Viser arkivet for stikkord risør

Risør kirkegård

Til tross for utvidelser ble kirkegården ved Risør kirke (også her) for liten, og i 1810 ble det anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken for kirken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt mindre og nærmest faset ut, mens den nye kirkegården ble utvidet i 1882 og 1941. Likevel fremgår det av disse budsjettkommentarene at den begynner å bli for liten. Det er snakk om å fylle på masse for å nyttiggjøre seg arealer snarere enn å utvide dem. Kirkegården ligger noen meter lavere enn Krags gate, som går på en slags bro eller viadukt forbi stedet.

På nordsiden av kirkegården, inntil Krags gate (men på et lavere nivå), står et gravkapell. Undersøkt litteratur sier ingenting om bakgrunnen og når kapellet ble oppført, men årstallet i vindfløyen er 1920. Kapellet var etter sigende nyrestaurert i 2009, men i 2012 ser det ut til at det kan trenge et malingsstrøk. (En fotoserie i Aust-Agder blad vitner om ytterligere vedlikeholdsbehov og muligens noe hærverk. Det var ifølge kirkevergen et innbrudd i en garasje i 2010.)

På kirkegården er to krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) og et minnesmerke over slaget ved Lyngør, som fant sted den 6. juli 1812. Det er ganske nøyaktig to hundre år siden, og et par uker før bildene her ble tatt, holdt Søndeled og Risør historielag en seanse med kransenedleggelse ved monumentet. NRK melder dessuten om et forsøk på å gjenskape (eller rekonstruere) slaget.

Risør kirkegård hadde inntil nylig Norges høyeste almetre. Det ble imidlertid skadet i nyttårsstormen, og de redningsforsøkene som ble rapportert i april 2012, var nok nytteløse, for i juli samme år var treet saget av, slik at bare stumpene (som riktignok rager noen meter i været) står igjen.

Hovedkilde:
Steen Meum (red.): Den Hellig Ånds kirke i Risør 1647-1947 (Risør, 1947), særlig s. 22

Krigsgraver

Minnebauta over slaget ved Lyngør

Fra kirkegården

Risør frikirke

Risør frikirke er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her). Menigheten sies å ha 250 medlemmer.

Menigheten går for å være en av landets aller eldste frikirkemenigheter, uten at nøyaktig stiftelesesdato angis. Medlemmer her som var bosatt i Gjerstad-området, dannet i 1889 en egen menighet der.

Søndeled kirke

Søndeled kirke er opprinnelig en middelaldersteinkirke som er blitt utbygget til korskirke med deler av tre. Vegger fra steinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og det antas at kirken ble oppført en gang i perioden 1150-1250. Kirken ble kjøpt av allmuen på kirkeauksjonen i 1723, ble påbygget tårn i 1752 og ble altså utvidet til korskirke i 1768 (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Tårnet ble ombygget i 1772, og kirken fikk utvendig bordkledning og maling i 1775. Koret er innerst i østre korsarm, og det er sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vesttårnets fot, med inngang i sør. Kirken har tre gallerier og til sammen rundt 450 sitteplasser.

Eksteriør, interiør og inventar har gjennomgått flere endringer. Opprinnelig var kirken sparsommelig utstyrt, slik det fremgår av Stavanger domkapittels jordebok (den såkalte Grågås) fra 1626. Kirken fikk fargerikt interiør med skymalinger i taket på 1700-tallet. Takhvelvingen ble malt av Salve Torjussen Flaten i 1784 og signert STS. Interiøret unntatt taket ble senere overmalt med gråtoner, men i 1921-24 ble kirken restaurert etter planer av
arkitekt Lars Backer og med Peder Arnold Hansen som arbeidsleder og Finn Krafft som ansvarlig for maling. Det ble feiret jubileum i 2000, og i den forbindelse ble det utgitt bok om kirken.

Selve alterbordet ser ut til å være beholdt fra steinkirken. Korskillet og altertavlen ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1788. Det var blant hans siste store kirkeoppdrag (han skar korskillet til Risør i 1790, hvorav bare monogrammet er bevart). Weierholt hadde tidligere arbeidet med kirker som Flosta, Dybvåg og Austre Moland. Kongemonogrammetkorskillet er for Kristian VII. Korskillet ble fjernet i 1862 og gjeninnsatt ved restaureringen i 1924. Altertavlen har to bilder omgitt av søyler og akantusutskjæringer og med tre engler på toppen, og forbildet skal være altertavlen i Holt kirke (som antas å være skåret av Nicolai Borg). Bildene ble malt av Christian August Lorentzen i 1795. Hovedbildet viser Jesus i Getsemane, og over dette bildet er et oppstandelsesbilde. Getsemanebildet ble senere bestilt også til Vegårshei kirke, som har en litt annen versjon av det.

Et bilde fra en eldre altertavle fra ca. 1650 henger nå i kirkeskipet. Det er et nattverdsbilde som i sin tid ble bekostet av Jens Nielsen Lem. Bildet er malt direkte på et eikebord, og før restaureringen ble baksiden brukt som salmetavle. Før dette alterbildet kan det ha vært en katekismetavle i kirken. På nordveggen, vis-à-vis dette bildet, henger et annet gammelt klenodium, et antependium fra 1630. Det er et vevd teppe med plantefarger som fremstiller nattverden. Det ble restaurert i 1903-04 og henger i glass og ramme. Jubileumsboken melder om noe behov for konservering.

Prekestolen er fra 1800 og henger på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den har en himling.

Kirkens eldste inventargjenstand er døpefonten i kleberstein, som er fra middelalderen, trolig fra rundt år 1200. Fonten har et ilegg som holder dåpsfatet (i messing) på plass. Det finnes også et eldre messingdåpsfat (første halvdel av 1600-tallet) som er tilbake i kirken etter en årrekke i privat eie, og kirken har to dåpskanner: en i tinn (med årstallet 1790 innpreget) og én i sølv (1959). Det skal ha vært et dåpshus her, muligens skåret av Weierholt, Men man vet ikke hvor det har tatt veien. Kanskje forsvant det i 1800, da den nåværende prekestolen kom på plass. Det finnes også en god del gammelt altersølv.

Kirken har faste, lukkede benker med radnumre på dørene. Som i andre kirker hadde man faste plasser i gamle dager, men dette systemet ble opphevet i 1868. Benkenes ryggvinkel ble justert i 1922, og i 1924 ble alle dørene hengslet samme vei (tidligere hadde det variert). Innerst i koret finner vi Bispestolen i nord og Klokkerbenken i sør, og i selve kirkerommet er Forvalterstolen (en lukket benk med skyvevinduer, oppført for forvalteren på Egelands Verk) i nordre tverrskip og Frøynstolen i søndre tverrskip. En stol som omtales som «Stol no 4» ble ifølge gamle regnskaper leid ut på 1800-tallet. Den stod formodentlig i selve kirkerommet, men det er ikke funnet spor etter den. En brudestol som antas å være fra senmiddelalderen, står ved den gamle sørportalen (som ikke er i bruk). Mellom bispestolen og prekestolen henger en minnetavle over kapellanen Christen Svenningsen og hans familie, malt i 1664 av ukjent kunstner.

På brystningen på vestgalleriet (der orgelet står) har fem fyllinger avbildninger av jakobssønnene Ruben, Simeon, Levi, Juda og Zebulon. Kirken fikk sitt første orgel i 1896. Det kom fra Olsen og Jørgensen og hadde seks stemmer (ett manual). Dette er siden skiftet ut og havnet i Ramsund kapell, der det var i bruk til 1970. Dagens orgel er fra 1961 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Jacob Rendler i 1751 (i forbindelse med at kirken fikk tårn), mens den andre er støpt av Knud Børgersen Riise (i Tønsberg) i 1839.

Blant andre inventargjenstander kan nevnes et timeglass, en Kristian III-bibel fra 1550 og fire gamle kollektbøsser («tiggertavler»). Et par gamle messehagler fra kirken er å finne i Kunstindustrimuseet i Oslo, hvorav den ene fra tidlig på 1500-tallet. Dessuten henger en messehagel fra 1800-tallet i sakristiet. Dagens messehagler ble laget av Tone Moe på midten av 1990-tallet.

Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegården er omgitt av en mur. Jubileumsboken omtaler seks kirkegårdsutvidelser og plotter dem inn på et kart. Beplantning og gravskikk har endret seg gjennom årene, og jubileumsboken gjengir gamle bilder med andre typer gravsteiner enn dagens oppreiste. Under kirken er et gravkammer fra slutten av 1600-tallet der det fortsatt er fem kister. Sør for kirken går en lindeallé mellom kirkegårdsporten og hovedinngangen, og på nordsiden står et bårehus. Like borti veien er et bedehus.

Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Andreas Vevstad, Kirsten Hellerdal og Kjell-Olav Masdalen (red.): Søndeled kirke og kirkegård : 1000 års fellesskap i liv og død (Søndeled og Risør historielag i samarbeid med Indre Søndeled menighetsråd, 2000)

  • Lauritz Paulsen (tekst) og Torvald Slettebø (bilder): Søndeled kirke (Agderkultur)
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 48-49
  • Risør kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
  • Kirkesøk
  • Øyvind Bjorvatn (red.): Vegårshei kjørke (Vegårshei menighetsråd , 2008), særlig s. 144
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Kirken med bårehus på nordsiden og lindeallé på sørsiden

Frydendal kirke

Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset opp utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Her er et avisinnlegg fra tiden før anskaffelsen.

Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård er ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006. Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 50-51

  • Frydendal kirke 100 år 1979 (Risør menighetsråd, 1979)

  • Risør kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
  • Kirkesøk

Risør baptistkirke

Risørs baptistmenighet ser ut til å være blant landets eldste sådanne, men det later til å være noe uklarhet om nøyaktig årstall — 1867 eller 1872. (Arendal baptistmenighet, stiftet i 1867, går for å være Sørlandets eldste.) Eget bygg — det samme som er avbildet her — ble innviet den 4. mai 1884, ifølge menighetens eget nettsted, der det fortelles om baptismens historie i Risør og til dels i landsdelen ellers.

Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn. I de senere år har det vært et visst tilsig i medlemsmassen i form av burmesiske flyktninger, som det fremgår av menighetens nettsted.

Kirkebygg i Aust-Agder

Arendal adventkirke (Arendal)
Arendal baptistkirke (Arendal)
Arendal frikirke (Arendal)
Arendal kapell, krematorium og kirkegård (Arendal): 1, 2
Arendal kirke: Se Trefoldighetskirken
Arendal metodistkirke (Arendal)
Arendal misjonskirke (Arendal)
Austad kirke (Bygland)
Austre Moland kirke (Arendal): 1, 2, 3, 4
Barbu kirke (Arendal): 1, 2
Betania Arendal (DFEF; Arendal)
Betania Grimstad (DFEF; Grimstad)
Birkeland frikirke (Birkenes)
Birkenes kirke (Birkenes); flyfoto
Bjorbekk kirke (Arendal)
Bjorbekk misjonskirke (Arendal)
Bryggekapellet (Grimstad)
Bygland kirke (Bygland): 1, 2
Bykle gamle kirke (Bykle): 1, 2, 3; interiør: altertavle, prekestol, døpefont, fra kirkerommet
Bykle nye kirke (Bykle)
Dybvåg kirke (Tvedestrand)
Eide kirke (Grimstad)
Engene kirke (Arendal)
Espeland kirkegård (Vegårshei)
Evje kirke (Evje og Hornnes): 1, 2
Fevik kirke (Grimstad)
Fevik misjonskirke (Grimstad)
Filadelfia Arendal (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Eydehavn (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Grimstad (pinsemenighet; Grimstad)
Filadelfia Lillesand (pinsemenighet; Lillesand)
Fjellgardane kirke (Bykle)
Fjære kirke (Grimstad): 1, 2
Flosta kirke (Arendal)
St. Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Froland kirke (Froland): 1, 2
Froland misjonskirke (DNM; Froland)
Frydendal kirke (Risør)
Færvik kirke (Arendal)
Gjerstad frikirke (Gjerstad)
Gjerstad kirke (Gjerstad); flere bilder: 1, 2
Gjøvdal kirke (Åmli); flere bilder: 1
Grimstad frikirke (Grimstad)
Grimstad kapell og kirkegård (Grimstad)
Grimstad kirke (Grimstad): 1, 2
Grimstad misjonskirke (DNM; Grimstad)
Haugevadbakken kirkegård (Birkenes)
Helleheia kirkegård (Arendal)
Herefoss kirke (Birkenes)
Hisøy kirke (Arendal)
Holt kirke (Tvedestrand)
Hornnes kirke (Evje og Hornnes): 1, 2, 3
Hovden kapell (Bykle)
Hylestad kirke (Valle): 1, 2; interiør; kirkegård: 1, 2
Høgtun bedehus (Normisjon; Vegårshei)
Høvåg kirke (Lillesand)
Iveland kirke (Iveland): 1, 2, 3
Justøy kapell (Lillesand)
Kjerka kulturverksted (Arendal)
Kongshavn kapell (Arendal)
Laget kirke (Tvedestrand)
Landvik kirke (Grimstad)
Hommedal prestegård, Landvik (Grimstad)
Landvik øvre kirkegård (Grimstad)
Lillesand baptistkirke (Lillesand)
Lillesand bedehus (Lillesand)
Lillesand frikirke (Lillesand)
Lillesand kirke (Lillesand)
Mjølhusmoen gravlund (Froland)
Mykland kirke (Froland); flere bilder: 1, 2, 3
Nedenesengene kirke (Arendal)
Nestevåg kirkegård (Risør)
Rausandmoen kirkegård (Vegårshei)
Risør baptistkirke (Risør)
Risør frikirke (Risør)
Risør kirke (Risør)
Risør kirkegård (Risør)
Rykene bedehus (Arendal)
Rysstad kirkegård (Valle): 1, 2
Saltrød misjonshus (DNM; Arendal)
Sandnes kapell, Sandnes (Bygland)
Sandnes kirke, Åraksbø (Bygland)
Sandnes kirkegård (Risør)
Sankt Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Sion Rise (Arendal)
Songe frikirke (Tvedestrand)
Stokken kirke (Arendal)
Søndeled frikirke (Risør)
Søndeled kirke (Risør)
Tingsalen (Lillesand)
Tovdal kirke (Åmli)
Trefoldighetskirken (Arendal): 1, 2, 3
Tromøy kirke (Arendal)
Tvedestrand baptistkirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirkegård (Tvedestrand)
Valle frikirke (Valle)
Valle kirke (Valle)
Valle menighetshus (Valle)
Vegusdal kapell (Birkenes)
Vegusdal kirke (Birkenes); flere bilder: 1, 2
Vegårshei kirke (Vegårshei)
Vestre Moland kirke (Lillesand)
Zion Fevik (pinsemenighet; Grimstad)
Østerhus arbeidskirke (Grimstad)
Øyestad kirke (Arendal): 1, 2
Åmli kirke (Åmli): 1, 2, 3
Årdal kirke (Bygland): 1, 2, 3

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse