Viser arkivet for stikkord ringebu

Ringebu ungdomssenter

Ringebu ungdomssenter ble oppført i betong og tre i 1972. Her er det kontorer for prest, organist og Ringebu menighet, og bygget huser møterom og utstillingslokaler som også leies ut til andre arrangementer. Dessuten huser det et kapell med ca. 100 plasser som brukes til gudstjenester til avlastning for Ringebu stavkirke, ikke minst i vinterhalvåret. Det kan dreie seg om ca. 7-8 gudstjenester per år.

Altertavlen ble laget av Trygve Barsted i 1990, og prekestolen i tre er laget av Jan Olav Jensen, Rolf Kittilsen og Joseph Voght i 1993. Jensen står også bak døpefonten, også den i tre. Kirkeklokken kommer fra Olsen Nauen. Kapellet har ikke orgel, men flygel.

Det er ikke kirkegård her.

Det var bispevisitas i Ringebu i februar 2010.

Kilder:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 598

  • Kirkevergen i Ringebu
  • Wikipedia

Venabygd fjellkapell

Venabygd fjellkapell ligger sentralt på Venabygdsfjellet, på en setertomt (en gammel driftsbygning fra Lundesetra er flyttet til Maihaugen). Selve kapellet er et rektangulært bygg i stein og tre med torvtak og et lite klokketårn (som en matklokke med løkformet kuppel med kors på toppen). Det ble tegnet av Odd Østbye, og byggmester var Ole Dalbakk. Det fremstår nærmest som et gårdsanlegg (eller del av et sådant) og glir godt inn i omgivelsene. Anlegget omfatter tre bygg, og det inngår overnattingsplasser til rundt 20 personer samt peisestue og kjøkken.

Kapellet ble reist i regi av Venabygd Fjellkapellag på initiativ fra sogneprest i Ringebu, Simon Dahlen. Midler ble samlet inn fra lokalfolk, hytteeiere og forretningsdrivende, og planleggingen begynte på 1960-tallet. Kapellet ble bygget på dugnad, og det ble innviet av biskop Georg Hille den 15. juli 1979. Fra senere tid meldes det at Ringebu Rotary har vært med og tjærebredd bygningene to ganger.

Når det gjelder inventar og utsmykning, forteller litteraturen om glassmalerier av Terje Grøstad, kirketekstiler som er formet av Inga Karin Jonson og spunnet, vevet og sydd av kvinner fra bygda, og alterutstyr i keramikk av Kirsten Østbye. Kapellet har et elektronisk Allen-orgel, anskaffet i jubileumsåret 1999.

Det er ikke kirkegård her.

En rekke andre bilder fra kapellet er publisert her i sonen. På dette nettstedet er det også et par interiørbilder fra anlegget

Kilder og videre lesning:

  • Venabu.no

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 600

Ringebu prestegård

Ringebu prestegård er i dag et sted man besøker om sommmeren for kunstutstillingene. Mest kjent er Weidemannsamlingen, men det er også en rekke andre utstillinger, og fra 2008 er det også en stavkirkeutstilling. Prestegården drives av en stiftelse, men det står underlig nok ikke så mye på stiftelsens nettsted om gårdens historie og bruk som prestegård.

Gården består av fem bygninger: hovedbygning fra 1743 (bygget etter en brann i 1742) med senere påbygninger, to stabbur fra 1700-tallet, en drengstue (med svalgang og bryggerhusdel; opprinnelig fra 1600-talllet) og et uthus av ukjent dato. Bygningene sies å ha blitt restaurert mot slik man antar at de var på ca. 1790-tallet.

Fra prestegården er det flott utsikt til stavkirken og ned i dalen. Det er et trivelig uteområde på gårdstunsiden av bygningene (oversiden). Undertegnede har ikke finstudert prestegårdshagen utover å legge merke til at det er en rekke frukttrær der, men det fortelles om hagen på nettstedet.

