Viser arkivet for stikkord søraurdal

Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres. I dag fremstår den som en sidevei til E16, med adkomst via Nes i Ådal, og det er et vannskille mellom Hedalen og Begnadalen (som også kalles Nedre Hedalen). Likevel er Hedalen i Sør-Aurdal kommune. Kirken er omtalt første gang i 1327, men undersøkelser av treverket viser at tømmeret er felt vintrene 1161-62 og 1162-63. Dette gjelder imidlertid bare den vestre korsarmen, for kirken er som mange stavkirker blitt utvidet til korskirke. Det skjedde i 1699, og tverrarmene er laftet og har gallerier innvendig. Svalgangen rundt stavkirkedelen er beholdt, men koret ble revet ved utvidelsen. Takrytteren (som trolig er bygget av Svend Olsen Traaseth) kom til i 1738. Kirken ble ellers restaurert i 1902 under ledelse av Carl Berner. Da fikk den dagens kor til erstatning for det daværende sakristiet, og taket ble tekket med den karakteristiske grå skiferen vi ser i dag. Det hadde tidligere vært spontekket. Restaureringen ble i sin tid sterkt kritisert, blant annet av Heinrich Jürgensen, og allerede i 1908 ble stavkirkedelen restaurert på nytt. Også etter dette har det vært misnøye med tingenes tilstand.

Hvis vi betrakter vestre korsarm alene, ser vi klare likhetstrekk med Reinli stavkirke. Selve stavkirkedelen har beskjedent omfang: Stavbygget er ca. 6,2 meter langt og 5,3 meter bredt. Spor etter tak i østgavl tyder på at det gamle koret var lavere og smalere enn skipet, og en sørportal i koret er omtalt i 1665. Koret var avsluttet med apsis i øst, ifølge gamle regnskaper. Også kor og apsis var omsluttet av svalganger. En takrytter er omtalt på 1620-tallet og rapporteres i 1665 å være i dårlig stand. Det kan ha vært sidealtre på hver side av det nå forsvunnede koret, og muligens var det tønnehvelv i øst over sidealtrene.

Taksperrene i stavbygget er opprinnelige. Øverst i søndre langvegg er det lysåpninger i form av tre runde glugger som kan åpnes og lukkes. (Senere har kirken også fått konvensjonelle vinduer.) På vangeportalen i vest finner vi treskurd som plasserer kirken i Sogn-Valdres-tradisjonen, noe som ikke er så overraskende når vi vet at Valdres var orientert mot Vestlandet (og tilhørte Stavanger bispedømme) i middelalderen. Portalen er godt bevart, idet den er blitt mindre brutalt behandlet enn flere andre portaler, som er påført skader ved den obligatoriske omhengslingen etter brannen i Grue kirke i 1822. På vestportalen er det også flotte, gamle beslag på inn- og utsiden, mens selve døren av av noe nyere dato.

På alteret finner vi et stort krusifiks fra 1200-tallet som tidligere hang over korbuen. Det sies hos Stavkirke.info å ha «stort konserveringsbehov», men ifølge en rapport hos NIKU er det konservert på 2000-tallet, i likhet med altertavlen bak, et hengeskap som en gang huset den såkalte Hedalenmadonnaen. Skapet skal være fra 1200-tallet og antas å ha blitt dekorert av Hovel Gaarder rundt 1766 (skjønt kirkeleksikonet antyder at Peder Aadnes kan ha gjort det). Det skal opprinnelig ha stått i mariaalteret i nord. Bare én av opprinnelig en rekke småfigurer fra skapet er bevart. Det dreier seg om en englefigur som nå henger på veggen til venstre for alteret. Hedalenmadonnaen var medtatt etter over 700 år og ble sendt til Oldsaksamlingen på Kulturhistorisk museum for konservering og kopiering. I 1990 ble en tro kopi satt opp på nordveggen like innenfor inngangen til kirken, mens originalen ble beholdt på museet. Etter noen år i eksil ble imidlertid originalen sendt tilbake til Hedalen i 2005, mens det nå er museet som har kopien utstilt (til tross for det som påstås i en rekke omtaler av kirken). Det finnes en video om rekonstruksjonsarbeidet.

På motsatt kirkevegg fra madonnaen henger en kirkemodell med en kvinnefigur øverst. Modellen antas å ha stått som kroning på alterskapet, og boken «Våre altertavler» omtaler den som et sakramenthus der hostien ble oppbevart.

I koret finner vi ellers et relikvieskrin som er blant få noenlunne bevarte i landet og visstnok det eneste som fortsatt er å finne i en kirke. Det skal være fra 1200-tallet og har form av et kirkebygg, utført i kobbelblikk på treplater. Det har relieffbilder rundt det hele, og blant motivene er Thomas Becketts martyrium og korsfestelsen. Kirkeleksikonet omtaler også en trebåre fra 1200-tallet til bæring av relikvieskrinet.

Prekestolen skal være fra ca. 1600. Den er rosemalt senere, og igjen er det snakk om Gaarder, med Aadnes som mulig alternativ ifølge kirkeleksikonet. Døpefonten i kleberstein fra Gudbrandsdalen er fra 1100-tallet, og til den hører et kjegleformet lokk av tre som virker nærmest forsteinet.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et osculatorium (en kysseplate), og det finnes malerier fra perioden 1506-1730. Kirkesølvet er fra 1800- og 1900-tallet. Blant messehaglene er én fra 1700-tallet og én fra 1800-tallet. Det finnes også noe gammel grafitti.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1976, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Støpulen nordøst for kirken er ikke på alder med kirken, men to klokker som henger i den, skal være fra 1300-tallet. Ellers finnes det ifølge kirkeleksikonet én klokke støpt av M.K. Skjøberg i 1822, én fra 1718 og én av engelsk opprinnelse. På kirkegården er et minnesmerke over et lokalt krigsoffer og et over Syver Bruskerud (1843–1916), som utvandret til Amerika og etterlot et legat til fordel for fattige i hjembygda. Ved inngangen til kirkegården står et laftet toetasjers bygg som er kjent som Prestestugua. Her bodde presten i gamle dager når han var på besøk, og bygningen ble brukt som tinghus. I dag huser den blant annet den opprinnelige kirkedøren og gamle kirketekstiler.

Kilder og videre lesning:

Minne over legatstifter

Prestestugua

Krigsminne

Bagn kirke

Ule stavkirke nær dalbunnen ved Bagn er omtalt i en pavelig utsendings regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327. Den skal ha fått navn etter gården Ule eller Urdi, og man antar at den ble revet mot slutten av 1600-tallet, siden den ikke inngikk i kirkesalget i 1723, skjønt det kan ha vært andre grunner til dette. Beliggenheten var noe øst for dagens kirke. To portalplanker som muligens stammer fra stavkirken, befinner seg i Nationalmuseet i København. Før de ble sendt dit, skal de ha vært brukt i en bygning på gården Tronhusåsen, som ble revet rundt 1860. Selve kirkestedet er en orelund som kan besøkes den dag i dag, og det er satt opp en minnestein på stedet samt et bjerkekors.

Etter reformasjonen sognet Bagn til Reinli anneks (Aurdal var hovedkirke). I 1734 ble det søkt om å rive Reinli stavkirke og bygge ny og større kirke på Bagnsmoen til å betjene både Reinli og Bagn. Tillatelse ble gitt, men etter protester fra Reinli ble det i 1735 besluttet å la Reinlikirken stå og bygge ny kirke på Bagnsmoen. Byggmester var Sven Olsen Traaset, som omtrent samtidig ledet byggingen av Aurdal kirke. Bagn kirke ble oppført i 1735-36 og innviet den 1. november 1736. Aurdal sogn ble for øvrig delt i Nord-Aurdal og Sør-Aurdal i 1805, og da ble Bagn kirke hovedkirke i sistnevnte. Kirken ligger like utenfor tettstedet Bagn, på østsiden av elven Begna. Det var i sin tid ekserserplass like utenfor kirkegårdsmuren.

Bagn kirke er en laftet korskirke med 350 sitteplasser. Furutømmeret ble hentet fra Nord-Aurdal, da det var lite furu i Sør-Aurdal. Kirken har takrytter over krysset, og orienteringen er som vanlig fra vest til øst, med hovedinngang i vest og kor i østre korsarm. Det er sakristi øst for koret og våpenhus foran vestportalen og sørportalen.

Kirken har gjennomgått flere omfattende ombygginger og reparasjoner. I 1833 ble det gjort omfattende arbeider med det «forfærdigede Chor», sakristitilbyget i øst (også det laftet) kom til i 1840, og det var omfattende ombygging i 1897. Da ble ytterveggene bordkledd og hvitmalt, kirken fikk større vinduer, og mye av interiøret ble fornyet og malt i nye farger. Videre var det en betydelig reparasjon i 1901, og til jubileet i 1936 ville man restaurere kirken mer tilbake mot det opprnnelige. Da stod Martin og Erling Dalen fra Leirskogen for det bygningsmessige, mens Domenico Erdmann og Olav Sæther stod for fargerestaurering. Kirken fikk vinduer som lignet mer på de opprinnelige. I 1963-65 var det nok en restaurering, ledet av bygmestrene Arne T. Langedrag og Ole Mikkelsgaard og med fargerestaurering utført av konservator Arne Bakken. Kirken fikk nytt ytre panel med mørkebrun farge (dagens farge er mer brunrød), og innvendig avlutet man korgulvet og fjernet strekkfisker som var satt inn. Tømmeret er for øvrig synlig inne i kirken. Taket ble først stående uten spontekking, som kom til tidligst i 1740. I 1892 fikk det skifertekke, men det er uklart om det var det første sådanne.

Det sentrale kirkeinventaret er skåret av Johannes Ellingsen Segalstad, gausdølen som bragte akantusskruden til Valdres. Altertavlen viser nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) i midtfeltene. I nattverdsfeltet er disippelen Johannes et barn som sitter på Jesu fang. Rundt nattverden er det skulpturer av Kristus og Moses, og rundt korsfestelsen Aron og Johannes døperen. Aller øverst troner den triumferende Kristus, og på hver side står en engel. Altertavlen er muligens malt av Johan Nicolai Scavenius, som ellers blant annet har malt det som går for å være Norges største altertavle, til Nidarosdomen (senere overført til Vår Frue kirke).

Prekestolen har fem fag med akantusskurd og blomstermalerier. Den antas å være skåret av Segalstad i 1735, og Peder Aadnes antas å ha gjort malerarbeidet rundt 1776. Stolen har himling.

Også døpefonten antas å være skåret av Segalstad, og bemalingen er tillagt Aadnes. Denne døpefonten kom tilbake fra Bagn Bygdesamling i 1979, etter at den trolig var fjernet fra kirken da kirken ble overmalt. I mellomtiden ble det brukt en ny døpefont med dreid kum på rund fotsøyle.

Segalstad laget korskille av stolpeverk med akantusbekroning. Stolpeverket ble fjernet i 1858. De to løvene holder en medaljong som opprinnelig hadde Kristian VIs kongemonogram. Den fikk senere Karl Johans speilmonogram i 1830-årene, trolig utført av Aslak Olsen Lie.

Dagens orgel, på vestgalleriet, er fra 1970, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Et tidligere orgel skal være å finne på Valdres Folkemuseum. Av kirkens to klokker er den ene støpt av M.K. Skjøberg i 1821 og omstøpt av O. Olsen i 1941. Den andre er støpt av Olsen i 1898.

Tomt til kirkegård ble gitt av Tosten Olssøn Bang og Iver Siversøn Bang i 1734. Kirkegården ble uvidet i 1901 og 1941. Et kombinert bårehus og servicebygg ble oppført i kirkegårdens nordkant i 1965-66 etter tegninger av Kolbjørn Sukke. Øst for dette står et redskapshus oppført i 1980-årene. I 1825 ble det oppført en laftet støpåul i to etasjer. Denne ble senere reparert, men ble revet i 1897. I 1937 var det planer om å oppføre ny, men det ble ikke noe av. Det står ellers to bautaer på kirkebakken. Den ene er over eidsvollsmannen Hans Jacob Stabel, som også var sogneprest her, den andre til minne om «krigarane i Bagn 1808-1814». Prestegården ligger like sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 100-105 samt s. 12 og 25

  • Norges kirker

  • Wikipedia om Bagn kirke
  • Wikipedia om Ulekirken
  • Kirkesøk
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 573
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), annet bind, ennet halvbind (= bind 3), s. 239-252 (om Johannes Ellingsen Segalstad)

Reinli nye kirke

Reinli nye kirke (eller Reinli kapell) i Sør-Aurdal ble bygget som avlastning for Reinli stavkirke, blant annet fordi det var problematisk å varme opp stavkirken om vinteren. Kirken ble tegnet av Kolbjørn Sukke, oppført under byggmester Arne T. Langedrag og innviet den 26. mai 1965, etter at det var tatt i bruk allerede i 1964. Bygget er en langkirke i bindingsverk. Tømmeret kommer fra statens skoger, og lokalbefolkningen bidro med gaver og dugnadsarbeid. Kirken har rundt 150 plasser.

Kirken er orientert fra øst til vest, med inngang i øst og kor i vest. Selve kirken er i øverste etasje (første etasje), og det er en underetasje med menighetssal, bårerom og birom. Kirken har rektangulæret skip med smalere kor og sakristi på nordsiden av koret. Nær østinngangen er det en takrytter med pyramidetak, og ved inngangspartiet er det dåpsventerom på sørsiden og trappehus på nordsiden.

alterveggen er det en stor skulptur utført av Gunnar Rørhus i 1965. Den viser Jesus som velsigner de små barn. Både prekestol og døpefont er i skipet sør for koråpningen. Prekestolen har oppgang fra koret. Orgelet står på galleriet over inngangspartiet i øst og er fra 1964, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er fra O. Olsen & søn. Kirken har også et par vevde tepper.

Kirken ligger i skrått terreng som er terrassert for å gi plass til bygget, på motsatt side av en vei som går forbi Reinli stavkirke. Kirkegården ved Reinli stavkirke benyttes. Nordvest for kirken står en bauta til minne om kampene mot svenskene under Napoleonskrigene. Den ble reist i 1914.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff: Reinli kirke («Norges kirker» hos Norsk institutt for kulturminneforskning)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 575
  • Wikipedia

Sett fra stavkirken

Mot inngangen

Krigsminnesmerke

Veståsen fjellkirke

Veståsen fjellkirke — eller Veståskapellet — er en enetasjes, kvadratisk, hytteaktig kirke på Skrikkarvollen, en setervoll på overgangen mellom Valdres og Hallingdal, i Sør-Aurdal kommune. Kapellet ble tegnet av Harald Hille, og byggmester var Edvard Bergli. Orienteringen er tilnærmet fra nord til sør, og kapellet har 80 sitteplasser. Det ble innviet den 11. august 1968.

Kapellet har ingen vanlig altertavle, men det finnes et alterkors, og til side for alteret henger en billedvev av Astrid Hjelle fra 1979. Kirkeleksikonet daterer ellers inventaret til samme år som kapellet: prekestol og døpefont i tre, harmonium (fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk), alterduker og en kirkeklokke (fra Olsen Nauen). Det benyttes samme messehagler som i Bagn, og kirkeleksikonet forteller videre at funksjoner som kirketjener og vaktmester er basert på frivillig innsats, mens prest og organist hovedsakelig er som for Bagn kirke.

Et område rundt kapellet er inngjerdet med skigard satt opp i forbindelse med tiårsjubileet i 1978. Her står også en støpul og en redskapsbod. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff: Veståsen fjellkirke («Norges kirker» hos Norsk institutt for kulturminneforskning)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 575

Kapellet med hovedinngangen

Alternativ vinkel

Støpul

Port til kapellområdet

Denne veien!

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Korets vinduer har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. De viser Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus og Jesus i Emmaus. Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene. Det finnes interiørbilder hos Kunsthistorie.com og Wikipedia.

Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.

Kilder og videre lesning:

Reinli stavkirke

Reinli stavkirke omtales i NAFs veibok som yngst av stavkirkene i Valdres, antageligvis bygget ca. 1250-1300 som erstatning for en kirke som brant ned. Det kan se ut til at det har vært to kirker før dagens kirke, hvorav den første trolig ble reist ved kristningen i 1023 og den andre brant før 1300. Bokverket «Kirker i Norge» sier at årringsprøver tyder på at stavkirken er oppført på 1320-tallet. Dette er den eneste av de bevarte stavkirkene som har kor i samme bredde som skipet. Koret har også apsis, som antas å være litt nyere enn resten av bygget, skjønt enkelte detaljer i bygningshistorien synes uavklart. Kirken foruten apsis er ca. 11,5 meter ganger 5,6 meter. Det går svalgang rundt hele kirken, og det er tre portaler i svalgangen og tre i selve kirken. Takets skifertekke er fra 1800-tallet, og vi må anta at taket opprinnelig var spontekket. Spor i taket vitner om at en tidligere takrytter var kraftigere enn dagens lille slanke. Treskurden her er ganske enkel, men det er fine smijernsbeslag på vestportalen (se f.eks. her og her).

I 1734 ble det vedtatt å rive stavkirken og oppføre en felles kirke på Bagnsmoen for Reinli og Bagn (der den lokale stavkirken ble borte noen tiår tidligere). Etter protester fra Reinli ble imidlertid kirken stående, og ny kirke ble i tillegg bygget på Bagn. Den ble hovedkirke da Aurdal administrativt ble delt i to. I 1965 ble det innviet en ny kirke (omtalt som Reinli nye kirke eller Reinli kapell) rett over veien. Den avlaster stavkirken, som bare holder sommeråpent.

I kirkerommet slår det oss at stavkirken ikke har frittstående søyler og hevet midtrom, men staver i hjørnene. Det er en rekke spor (arr, om man vil) etter tidligere ominnredninger. For eksempel kan man se at det har vært en skillevegg mellom skip og kor. Det er dessuten spor etter nisjer i mellomstavene. Kanskje var det en gang altre på hver side av korskillet. Vinduene over svalgangen er fra 1880-årene.

Kirkeinteriøret har gjennomgått tre relativt grundige hamskifter de siste drøyt 150 år, nærmere bestemt på slutten av 1850-tallet, i 1884-85 og på 1970-tallet. Ved sistnevnte anledning ble det gjort om på mye av 1880-tallets restaurering, og interiøret ble tilbakeført mot det antatt opprinnelige. Dette inkluderte fjerning av gallerier som var satt inn. Istedenfor kirkebenker har kirken nå jærstoler. Antallet sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 64. Det finnes, bemerkelsesverdig nok, ikke elektrisk lys eller oppvarming i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300, men dørene er borte og skapet har bilder som er malt på 1920-tallet (av en kunstmaler Siwerts hvis fornavn ikke nevnes). Motivet i det store sentralbildet er himmelfarten, mens de to bildene til venstre viser Aron med røkelseskar (nederst) og Moses med lovtavlene. På høyre side ser vi korsfestelsen og Bergprekenen. I likhet med Hedalen stavkirke har Reinli en kirkemodell som antas å ha bekronet det helgenskapet som brukes som altertavle. Den befinner seg nå i Oldsaksamlingen.

Prekestolen antas å være snekret rundt 1700, da den opptrer i regnskapet. Rosemalingen er yngre. Den antas å være utført av Hovel Gaarder rundt 1766, da han også gjorde arbeid i Hedalen stavkirke. (Tidligere antok man at Peder Aadnes stod bak rosemalingen.) En eldre muntlig tradisjon forteller at det tidligere også var en annen og mindre prekestol i kirken som ble gitt bort i 1880-årene.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200, trolig av stein fra Gudbrandsdalen. Foten er imidlertid av nyere dato, laget etter modell av døpefontsokkelen i Lomen stavkirke.

Tolv innvielseskors (i form av greske kors) er malt i tjære på veggen. På veggen til høyre for alteret henger et krusifiks som antas å være fra 1600- eller 1700-tallet, men utført med et middelalderkrusifiks som forbilde.

Orgelet er uvanlig nok plassert i apsis bak alteret. Det er gammelt — opprinnelig fra 1808. Orgel med prospekt (utført av Aslak O. Lie fra Reinli) ble overtatt fra Bagn kirke da den fikk nytt i 1879. Orgelet antas å være bygget av Gulbrand Amundsen Klætte (ca. 1757-1850) fra Vardal (ifølge Leif Anker i «Kirker i Norge»). Det ble restaurert av Ernst Junker med uskifting av ganske mange piper og gjeninnviet i juli 1979.

Kunsthistorie.com har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegården ligger i ganske bratt terreng og er noe terrassert. Ved inngangen til kirkegården mot vestportalen står en kombinert støpul og portalhus. Her henger tre klokker: én fra 1888 (gitt av reinlinger utvandret til Amerika), én fra 1641 og én fra middelalderen. På kirkegården står en gammel gapestokk. Like utenfor kirkegården, mot parkeringsplassen, er et servicebygg der man får kjøpt billetter til kirken, som er åpen for turister om sommeren. For øvrig holder St. Thomas kapelldistrikt katolsk messe her en gang iblant. Ifølge lokal tradisjon skal det tidligere ha vært prestegård på Vesterheim, få hundre meter vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Oppland

Aulstad kirke (Gausdal)
Aurdal fjellkirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Aurdal kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Austsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Bagn kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Bakkerud gravlund, Raufoss (Vestre Toten)
Balke kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5; bårehus/servicebygg; altertavle, altertavledetalj, døpefont
Begnadalen kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Betania Vinstra (pinsemenighet; Nord-Fron)
Betel Heidal (pinsemenighet; Sel)
Betel Jevnaker (pinsemenighet; Jevnaker)
Biri kirke (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Bjølstad kapell (Sel)
Bleken stavkirke (forsvunnet; Lillehammer)
Bruflat kirke (Etnedal): 1, 2, 3
Bruvin gravlund (Øyer)
Bråstad kirke (Gjøvik)
Bykirka (baptistkirke; Lillehammer)
Bykirken Otta (Sel)
Bødalen kirkested (Gausdal)
Bøverdal kirke (Lom)
Dombås kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dovre kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Dyste kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Eben Eser Otta (Normisjon; Sel)
Eina kirke (Vestre Toten); altertavle, prekestol, orgelgalleri, takhimling, brudestoler, alterduk 1, alterduk 2; utsikt
Engehaugen kirke (Gjøvik)
Engen kloster (Østre Toten)
Enger kirke (Søndre Land)
Espedalen fjellkirke (Sør-Fron)
Evangeliesalen (pinsemenighet, Lillehammer)
Eysteinkirken (Dovre): 1, 2, 3, 4; interiør: kirkerom, kor og alter, prekestol, døpefont, billedvev, rosevindu
Filadelfia Biri (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Gjøvik (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Lena (pinsemenighet; Østre Toten)
Fiskerkapellet, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1
Fluberg kirke (Søndre Land); flere bilder: 1, 2
Follebu kirke (Gausdal)
Fåberg kirke (Lillehammer)
Fåberg menighetshus (Lillehammer)
Fåberg prestegård (Lillehammer)
Fåvang kirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3
Fåvangfjellet sportskapell (Ringebu)
Garmo kirke (Lom)
Garmo stavkirke, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Gjøvik adventkirke (Gjøvik)
Gjøvik baptistkirke (Gjøvik)
Gjøvik kapell og gravlund (Gjøvik)
Gjøvik kirke (Gjøvik); flere bilder: 1
Grinaker stavkirke (revet; Gran)
Grua kirke (Lunner); flere bilder: 1
Grymyr kirke (Gran)
Gullhaugen seter sportskapell (Ringebu)
Harestua kapell (Lunner): 1, 2
Haugner kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Hedalen stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Heensåsen kirke (Vang)
Hegge stavkirke (Øystre Slidre): 1, 2
Heidal kirke (Sel)
Hoff kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3; gravkapell
Hov kirke (Søndre Land); flere bilder: 1
Hunn kapell, krematorium og gravlund (Gjøvik)
Hunn kirke (Gjøvik)
Høre stavkirke (Vang); flere bilder: 1
Høvringen fjellalter (Sel)
Isumkapellet, Maihaugen (Lillehammer)
Jevnaker kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Jevnaker metodistkirke (Jevnaker; avvigslet); flere bilder: 1
Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård (Lillehammer)
Jørundgard, rekonstruert stavkirke (Sel); interiør
Kapp kirke (Østre Toten); flere bilder: 1
Kinn kirke (Nordre Land)
Kirkerud kirkested, Snertingdal (Gjøvik)
Kolbu kirke (Østre Toten): 1, 2, 3; vindu; inventar fra Dyste kirke; Molstad kirke (tidl. kirke)
Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)
Kvam kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Kvikne kirke (Nord-Fron): 1, 2
Landåsbygda kirke (Søndre Land)
Leirskogen kirke (Sør-Aurdal)
Leirvika gravplass (Lillehammer)
Lesja kirke (Lesja)
Lesjaskog kirke (Lesja): 1, 2
Lesjaverk kirke (Lesja)
Li kirke (forsvunnet; Gausdal)
Lidar kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Lillehammer adventkirke (Lillehammer)
Lillehammer baptistkirke (Lillehammer)
Lillehammer bykirke (baptistkirke; Lillehammer)
Lillehammer kirke (Lillehammer); flere bilder: 1
Listad kirkested, Hundorp (Sør-Fron)
Lom stavkirke (Lom); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Lomen kirke (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Lomen stavkirke (Vestre Slidre): 1, 2, 3
Lunde kirke (Nordre Land)
Lunner kirke (Lunner); flere bilder: 1
Lyskapellet på Beitostølen (privatkapell; Øystre Slidre): 1, 2, 3
Mariakirken (Gran); flere bilder: 1, 2
Mariakirken (katolsk, Lillehammer)
Mo kirkeruin (Vestre Slidre): 1, 2
Moen kirke (Gran); flere bilder: 1
Molstad kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Nes kirke (Gran)
Nikolaikirken (Gran); flere bilder: 1, 2, 3
Nordberg kirke (Skjåk): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3; kirkestue
Nord-Etnedal kirke (Etnedal): 1, 2, 3, 4
Nordlien kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3, 4; kirkerom, alterparti, prekestol, døpefont
Nordre gravlund (Lillehammer)
Nordre Ål kirke (Lillehammer)
Nord-Sel kirke (Sel); flere bilder: 1, 2, 3; kirkedør; krigskirkegård: 1, 2, 3, 4; cross of sacrifice; Kristin Lavransdatter
Nordseter fjellkirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Nordsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2
Nykirke, Snertingdal (Gjøvik)
Oppdalen kapell (Lunner); flere bilder: 1
Otta bykirke (Sel)
Randsfjord kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Raufoss baptistkirke (Vestre Toten): 1, 2
Raufoss kirke (Vestre Toten); flere bilder: 1, 2, 3
Reinli nye kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Reinli stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3
Riddervold prestegård (Gausdal)
Ringebu prestegård (Ringebu)
Ringebu stavkirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ringebu ungdomssenter (Ringebu)
Rogne kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Rossbu kapell (privatkapell; Sel)
Røisheim kapell (privatkapell; Lom)
Røn kirke (Vestre Slidre)
Røysum kapell (Gran); flere bilder: eksteriør; interiør
Saksumdal kirke (Lillehammer)
Seegård kirke, Snertingdal (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; kirkerom; altertavle: 1, 2
Sel baptistkirke, Otta (Sel)
Sel kirke, Selsverket (Sel); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Sjoa kapell (Sel)
Sjong seterkapell (Lesja)
Skei fjellkirke (Gausdal)
Skjåk kirke (Skjåk); flere bilder: 1, 2, 3
Skrautvål kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3, 4
Skute kirke (Søndre Land)
Skåbu kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1
Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Den sovjetiske krigskirkegården på Jørstadmoen (Lillehammer)
Strand kirke (Nord-Aurdal)
Svatsum kirke (Gausdal); flere bilder: 1
Sødorp kapell, Vinstra (Nord-Fron)
Sødorp kirke, Vinstra (Nord-Fron)
Søre Ål kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2, 3
Sør-Fron kirke, Hundorp (Sør-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sørum kirke (Gran)
Søsterkirkene (Gran); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Thomaskirken (Vang): 1, 2, 3, 4; interiør, informasjon
Tingelstad gamle kirke (Gran); flere bilder: 1, 2, 3; interiør
Tingelstad nye kirke (Gran)
Tingnes kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1, 2
Tisleidalen kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Torgkapellet CC (Gjøvik)
Toten frikirke, Raufoss (Vestre Toten)
Totenviken kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tretten kirke (Øyer)
Tretten gamle kirkested (Øyer)
Ulnes kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3
Vang kirke (Vang); flere bilder: 1
Vardal kirke (Gjøvik)
Venabygd fjellkapell (Ringebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Venabygd kirke (Ringebu); flere bilder: 1
Vestre Gausdal kirke (Gausdal)
Vestre Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Veståsen fjellkirke (Sør-Aurdal)
Vingrom kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Volbu kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Vølstad kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2, 3
Vågå kirke (Vågå); flere bilder: 1, 2, 3; med krigsminnesmerke; kirkerom, altertavle, prekestol, orgel
Vågå prestegård, Maihaugen (Lillehammer)
Østre Gausdal kirke (Gausdal); prestegård
Østsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Øye kirke (Vang): 1, 2
Øye stavkirke (Vang): 1, 2, 3, 4, 5
Øyer kirke (Øyer); flere bilder: 1
Øyjar kapell (Vestre Slidre)
Ål kirke (Gran)
Åmot kirke (Nordre Land)
Aas kirke (Vestre Toten)
Åsli kirkegård (Nordre Land)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse