Viser arkivet for stikkord ringsaker

Betania Brumunddal

Betania Brumunddal ligger vis-à-vis ungdomsskolen i Skolevegen og er tilholdssted for
Ringsaker pinsemenighet (som også har Facebook-side). Menigheten sies i Wikiepdia å ha utsprunget fra Filadelfia Hamar og blitt selvstendig menighet i 2005. Den har ifølge pinsebevegelsens nettsted 82 medlemmer og 16 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Wikipedia har for øvrig en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Bygningen på bildet er siden revet, og nytt bygg er muligens oppført.

Menigheten er også involvert i Granlien evangeliesenter på Helgøya.

Hedmarktoppen

Hedmarktoppen (i utkanten av Hamar mot Furnes) er ikke akkurat en kirke, men i pinsebevegelsen legges det uansett ikke så mye vekt på selve kirkebygget. Det er menigheten og menneskene som teller (og Vårherre, naturligvis). Uansett er Hedmarktoppen, der det drives folkehøyskole, av en viss betydning for bevegelsen som sådan, ikke minst om sommeren, da pinsevenner fra fjern og nær samles her i store mengder til en rekke arrangementer.

Skolen har hjemmeside her og er omtalt i Wikipedia, som også har et oppslag om området.

Brumunddal baptistkirke

I tillegg til Brumunddal kirke, som tilhører statskirken, finnes det en baptistkirke i Brumunddal, nærmere bestemt i Skolevegen 5. Den har en hjemmeside og er nevnt blant baptistmenighetene på Det norske baptistsamfunns nettsted, men ingen av stedene har særlig med informasjon om bakgrunnen for menigheten.

Moelv kirkesenter

Moelv kirkesenter eller Moelv menighetssenter er en rektangulær kirke i mur (leca) og ble innviet i 1987. Arkitekt er Willy Sveen, som vi ellers kjenner fra bl.a. Nordre Ål kirke og Storhamar kirke. Bygget har 150 sitteplasser og omfatter også en barnehage og en liten kirkestue.

Altertavlen, med motivet «Livets tre», er laget av Bodil Lundsten Buchacz. Prekestolen og døpefonten, begge i tre, er laget av Johs. Bækken. Som kirkeklokke brukes en prestegårdsklokke fra 1749. Den er anbragt i et frittstående klokketårn.

Kirkekontoret for Ringsaker og Åsmarka holder til i senteret, i likhet med Ringsaker kirkelige fellesråd og Ringsaker prosti. Stedet kalles iblant også Moelv menighetshus eller Moelven menighetssenter. I 2012 ble det besluttet å redusere antall kirkekontorer i kommunen fra fem til to, noe som formodentlig vil bety utvidelse ved Moelv. Det sies ellers at anlegget ikke er beredt til å ta seg av dette, men må utvides.

Kilder og videre lesning:

Sjusjøen fjellkirke

Det hadde lenge vært ytret ønske om en kirke på Sjusjøen da innsamling begynte under krigen. Etter krigen stoppet det opp før det i 1954 ble nedsatt en byggekomité. Tegninger ble utarbeidet av arkitektene Gunnar Fougner og Anne og Einar Myklebust, og byggevedtak fulgte. Tomt ble avstått gratis, og byggingen ble ledet av byggmester Sverre Olsen fra Ring.

Bygget er for en stor del av naturstein fra nærområdet, og det glir godt inn i omgivelsene. Kirken ble innviet den 8. april 1962, og den eies og drives av en stiftelse. Den har 150 sitteplasser. Kirken er malt innvendig av Magne Gaden og Kristian Afseth.

Selve alteret har utskjæringer av Odvar Smaaberg. Altertavlen i furu er skåret av treskjæreren Johan Amrud fra Fåvang (med hjelp fra Smaaberg) og ble avduket i 1991. Tidligere hadde man brukt et gammelt gravkors fra Fron som var blitt pusset opp og dekorert av Magne Gaden, men det ble flyttet til korveggen. Dekorasjonene på prekestolen er skåret av Smaaberg. Døpefonten er nesten 300 år gammel og kommer fra Brøttum kirke. Den var overmalt med blått, men ble restaurert på Maihaugen før den kom til fjellkirken. Dåpsfat og mugge er gaver fra 1962.

Et harmonium fra kirkens tidlige dager ble erstattet med et elektronisk Johannus-orgel med 18 stemmer i 1991. Dette fikk kort levetid og ble i 2001 erstattet med et seks stemmers pipeorgel fra Robert Gustavsson (innviet 24. juni). Kirken har også et piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Av annen utsmykning kan nevnes glassmosaikker i fem vinduer på nordveggen laget av Jørgen A. Skaare, et kristusmaleri på korets sørvegg malt og gitt av Arvid Rødberg og et langfredagsmaleri gitt av Oscar Bengtson. Smaaberg har dessuten skåret og gitt et prosesjonskors og to brudestoler, og det finnes et lysestaker fra 1827.

Fjellkirken feirer femtiårsjubileum påskeuken 2012, og det kom i den forbindelse ut et ekstranummer av menighetsbladet for Brøttum med informasjon om kirken. Dessuten ble det utgitt en jubileumsbok som er til salgs ved kirken. Vinteren 2013 er det lekkasjer i taket som må repareres. Det legges opp til dugnad i mai og drives pengeinnsamling for å dekke utgiftene.

Kilder og videre lesning:

  • Sjusjøen Fjellkirke 50 år 1962-2012 (Ekstranummer av menighetsblad for Brøttum)

  • Ringsaker prosti
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 77-78 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 66-77
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s.  635

Mesnali kirke

Messendølene ivret for egen kirke pga. lang og vanskelig vei til Brøttum kirke, og tomten på Havrehaugen ble avstått gratis av Oline og Even Sagstuen, som begge døde i 1928 og ikke rakk å se kirken ferdigbygget. De ble begravet ved Brøttum kirke, men senere flyttet til Mesnali. Klokketårn ble reist i 1927, og kirkegården ble innviet den 11. desember 1928. Som i andre slike tilfeller var det innsamling og byggekomité og arkitektkontakt. Kirken, som er en laftet korskirke, ble tegnet av Ingeborg Kraft i en stil som minner om korskirker i Gudbrandsdalen. Grunnmuren ble satt opp i 1932 og kirken fullført året etter. Den ble innviet den 19. september 1933.

Kirkens orientering er omtrent fra sørøst til nordvest, altså nesten motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser er 147 i selve kirkeskipet og 16 på sidene i koret. Ved åpningen var det visstnok rundt 300 mennesker i bygget. Frem til bygget fikk kirkestatus i 1978, ble det betegnet som kapell. Taket, som er tekket med skifer (kobber på spiret), ble restaurert i 1983.

Prekestolen samt alteret med alterkors er laget av Nils Myhren etter tegninger av Ingeborg Kraft. Man brukte en stund en døpefont fra Brøttum kirke fra 1880-tallet (fra 1952 en kopi av samme), men til femtiårsjubileet i 1983 fikk kirken en ny døpefont laget av Johan Prøitz. Det er en bordkonstruksjoni tre med dåpsfat og mugge.

I koret er det glassmalerier av Per Vigeland på sørvestveggen (til venstre for alteret) og av Borgar Hauglid på nordøstveggen (til høyre for alteret). Sigrid Undset, som oppholdt seg på Mesnalia endel mot slutten av sitt liv, er gravlagt her, og hun har også gitt et krusifiks til kirken. Det finnes også malte dekorasjoner (bl.a. brystningen på orgelgalleriet) av Ragnvald Einbu. Ellers er utsmykningen preget av detaljer som vitner om bevisst symbolbruk. Et kirkeskip er gitt av forfatterinnen Barbra Ring.

Kirken hadde tidligere et harmonium fra Bernhard Berntsen på Gjøvik. Dette ble etterhvert avløst av et ni stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som ble innviet den 22. november 1970. De to kirkeklokkene er fra 1928, fra Olsen Nauen. Kirken skal også ha en alterkalk som har tilhørt Lars Skrefsrud.

Kilder og videre lesning:

  • Kirken i Ringsaker

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 73-76 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 48-66 (v/Jarle Rømo)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk

Brumunddal kirke

Selv om Brumunddal har nesten 9000 innbyggere, er Brumunddal kirke en relativt ukjent kirke. Den er ikke omtalt i NAFs veibok, og selv om den står i bokens register, er ikke kirkesymbolet synlig på kartbladet.

Det dreier seg om en furukirke i naustform tegnet av Molle og Per Cappelen samt Sven Erik Lundby. Kirken ble innviet den 28. november 1965 og har 350 plasser. På den ene siden av kirkerommet er det menighetssal (kirkestue) og på den andre siden et tilbygg med prestekontor, sakristi og venterom. Selve kirkeskipet er imidlertid det dominerende elementet i det anlegget som muligens kan beskrives som en arbeidskirke. Inngangen er på kirkens nordside, selv om byggets orientering er den vanlige.

Arkitektene har formgitt prekestol og døpefont, mens altertavlen (1998) er av Tor Lindrupsen. Den er utført i marmor, tre og glass, og kan beskues på kunstnerens nettsted. Kirken har tekstiler av Grethe Lein Lange.

Orgelet er på alder med kirken. Det har femten stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette orgelet skal i 2012 skiftes ut med et 20 stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen. I den forbindelse skal også orgelgalleriet bygges om noe. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Det var bispevisitas i Ringsaker sør i september-oktober 2010. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Furnes kirke

Furnes kirke er det første kirkebygget som ble bygget i stein i hedmarksbygdene etter middelalderen. Forbildet skal være Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke), som stod ferdig i 1697. Til Furnes kirke er det delvis brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar. Byggingen foregikk fra 1702 til 1707 (det var en pause på to år), og den nye kirken ble innviet 12. juli 1708 av biskop Hans Munch. Den feiret 300-årsjubileum i 2008, og det ble utgitt et hefte om kirken i den anledning.

Furnes kirke avløste en tidligere kirke på Stor-Deglum gård, og noe inventar er overtatt fra denne. Tidligere fantes det også en Hovin kirke, men den ble nedlagt før Deglumskirken fikk avløsning.

Vi har å gjøre med en hvitkalket korskirke. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 390. (Wikipedia opererer i likhet med kirkeleksikonet med 550, muligens et gammelt tall.) Opprinnelig hadde kirken tårn og spir over krysset. Dette ble reparert og gjort større i 1811-12, men ved en større restaurering i 1876-78 fikk kirken vesttårn i stedet, slik den har i dag. Ved samme anledning ble kirkens karakter endret ganske vesentlig. Blant annet ble den flate takhimlingen fjernet til fordel for for en åpen takløsning (med skråtak), galleriene i tverrskipene ble forstørret, benker ble endret, kirkerommet ble malt i andre farger, orgelet fikk gotisk stil og noe av kirkekunsten ble stuet bort. Ansvarlig for dette var arkitekt Paul Due.

Noe av dette ble tilbakeført ved restaureringen i 1914, da kirken dessuten fikk fire vinduer med glassmalerier av evangelistene. (Disse var opprinnelig alle i koret, men de to på sørveggen er blitt flyttet til østveggene i tversskipene.) Enda mer ble tilbakeført i 1957-58. Blant annet fikk kirken da igjen flatt tak, koret ble forlenget, gallerier ble fjernet og orgelgalleriet ble bygget om. Kirken ble innviet på nytt 6. juni 1958. I anledning 300-årsjubileet er kirken grundig rengjort innvendig, og den har fått nye tepper.

Prekestolen ble laget av Jens Strammerud i 1709. Det skal dreie seg om en ombygging av en eldre prekestol fra Deglumskirken, og én kilde antyder at Johannes Skraastad kan ha laget evangelistfigurene i den. Himlingen er formodentlig en ren Strammerud-original. Strammerud skal også stå bak to krusifikser og to lyseholdere med engler.

Av eldre inventar overtatt fra Deglum er blant annet en minnetavle fra 1674 og relieffet «Gravleggelsen». Sistnevnte er skåret i eiketre og skal muligens være før 1500, mens en annen gruppe, «Oppstandelsen» skal ha forsvunnet eller blitt ødelagt under restaureringen i 1876-78.

Altertavlen ble laget til restaureringen i 1876, og én kilde antyder at arkitekt Due kan stå bak tavlen, uten at dette er bekreftet i jubileumsheftet. Bildet, som forestiller Jesus hos Pilatus, er malt av Eilif Peterssen i 1880. De to englene på toppen skal være fra altertavlen fra 1709, muligens av Strammerud og med andre, eldre fragmenter inkorporert. I kirken er også relieffen «Gravleggelsen», som kan være fra før 1500, og som kan ha inngått i en tidligere altertavle. En annen gruppe, «Korsfestelsen», skal ha blitt ødelagt eller forsvunnet under restaureringen i 1876-78.

Døpefonten og døpefatet ble gitt til kirken i 1916 og er laget hos Tostrup i Oslo. En tidligere døpefont skal være gitt til kirken av Erik Pinnerud i 1709, men er forsvunnet, med unntak av fatet.

Kirken har hatt flere orgler, men det nåværende har 20 stemmer og kommer fra J.H. Jørgensen. Det ble innviet den 28. mai 1981. Under orgelgalleriet henger portrettmalerier av en rekke sogneprester.

Kirkegården er utvidet flere ganger, og den opprinnelige delen er omgitt av et murgjerde. I 1968 ble det bygget et bårehus på nordsiden av kirken. Kirkegården er utvidet flere ganger, og den opprinnelige delen er omgitt av et murgjerde. I 1968 ble det bygget et bårehus på nordsiden av kirken. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Det var bispevisitas i Ringsaker sør i september-oktober 2010. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Furnes kirke 300 år 1708-2008 (hefte til salgs i kirken)

  • Furnes kirke (flyveblad til utdeling i kirken)
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 43-48 (v/Reidar Bækkelund)
  • Ringsaker kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 638
  • Kirkesøk

Ringsaker kirke

Ringsaker kirke ligger litt sør for Moelv og er ikke synlig fra E6. Derimot synes den godt fra riksvei 4 mellom Gjøvik og Biri, på den andre siden av Mjøsa. I gamle dager kunne det være aktuelt å ro til kirken, som var hovedkirke for et større område. I dag kommer vi til kirken ved å følge landeveien mellom Moelv og Nes. Kirken ligger midt i et rikt jordbrukslandskap, hvilket er typisk for middelalderkirker, og den er godt besøkt og et populært konsertsted med god akustikk.

Ringsaker kirke er en av våre best bevarte middelalderkirker (viet til Olav den hellige), og som tridjungskirke hadde den fra tidlig av en viss betydning. De fleste kilder tidfester det opprinnelige bygget, i kalkstein, til 1100-tallet, men Per Granberg (se litteraturliste) mener å ha sannsynliggjort at kirken er fra midten av 1000-tallet. Opprinnelig var den en romansk treskipet basilika med tverrskip like langt som bredden på de tre skipene. Granberg mener det opprinnelige, korte koret ikke var apsidalt, som er et noe senere trekk, mens andre kilder snakker om apsis i øst. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet til sin nåværende korskirkeform og fikk gotiske elementer: Koret ble sterkt utvidet, og korsarmene ble forlenget forbi sideskipene (med det nordre litt lengre enn det søndre). Det er sakristi nord for koret.

Kirken hadde opprinnelig en normannisk tårnhatt. I 1594 fikk den spir ved Matz Tårnbygger. Det varte ikke lenge. I 1652 bygget den berømte Werner Olsen («Mester Werner») nytt spir, men det blåste ned den 22. september 1669. Kirken var så uten spir noen år til Olluf Ifwersen Helmen fra Gran bygget det nåværende spiret i 1694. Det har tålt vær og vind der det hever seg 64 meter i været. Taket ble tekket med spon og tjærebredt i 1841. Kirken har rundt 400 plasser.

Kirkerommet er svært stemningsfullt, men kirkens høyde er ikke helt utnyttet innvendig. Himlingen ligger nemlig så lavt at lyset fra sørvinduene over søndre sideskip ikke når inn i kirkerommet. Hovedskipets himling har nok vært høyere i gamle dager, og Granberg antyder at steinhimlingen kan ha fått sin nåværende form etter en brann.

Som altertavle fungerer et alterskap som ble produsert i Antwerpen i 1520-årene, altså like før reformasjonen kom til Norge. Som sådan er det et lite under at det har vært bevart frem til våre dager, og det er en sjeldenhet i norsk kirkeinventar. Skapet kan lukkes og har da illustrasjoner på utsiden av dørene, men står som regel åpent, slik at man kan beundre de utskårne figurene. Det ville gå for langt å skildre alterskapet inngående her, men vi kan nevne at Olav den hellige er blant helgnene som vi finner (nærmere bestemt i venstre dør). For øvrig henvises til litteraturlisten, som blant annet omfatter en egen bok om skapet, som ble gitt i gave av magister Ansten Jonsson Schonk, sogneprest i Ringsaker 1514-1547 (den siste katolske og første protestantiske sogneprest).

Av annet stasinventar kan vi nevne prekestol og døpefont skåret av Lars Borg i 1704. Borg skar også et dåpshus som døpefonten stod i, men det er nå på Folkemuseet. Borgs inventar har vært mye beundret og etterlignet av andre treskjærere. Døpefonten har form av en gutt som bærer kummen. Prekestolhimlingen og dåpshuset bærer Frederik IVs kongemonogram. I tillegg til Borgs døpefont har kirken en nyere døpefont (åttekantet, timeglassformet) som står like innenfor inngangsdøren i vest.

Over korbuen er en kalvariegruppe fra 1683 laget av Johannes Skraastad. I nordre og søndre tverrskip er det glassmalerier laget av Borgar Hauglid i vinduene. I midtre nordvindu ser vi jomfru Maria og i midtre sørvindu Olav den hellige.

På det sørlige tverrskipets østvegg henger en minnetavle over sogneprest Oluf Thommessøn fra 1632. Kirken har også 12 presteportretter, hvorav det mest kjente er Mathias Stoltenbergs portrett av G.G.G. Berg. Rester av en rekke kalkmalerier er avdekket ved restaureringer. Blant dem er et hjulkors eller innvielseskors. Også enkelte gravsteiner kan man finne inne i kirken, skjønt det var flere før. Flere detaljer er å finne i litteraturen.

Vestgalleriet med vindusgluggene sett fra kirkens innside gir undertegnede assosiasjoner til Hufsa og R2-D2. Der står kirkens orgel, som er fra 1964 og bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble plukket fra hverandre og renset i 2009.

Kirkegården ved en såpass gammel kirke er naturligvis ganske stor og har trolig vært utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et gravkapell, og ved innkjørselen på oversiden er et krigsminnesmerke. Ved den inngangen til kirkegården som fører mot vestinngangen, står et lite rødt hus merket «Pilegrimsherberge» med en pilegrimsbenk utenfor. Som vi forstår, ligger kirken ved pilegrimsleden til Nidaros. Ringsaker prestegård ligger like vest for kirkegården.

Det var bispevisitas i Ringsaker nord i september 2010 (program, foredrag). Det planlegges utført restaureringsarbeider på Ringsaker kirke høsten 2013 (nordre sideskip) og våren 2014 (søndre sideskip og sakristitaket).

Kilder og videre lesning:

  • Wikipedia

  • Kunsthistorie.com
  • Kirken i Ringsaker (har PDF-brosjyre om kirkebygget)
  • Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 52-57
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 25-36 (v/Per Granberg)
  • Ringsaker kommune
  • Bente Lavold: Kultus og status. Kirkeinventar som kilde til kulturelle, sosiale og økonomiske forhold på 1500-tallet, i Hans Hosar (red.): Alt mellom himmel org jord (Norsk lokalhistorisk institutt: Oslo, 2003), s. 97-116 (sier endel om alterskapet)
  • Sigurd Grieg: Ringsaker kirkes gamle herlighet. Kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge (De Sandvigske samlingers skrifter III; Lillehammer, 1955)
  • Reinert Svendsen: Ringsaker kirke og altertavle paa Hedemarken. En beretning om dens tilblivelse (Aschehoug: Kristiania, 1899)
  • Olava Øverland og Bo-Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 138-139
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s.  636
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet & Co: Oslo, 1950), annet bind, første halvbind, s. 29ff (om Lars Borg)
Annonse