordre Land)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Sør-Fron kirke

Etter at kirkene i Gudbrandsdalen kom over i privat eie i 1723, var det hektisk byggevirksomhet. Den gamle hovedkirken i Fron prestegjeld, den såkalte Listadkirken, begynte å skrante og lå dessuten på uegnet grunn. Det ble derfor besluttet å bygge ny hovedkirke på et nytt sted, men dette tok en god stund. Søknader ble innvilget på 1770-tallet, tomt ble klargjort på begynnelsen av 1780-tallet, og bygging kom i gang i 1786. Byggmester var Svend Aspaas. Veggene ble reist på to år, og vi finner årstallet 1787 over inngangen. Året etter ble takkonstruksjonen reist, og året 1788 står på vindfløyen på spiret. Så i 1789 kom Storofsen, den verste flommen i Gudbrandsdalens historie, med jordskred og ødeleggelser. Hus og dyrket mark måtte settes i stand igjen og kirkebygging utsettes. Kirken ble innviet den 28. mars 1792. Den ligger på Hundorp, ved det som ved byggingen het Kongsveien og var hovedvei gjennom dalen, men som nå kalles Gammelvegen.

Sør-Fron kirke er en åttekantet steinkirke i Louis XVI-stil. Det er en prektig kirke som iblant omtales som Gudbrandsdalsdomen. Bredden er noe større enn lengden, og det er 750 plasser. Det er gallerier rundt hele kirkerommet, men passasjen hindres av orgelet og prekestolsalteret. Den innvendige malingen, med kombinasjonen av lysegrå og blå samt en god del marmorering, er fra 1860, og ved restaureringer i 1950-årene ble fargebruken i kirken gjennom tidene kartlagt.

Av inventaret er prekestolen (laget av Lars Jensen Borg i 1703) overtatt fra Listadkirken. (Andre gjenstander derfra finnes forskjellige steder, f.eks. er en altertavle fra 1676 i Folldal kirke og et krusifiks i Universitetets oldsaksamling.) Noe som er ganske spesielt her, er at prekestolen er over alteret (med inngang fra galleriet), og prekestol, alter og døpefont befinner alle seg i kirkens midtakse. I 1911 kom det til en ny prekestol i tillegg til den gamle — for prester med høydeskrekk? Denne ble så fjernet på 50-tallet og erstattet med en flyttbar lesepult.

Alterbildet er malt av Frederik Petersen (sønn av Peter Kastrud) i 1797. Maleriet viser korsfestelsen på Golgata, og persongalleriet ellers er beskrevet i Joh. 19.25: «Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.» I bakgrunnen står et par romerske soldater. Motivet er brukt en rekke ganger av Petersen og andre og antas å være gjort etter et kobberstikk.

Klebersteinsdøpefonten i Listadkirken var ansett for å være for gammeldags, og det ble laget ny døpefont til kirken. Denne skal etter tradisjonen være laget av Kristen Listad, skjønt dette gjelder muligens “underdelen”, dvs. ben og fot. Den øvre delen med kummen ble nemlig byttet ut i 1915. Den var oval og litt mindre enn den nåværende, runde. Listad har også laget kongemonogrammet (til Kristian VII), som står på en bjelke høyt oppe i kirkerommet.

Orgelet er fra Marcussen & søn fra 1992. Prospektet er fra 1930. Av de tre kirkeklokkene er to overført fra den tidligere kirken: en liten middelalderklokke og en klokke støpt i 1703. Den største klokken er støpt i 1847 av Knud Andreas Sundt.

Av utsmykning ellers kan nevnes at Guds navn forekommer i forskjellige former forskjellige steder på eller i kirken. Over hovedportalen står det skrevet som IEHOVA (og under det står kongemonogrammet til Kristian VII). På en list som øvre avslutning på alterveggen står det Jahve med hebraiske tegn.

I kirkegården er det oppstilt en rekke gamle gravsteiner langs kirkegårdsmuren, og for øvrig er det en rekke gamle gravhauger fra førkristen tid i Hundorp-området, hvorav én har fått en minnestein over Olav den hellige. Prestegården ligger i skråningen over kirken, og prestegårdsseteren Kantliseter er fredet.

Det var bispevisitas i Sør-Fron i mars 2012 (se program og visitasforedrag). Menighetsbladet (kyrkjebladet) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Kåre Hosar og Arne Fauske: Sør-Fron kyrkje (Sør-Fron Sokneråd, 1992)

  • Wikipedia
  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 84-91
  • Kunsthistorie.com
  • Kirkesøk
  • Norske-kirker.net
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 33ff (om Lars Borges inventar)
Annonse