Prestegården er få hundre meter opp i lia fra Ringebu stavkirke. Ikke lenger enn at man kan gå — eller kjøre. Med litt planlegging skulle den være det perfekte lunsjsted på en tur gjennom Dalen eller en liten utflukt.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om dagens prestebolig.

Skilt ved veien

Hovedbygning

Uthus

Uthus

Drengstue

Nordre stabbur

Søndre stabbur

Uteområde

Utsikt mot stavkirken

Fåvangfjellet sportskapell

Fåvangfjellet sportskapell ligger ved Gullhaugen seter i Fåvang østfjell og kalles også Gullhaugen seter sportskapell. Det ble tegnet av Johan Amrud og Håkon Nybakken, og Amrud står for all utsmykning. Kapellet er bygget i tre og naturstein og ble innviet den 20. juli 1974. Det drives av stiftelsen Fåvangfjellet Sportskapellag.

Kapellet ligger idyllisk til med utsikt over Gullhaugtjønnet (847,5 moh). Selve kapellet ligger på drøyt 870 moh. Det beiter både kuer og sauer i området, så man er aldri alene, selv om det ikke skulle være et menneske i sikte. Lyden av brekende sauer akkompagnerer den flotte utsikten.

Kapellet er vanligvis sommeråpent en rekke dager i juli, med servering.

Kapellet var nærmere beskrevet hos NRK (som ser ut til å ha fjernet artikkelen), og ellers finnes det oppslag i Wikipedia og kirkeleksikonet (s. 598).

Kirkebygg i Oppland

Aulstad kirke (Gausdal)
Aurdal fjellkirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Aurdal kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Austsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Bagn kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Bakkerud gravlund, Raufoss (Vestre Toten)
Balke kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5; bårehus/servicebygg; altertavle, altertavledetalj, døpefont
Begnadalen kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Betania Vinstra (pinsemenighet; Nord-Fron)
Betel Heidal (pinsemenighet; Sel)
Betel Jevnaker (pinsemenighet; Jevnaker)
Biri kirke (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Bjølstad kapell (Sel)
Bleken stavkirke (forsvunnet; Lillehammer)
Bruflat kirke (Etnedal): 1, 2, 3
Bruvin gravlund (Øyer)
Bråstad kirke (Gjøvik)
Bykirka (baptistkirke; Lillehammer)
Bykirken Otta (Sel)
Bødalen kirkested (Gausdal)
Bøverdal kirke (Lom)
Dombås kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dovre kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Dyste kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Eben Eser Otta (Normisjon; Sel)
Eina kirke (Vestre Toten); altertavle, prekestol, orgelgalleri, takhimling, brudestoler, alterduk 1, alterduk 2; utsikt
Engehaugen kirke (Gjøvik)
Engen kloster (Østre Toten)
Enger kirke (Søndre Land)
Espedalen fjellkirke (Sør-Fron)
Evangeliesalen (pinsemenighet, Lillehammer)
Eysteinkirken (Dovre): 1, 2, 3, 4; interiør: kirkerom, kor og alter, prekestol, døpefont, billedvev, rosevindu
Filadelfia Biri (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Gjøvik (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Lena (pinsemenighet; Østre Toten)
Fiskerkapellet, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1
Fluberg kirke (Søndre Land); flere bilder: 1, 2
Follebu kirke (Gausdal)
Fåberg kirke (Lillehammer)
Fåberg menighetshus (Lillehammer)
Fåberg prestegård (Lillehammer)
Fåvang kirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3
Fåvangfjellet sportskapell (Ringebu)
Garmo kirke (Lom)
Garmo stavkirke, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Gjøvik adventkirke (Gjøvik)
Gjøvik baptistkirke (Gjøvik)
Gjøvik kapell og gravlund (Gjøvik)
Gjøvik kirke (Gjøvik); flere bilder: 1
Grinaker stavkirke (revet; Gran)
Grua kirke (Lunner); flere bilder: 1
Grymyr kirke (Gran)
Gullhaugen seter sportskapell (Ringebu)
Harestua kapell (Lunner): 1, 2
Haugner kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Hedalen stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Heensåsen kirke (Vang)
Hegge stavkirke (Øystre Slidre): 1, 2
Heidal kirke (Sel)
Hoff kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3; gravkapell
Hov kirke (Søndre Land); flere bilder: 1
Hunn kapell, krematorium og gravlund (Gjøvik)
Hunn kirke (Gjøvik)
Høre stavkirke (Vang); flere bilder: 1
Høvringen fjellalter (Sel)
Isumkapellet, Maihaugen (Lillehammer)
Jevnaker kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Jevnaker metodistkirke (Jevnaker; avvigslet); flere bilder: 1
Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård (Lillehammer)
Jørundgard, rekonstruert stavkirke (Sel); interiør
Kapp kirke (Østre Toten); flere bilder: 1
Kinn kirke (Nordre Land)
Kirkerud kirkested, Snertingdal (Gjøvik)
Kolbu kirke (Østre Toten): 1, 2, 3; vindu; inventar fra Dyste kirke; Molstad kirke (tidl. kirke)
Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)
Kvam kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Kvikne kirke (Nord-Fron): 1, 2
Landåsbygda kirke (Søndre Land)
Leirskogen kirke (Sør-Aurdal)
Leirvika gravplass (Lillehammer)
Lesja kirke (Lesja)
Lesjaskog kirke (Lesja): 1, 2
Lesjaverk kirke (Lesja)
Li kirke (forsvunnet; Gausdal)
Lidar kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Lillehammer adventkirke (Lillehammer)
Lillehammer baptistkirke (Lillehammer)
Lillehammer bykirke (baptistkirke; Lillehammer)
Lillehammer kirke (Lillehammer); flere bilder: 1
Listad kirkested, Hundorp (Sør-Fron)
Lom stavkirke (Lom); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Lomen kirke (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Lomen stavkirke (Vestre Slidre): 1, 2, 3
Lunde kirke (Nordre Land)
Lunner kirke (Lunner); flere bilder: 1
Lyskapellet på Beitostølen (privatkapell; Øystre Slidre): 1, 2, 3
Mariakirken (Gran); flere bilder: 1, 2
Mariakirken (katolsk, Lillehammer)
Mo kirkeruin (Vestre Slidre): 1, 2
Moen kirke (Gran); flere bilder: 1
Molstad kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Nes kirke (Gran)
Nikolaikirken (Gran); flere bilder: 1, 2, 3
Nordberg kirke (Skjåk): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3; kirkestue
Nord-Etnedal kirke (Etnedal): 1, 2, 3, 4
Nordlien kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3, 4; kirkerom, alterparti, prekestol, døpefont
Nordre gravlund (Lillehammer)
Nordre Ål kirke (Lillehammer)
Nord-Sel kirke (Sel); flere bilder: 1, 2, 3; kirkedør; krigskirkegård: 1, 2, 3, 4; cross of sacrifice; Kristin Lavransdatter
Nordseter fjellkirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Nordsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2
Nykirke, Snertingdal (Gjøvik)
Oppdalen kapell (Lunner); flere bilder: 1
Otta bykirke (Sel)
Randsfjord kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Raufoss baptistkirke (Vestre Toten): 1, 2
Raufoss kirke (Vestre Toten); flere bilder: 1, 2, 3
Reinli nye kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Reinli stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3
Riddervold prestegård (Gausdal)
Ringebu prestegård (Ringebu)
Ringebu stavkirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ringebu ungdomssenter (Ringebu)
Rogne kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Rossbu kapell (privatkapell; Sel)
Røisheim kapell (privatkapell; Lom)
Røn kirke (Vestre Slidre)
Røysum kapell (Gran); flere bilder: eksteriør; interiør
Saksumdal kirke (Lillehammer)
Seegård kirke, Snertingdal (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; kirkerom; altertavle: 1, 2
Sel baptistkirke, Otta (Sel)
Sel kirke, Selsverket (Sel); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Sjoa kapell (Sel)
Sjong seterkapell (Lesja)
Skei fjellkirke (Gausdal)
Skjåk kirke (Skjåk); flere bilder: 1, 2, 3
Skrautvål kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3, 4
Skute kirke (Søndre Land)
Skåbu kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1
Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Den sovjetiske krigskirkegården på Jørstadmoen (Lillehammer)
Strand kirke (Nord-Aurdal)
Svatsum kirke (Gausdal); flere bilder: 1
Sødorp kapell, Vinstra (Nord-Fron)
Sødorp kirke, Vinstra (Nord-Fron)
Søre Ål kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2, 3
Sør-Fron kirke, Hundorp (Sør-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sørum kirke (Gran)
Søsterkirkene (Gran); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Thomaskirken (Vang): 1, 2, 3, 4; interiør, informasjon
Tingelstad gamle kirke (Gran); flere bilder: 1, 2, 3; interiør
Tingelstad nye kirke (Gran)
Tingnes kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1, 2
Tisleidalen kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Torgkapellet CC (Gjøvik)
Toten frikirke, Raufoss (Vestre Toten)
Totenviken kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tretten kirke (Øyer)
Tretten gamle kirkested (Øyer)
Ulnes kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3
Vang kirke (Vang); flere bilder: 1
Vardal kirke (Gjøvik)
Venabygd fjellkapell (Ringebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Venabygd kirke (Ringebu); flere bilder: 1
Vestre Gausdal kirke (Gausdal)
Vestre Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Veståsen fjellkirke (Sør-Aurdal)
Vingrom kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Volbu kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Vølstad kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2, 3
Vågå kirke (Vågå); flere bilder: 1, 2, 3; med krigsminnesmerke; kirkerom, altertavle, prekestol, orgel
Vågå prestegård, Maihaugen (Lillehammer)
Østre Gausdal kirke (Gausdal); prestegård
Østsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Øye kirke (Vang): 1, 2
Øye stavkirke (Vang): 1, 2, 3, 4, 5
Øyer kirke (Øyer); flere bilder: 1
Øyjar kapell (Vestre Slidre)
Ål kirke (Gran)
Åmot kirke (Nordre Land)
Aas kirke (Vestre Toten)
Åsli kirkegård (Nordre Land)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Ringebu stavkirke

Ringebu stavkirke ligger oppe i åsen et lite stykke sør for Ringebu sentrum, med lett adkomst fra en sidevei opp fra E6. Den er et populært turistmål for reisende gjennom Gudbrandsdalen, som også kan beundre Weidemanns malerier og annen kunst på den fredede prestegården rett nord for kirken. (Presten har fått ny bolig.)

Kirken sies å ligge i nærheten av et førkristent kultsted (knyttet til gården Vang, ca. halvannen kilometer nord for prestegården). Selve kirkens opprinnelse dateres ofte til ca. 1220, men prøver av grunnstokkene tyder på at tømmeret er hugget i 1192/93. På 1630-tallet ble kirken ombygget og utvidet til den korskirken vi ser i dag. Dette arbeidet ble ledet av Werner Olsen, som ellers bl.a. bygget om kirkene i Vågå og Lom. Det sies imidlertid at Heinrich Jürgensen i 1901 påviste merker etter sval og «vinger», slik at kirken også opprinnelig skal ha hatt en slags korsform, med utspring midt på det som nå er vestfløyen. Det røde tårnet stammer fra Olsens tid. Ellers ser det ut til at kirken har vært brukt som menighetskirke i alle disse årene, skjønt Ringebu ungdomssenter brukes noe som avlastning om vinteren. Ved restaureringsarbeider i 1920-21 ble takstolene, som var blitt tildekket på Werner Olsens tid, avdekket igjen. Vi kan se høyden på det omrtrentlige skillet fra hvor malingen på stavene slutter. I 1980-81 ble det utført betydelige reparasjonsarbeider, og samtidig ble det utført arkeologiske utgravninger som i tillegg til gjenstander avdekket rester etter tidligere stadier av kirken.

Kirken har rester av middelalderkunst og inventar av noen av de store klassikerne. Allerede ved vestportalen, som iblant sammenlignes med portalen i Torpo stavkirke, møter den besøkende relativt kjent dyreornamentikk på portalstolpene. Portalen ble noe skadet etter den obligatoriske omhengslingen etter brannen i Grue kirke, og deler av portalen er rekonstruert. Vel gjennom våpenhuset og innenfor dørene konstaterer vi at det som vanlig i slike tilfeller er vestre korsarm (som er lengre enn de andre korsarmene) som har stavverk. Det er benker, galleri og utgangsdør i søndre korsarm (med våpenhus utenfor), og på nordsiden av koret er det sakristi.

Den barokke altertavlen i koret ble laget av Johannes Skråstad i 1686. Midtbildene viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen med Maria og Johannes, oppstandelsen og himmelfarten. Det er ikke helt klart hvem som har malt selve bildene, som er omgitt av nisjer med forskjellige figurer (Paulus, Aron, Moses, Johannes i én rad, de fire evangelistene lenger opp, en rekke apostelfigurer øverst). Altertavlen er påført årstallet 1702 samt navnene til giverne (Otto Ørbech, Thomas Randulf og Cort Coldevin). Ellers står det innerst i korets nordøstre hjørne noe som minner sterkt om et dåpshus, uten at undertegnede har funnet det dokumentert noe sted, samt noen benker, der vi må anta at det satt geistlige (f.eks. denne ved sørveggen). Foran benkene står en lesepult.

Prekestolen (sør for korskillet, med oppgang fra koret) ble skåret av Lars Borg i 1703. Det antydes imidlertid i veilederen til kirken at himlingen og selve stolen kan være påbegynt før Borg begynte sitt arbeid, men at Borg laget ornamentene. Borg har også laget korskrankens kongemonogram — for Frederik IV, han som solgte landets kirker på auksjon for å få penger i kassen. Monogrammet bæres — som tradisjonen er i Gudbrandsdalen — av to løver (i Valdrestradisjonen er det engler). Også her finner vi givernes navn (Ørbech og Randulf) påført. Lysekronen som henger i skipet, er trolig skåret av Kristen Listad på 1700-tallet.

Klebersteinsdøpefonten (nord for korskillet) er fra 1100-tallet og er overtatt fra den stolpekirken som stod her før stavkirken ble bygget. Av annen middelalderkunst kan nevnes en trestatue av sankt Laurentius ved nordre korstolpe. Den skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (som ellers blant annet er kjent for en madonnafigur i Balke kirke). Et par krusifikser (ett i hovedskipet over midtgangen mot tverrskipet, ett over vestportalen) er fra 1300-tallet, men malt opp igjen på 1700-tallet.

Kirken har en rekke epitafier. Best kjent er muligens det over Sigvard Friis Irgens (1711-1789) og hans hustru Margretha Irgens (d. 1748). Det ble skåret av Peter Kastrud og henger på nordveggen i skipet (altså vestre korsarm, stavkirkedelen). Et epitafium over sogneprest Christopher Kraft (d. 1754) og hans hustru Margrethe Monrad (1687-1748) er muligens utført av Eggert Munch, noe som også gjelder portrettet av Poul Friedrich von Dresky (1687-1735) som er montert i et epitafium på skipets sørvegg.

Orgelet (i nordre tverrskip) er fra 1982, fra Åkerman & Lund. Det finnes ellers endel gammelt kirkesølv.

Nedenfor kirkegården står en laftet støpul som første gang er nevnt i 1577. Den antas å stamme fra etter reformasjonen, uten at man vet om den hadde noen forgjenger. Ved inngangen til kirkegården står det en portal, og det er et langt bygg med fasiliteter for besøkende ved parkeringsplassen. Det er i det hele tatt godt tilrettelagt for sommerturister (se åpningstidene), og kirken er også kjent for sine sommerkonserter.

Det er tidligere publisert flotte bilder av denne kirken her i sonen: 1, 2, 3, 4, 5.

Det var bispevisitas i Ringebu i februar 2010. Menighetsbladet kan leses på kirkens nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigurd Grieg: Ringebu stavkirke: Veileder for besøkende (Hefte utgitt av Ringebu menighetsråd, 1958)

  • Hjemmeside for Ringebu stavkirke (har også opplysninger om kirkens historie)
  • Kunsthistorie.com
  • Stavkirke.info
  • Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre. Stavkirker (ARFO, 2005), s. 296-301
  • Ringebu stavkyrkje: Sognekirken i form og funksjon gjennom 900 år (utgitt av stiftelsen Ringebusamlingene, 1998)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 599
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), bind 2, s. 37

Om sommeren

Nordsiden

Sett fra prestegården

Kirkegårdsport

Støpul

Toalettbygg for turister

Fåvang kirke

NAFs veibok omtaler Fåvang kirke som en «hardhendt ombygd middelalderkirke», men hva finner vi egentlig av middelalder her? Det er ikke noe stavverk igjen, selv om noen planker fra en tidligere stavkirke (enkelte med synlige bumerker og knivristninger på nordsiden ute og på sørsiden innvendig) er brukt i kirken. Så når det sies at den gamle stavkirken ble flyttet rundt 1600, bør vi nok heller lese det som at den ble tatt ned og delvis gjenbrukt ved byggingen av ny kirke. Det ser for øvrig ikke ut til at man har identifisert det tidligere kirkestedet med sikkerhet. Dagens kirke ligger et stykke sør for Fåvang sentrum.

Fåvang kirke er en korskirke i bindingsverk med ca. 170 plasser. Dateringen er ikke helt sikker, men bevarte regnskaper begynner i 1617, da det ble snekret et pulpitur. Senere følger utgifter til gulv, stoler, nytt vindu osv. Et hefte om kirken som er utgitt av menighetsrådet, forteller på denne måten historien om byggingen og vedlikeholdet av kirken. En tradisjon vil ha det til at den ansvarlige for ombyggingen eller nybyggingen var Werner Olsen, som ellers stod bak ombygginger av Ringebu stavkirke, Vågå kirke og Lom stavkirke. Det ser ut til å være delte meninger om dette og ingen håndfaste bevis i noen retning. Tårnet er ikke akkurat slik vi forbinder med Olsen, men det behøver ikke nødvendigvis bevise noe som helst. Det mangler for øvrig regnskaper for bl.a. 1640-årene.

Kirken har våpenhus i vest (med hovedinngang i vest og rullestolinngang i nord) og på den søndre korsarmen. Koret er i den østre korsarmen, og det er sakristi på nordsiden av koret med utgang i øst. Det har vært ombygginger, ikke minst i 1900-01, da kirken blant annet fikk nytt panel utvendig og innvendig og våpenhusene ble bygget større. Kirken var på denne tiden hvitmalt og hadde skifertak. Noe av panelet ble fjernet i 1937, og man oppdaget de nevnte stavkirkeplankene. Kirken ble så restaurert fra 1949 til 1951. Paneling, farger m.m. ble endret, vinduer gjort mindre, Johan Amrud malte treskurd og Finn Krafft bestemte farger og restaurerte altertavlen, søylemarmoreringen osv. Kirken ble gjeninnviet av biskop Kristian Schjelderup den 9. september 1951.

Innvendig har kirken galleri i vest som strekker seg langs vestre korsarms nord- og sørvegger. Vi kan glede oss over altertavle og prekestol i renessansestil, begge datert til 1600-tallet. Altertavlen har ikke de vanlige bildene av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen i tre nivåer, men to rader à fire bilder, nesten som en tegneserie. I nederste rad ser vi (fra venstre til høyre) Moses med lovtavlene, Jesus i Getsemane, Jesus med tornekrone og yppersteprest Aron med røkelseskar. I øverste rad er motivene Jesus som den gode hyrde, den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, den oppstandne Kristus og den seirende frelser. Det sies at sogneprest Otto Ørbech var den drivende kraft bak utsmykningen, og navnet hans er å finne på altertavlen sammen med årstallet 1703, da tavlen og prekestolen ble reparert. Navnet hans er også å finne på altertavlen i Ringebu og på en votivtavle i Venabygd kirke.

Prekestolen stod tidligere på nordsiden av koråpningen, men er nå på sørsiden. Prekestoltrappen går fra koret, og over den stod det før flyttingen et treskjærerarbeid med akantus med en påminnelse til presten: «Kom Jesus Christum i Hue». Dette står nå over sakristidøren. Prekestolen har fem fag med malte felt vendt mot menigheten. Fra venstre til høyre ser vi Jakob den yngre, Paulus, den seirende Kristus, Peter og Johannes. Under bildene er det en formanelse til menigheten: «Paa alt det som er hørt — er dette end-talen — Frÿct Gud — og holt hans Bud — det bør hvert meniske giøre».

Døpefonten står nord for korskillet. Den er i tre, åttekantet og nesten kalkformet. Den er ikke datert i heftet om kirken, men teksten kan tolkes som at den er fra restaureringen i 1951. Døpefatet av tinn er fra 1648.

Kongemonogrammet i korskillet (for Christian VII) ble skåret av Kristen Listad i 1789, da 63 personer gav penger til arbeidet. Også krusifikset på østveggen i nordre korsarm (det stod en gang over koråpningen) tilskrives gjerne Listad, men heftet om kirken er svært forsiktig i formuleringen og sier at man ikke vet med sikkerhet når det er fra.

Det sies ellers i Store norske leksikon at Peter Kastrud dekorerte kirken i 1755 (som ganske ung, bare et par og tyve år), uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva dette bestod i.

Kirken har hatt flere orgler. Det som er i bruk nå, står i nordre korsarm og ble levert av Ryde og Berg og innviet 26. januar 1997. Johan Amrud stod for utsmykningen av det, og sønnen Tormod sies å ha foreslått maling til orgelhuset, mens forgyllingen er utført av Randi Pedersen. På vestgalleriet står et gammelt Jørgensen-orgel med en fasade skåret av Amrud i 1951.

Blant andre ting vi finner i kirken, er en votivtavle fra 1684 som viser Jesus i Getsemane mens disiplene sover. En annen tavle gitt av Mari Massue i 1694. Nok et maleri — av Jesusbarnet på Marias fang — ble gitt i 1732 av «Peder Ellingsen Tofte og hans Hustrue Maren Endresdatter».

Kirkegården er omgitt av et steingjerde og strekker seg et godt stykke vestover fra kirken. Det er bygget et bårehus med inngang i kirkegårdsmuren nord for kirken.

Det var bispevisitas i Ringebu, inkludert Fåvang, i februar 2010.

Kilder og videre lesning:

  • Lorentz U. Pedersen: Fåvang kirke (hefte uttgitt av Fåvang menighetsråd, 1987; revidert 2001)

  • Fåvang kirke (flerspråklig flyveblad som deles ut ved kirken)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 599
  • Kirkesøk
  • NAF veibok 2007-2009, s. 291
Annonse