Viser arkivet for stikkord rennebu

Rennebu kirke

Rennebu kirke fra 1669 er den eldste av våre bevarte Y-kirker, og den har enkelte dekordeler som er fra 1200-tallet. Kirkestedet er altså fra middelalderen, og opprinnelig stod det en stavkirke på stedet, som i sin tid tilhørte gården Voll. Portalplanker mm. fra denne er å finnne i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Stavkirken ble på 1600-tallet avløst av en laftet Y-kirke. Den ble oppført av byggmester Ole Jonsen Hindrum (navnets stavemåte varierer), som vi kjenner fra andre trønderkirker. Undersøkelser av en tømmerstokk viser at den er felt i 1660, men vi finner årstallet 1668 på vindfløyen, og 1669 regnes vanligvis som innvielsesår. Kirken var opprinnelig bare tjærebredd utvendig, men har siden fått panel og blitt rødmalt. Innvendig er lafteveggene bare, men slik har det ikke alltid vært. Det er takrytter over krysset og kor i østre korsarm. Alle tre korsarmer har påhektede tilbygg, hvorav det i øst er sakristi (fra 1870-årene). Hovedinngang er i sørvestre korsarm, men også den nordvestre har inngang (muligens ikke opprinnelig; våpenhuset skal være fra 1870-årene). Innvendig har kirken gallerier i to av korsarmene.

Rennebu var i sin tid anneks til Meldal, men ble utskilt som hovedsogn i et nytt prestegjeld i 1862. I forkant av dette hadde det vært mye diskusjon om kirkesteder i området. Rennebu kirke var i minste laget og dessuten nedslitt og usentralt plassert i bygda. Det var en stund ønske om å rive den, men det skjedde ikke. I stedet ble kirken pusset opp og bygget om, og i 1878 ble Berkåk kirke innviet.

Ved ombyggingen i 1873-81 ble panelet på ytterveggene byttet ut, og kirken ble hvitmalt. Dessuten ble innerveggene kledd med panel, og det ble satt inn et nygotisk korskille, nye benker og spissbuede vinduer. Siden ble kirken restaurert i 1948-52 under ledelse av John Tverdahl, mens Ola Sæther stod for malerikonservering. Da fikk den tilbake rødfargen utvendig. Inne i kirken ble veggpanelet og det nygotiske korskillet fjernet, prekestol med himling ble satt i stand, vinduene ble endret og kirken fikk nye benker. Kirkerommet ble i det hele tatt ført tilbake mot det opprinnelige, men vi ikke vet helt hvordan korskillet var på den tiden.

Opprinnelig overtok kirken inventar fra gamlekirken før den fikk nytt. Korskille, altertavle og prekestol ble skåret av Ola Biltsnider (eller «Olle Bildsnieder»). Altertavlen er påmalt årstallet 1672 og har to etasjer samt toppstykke og predella. Bildene i midtfeltene viser hhv. nattverden og Kristus med seiersfane. Sistnevnte troner også i figurform øverst på tavlen, og på predellaen er et par bibelsitater. Nattverdsbildet er flankert av de fire evangelistene (to på hver side).

På korbjelken står et gotisk krusifiks fra 1200-tallet. Prekestolen henger på hjørnet mellom østre og sørvestre korsarm og har oppgang fra koret. Den har sekskantet grunnform og portalmotiver samt evangelistfigurer på hjørnene. Himlingen bærer Kristian Vs kongemonogram og årstallet 1672. Dagens døpefont ble laget av Ola Hoel i 1910. Orgelet på sørvestgalleriet har 15 stemmer og ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1992 (opus 141). Det avløste et orgel fra 1969. De to kirkeklokkene ble støpt av Arent Hedemark (1776) og Torstein Øien (1738). Fellesrådet har en rekke interiørbilder.

Kirken er omgitt av kirkegården, som har lengdeakse fra nordøst til sørvest. Y-kirken er motiv for Rennebus kommunevåpen, men Y-formen tilsløres noe av trærne rundt kirken. Sørvest for kirkegården, helt ved enden av parkeringsplassen, står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Den gamle prestegården i Rennebu er ved Reberg, et par kilometer nordvest for kirken. Nå til dags brukes imidlertid presteboligen på Berkåk.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (under Hovedmeny > Menighetsbladet > Årgang).

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 264-267

  • Rennebu kirkelige fellesråd (også en rekke undersider med interiørbilder)
  • Lokalhistoriewiki
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 244

Y-kirker i Norge

Rennebu kirke, en av de bevarte Y-kirkene

Et spesielt fenomen i norsk kirkearkitektur er de Y-formede kirkene, som det ble oppført ti stykker av mellom midten av 1600-tallet og midten av 1700-tallet. I dag er dem fem igjen av dem, hvorav fire har beholdt Y-formen.

Hvorfor bygget man Y-kirker? Jeg vet ikke. Folk med en hang til tallsymbolikk sier gjerne at de symboliserer treenigheten. Rent praktisk kan vi kanskje betrakte dem som en variant over korskirkeformen, men mens det i korskirken kunne være vanskelig å se alteret fra store deler av tverrskipet, var det ikke slike hjørnehindre i Y-kirkene. Likevel ble de aldri særlig utbredt, og halvparten av dem er altså revet og erstattet med nye kirker. Y-kirkene kom forresten til i en tidsalder da menn og kvinner satt på hver sin side av midtgangen i kirken. I Y-kirkene fikk de hver sin fløy — kvinner i nord og menn i sør — mens koret var i østfløyen. Det kan se ut til at sentraltårn var vanligst, men i Holmestrand er det siden oppført nytt tårn foran sørfløyen. Av de gjenværende Y-kirkene later Tydal til å ha vært ombygget noe.

Jubileumsboken for Horg kirke (der en Y-kirke fra 1670 ble revet i 1894 etter at dagens kirke stod ferdig) nevner følgende Y-kirker i Norge:

Kirke Byggeår Revet
Bratsberg 1663 1850
Fyresdal 1665 1841
Børsa 1668 1857
Rennebu 1669 Bevart
Horg 1670 1894
Arendal 1670 Ca. 1830
Holmestrand 1674 Bevart
Tydal 1696 Bevart (men formen er noe endret)
Mo (Surnadal) 1728 Bevart
Budal 1754 Bevart

Innset kirke

Den som uten å kjenne historien stiller seg opp og betrakter Innset kirke, kan etter en stund bli i tvil om hva han/hun ser. På en tradisjonelt utformet korskirke med årstallet 1642 i spirets vindfløy finner vi et våpenhus som riktignok glir inn i omgivelsene, men som med sin materialbruk og byggeteknikk ikke kan ha blitt bygget på 1600-tallet. Så viser det seg også at vi har å gjøre med en ny kirke som ble oppført og innviet i 2000 etter at den gamle kirken ble påtent og brant ned til grunnen i 1995. Forholdet mellom gammelt og nytt er tematisert i byggeskikk og utsmykning, som vi skal se, men la oss begynne med stedets kirkehistorie og den nedbrente kirken.

Innset var opprinnelig en del av Kvikne kommune, der det ble anlagt kobberverk på 1600-tallet. I 1640 ble det anlagt smeltehytte på Innset, og stedet vokste opp rundt den og fikk altså kirke i 1642, etter at det var blitt anlagt gravplass ved Lilleinnset gård på 1500-tallet.

Gamlekirken ble oppført av byggmester Palle Joensen, og hadde 300 sitteplasser og to gallerier. Den ble påbygget i 1727 (sakristi) og 1845 (klokkehus). I 1860 fikk kirken større vinduer, og mye av inventaret ble fjernet. Noe ble solgt, og noe ble overført til Folkemuseet for så å bli tilbakeført ved restaurering i 1930-årene.

Altertavlen var laget av Niels Marcussen Gram og Niels Nielsen i 1672. Nielsen laget også prekestol og døpefont i 1672, begge i barokk stil. Siste orgel i kirken var fra Brødrene Torkildsen fra 1927, og kirken hadde to klokker fra 1669 samt endel annet gammelt inventar. Det meste av dette gikk tapt i brannen, men noen rester kan beskues i Kirkemuseet (en temautstilling om kirken over sakristiet), og vindfløyen fra 1642 står altså på dagens kirke.

Den gamle kirken var verkets eiendom til 1814. Da kom den etter kort tid i privat eie over på menighetens hender. For øvrig ble Innset overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag i 1966, mens resten av Kvikne ble slått sammen med Tynset. Det ble utgitt bok om gamlekirken i 1992, altså rundt tre år før brannen.

Ny kirke ble tegnet av Kvernaas Arkitekter ved Kjell Kvernaas og innviet den 22. oktober 2000. Som antydet innledningsvis er den i hovedsak tradisjonell i formspråket — i den grad at den nesten etteraper den nedbrente kirken. Det er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den er kledd med tjærebredt panel utvendig. Men det finnes altså detaljer som røper vår tid. Utvendig gjelder det særlig våpenhuset, og innvendig er kirken tilrettelagt i pakt med vår tids krav. Innredningen er dels kopi av det gamle, dels nytt, men holdt innenfor tradisjonelle rammer. Antallet sitteplasser er omtrent som i gamlekirken: Anslagene varierer mellom 250 og 300 i forskjellige kilder (280 ifølge Innset.nu). Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør, der det også er dåpsventerom. Prestesakristi og kirkemuseum er i nord.

Altertavlen er laget av Rolf Sogge, som har kopiert den gamle altertavlen som gikk tapt. Den har bilder av nattverden og dommedag, og rundt disse finner vi en rekke figurer, deriblant Moses samt øverst den tronende Kristus. Også lysekronen og lysestakene er rekonstruksjoner av tidligere slike som gikk tapt i flammene.

Døpefonten er laget av Harald Øiamo og Atle Reilo. Den er åttekantet og kalkformet og må vel sies å være i tradisjonell stil. Ellers er kirken utsmykket av et par av vår tids fremste kunstnere, Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. De har måttet holde seg innenfor strenge rammer og har laget små malerier som er innfelt i prekestolen, på benkevangene, mellom orgelpipene og på galleribrystningen. Motivene spenner over temaer fra skapelsen til Jesu lidelse og oppstandelse. Til dels har de malt samme motiver, noe som er blitt sammenlignet med evangeliene, som i bunn og grunn er samme historie fortalt av forskjellige personer. En rekke av bildene er gjengitt i et temanummer av menighetsbladet.

Orgelet (se også her og her) ble bygget av Ryde og Berg i 2003. De tre kirkeklokkene er ikke overraskende levert av Olsen Nauen. Noe som er spesielt her, er at de er synlig fra kirkerommet gjennom et glasstak. Åse Frøyshov (se også her) har laget kirketekstiler. Innset kirke er en populær arena for konserter og andre kulturarrangementer.

Selve kirkegården skal være mye som før. Den er omgitt av et tregjerde med tre porter: «storporten», «litjporten» og «prestporten». Integrert i gjerdet i det ene hjørnet er et lite bygg som formodentlig er redskapshus, og ved parkeringsplassen står et bygg som må antas å være servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Nerskogen kapell

Nerskogen er en fjellgrend i Rennebu og Oppdal kommuner, men kapellet ligger i Rennebu. Vi befinner oss ved fylkesvei 512, som går omtrent parallelt med E6, men lenger vest. Det er en viss hytteutbygging i området, og bygda har eget nettsted. Forut for kirkebyggingen brukte man samfunnshuset «Fjellheim» til kirkelige formål, og i 1950 ble det oppført et klokketårn. Det ble arbeidet for kirkebygg og kirkegård utover 1950-tallet. Kapellet er tegnet av John Egil Tverdahl. Det ble tatt i bruk våren 1962 og innviet den 2. september samme år.

Nerskogen kapell er en tømret langkirke med 110 sitteplasser. Bygget omfatter dåpssakristi og kirkestue, og det har galleri. Altertavle og prekestol er på alder med kapellet. På altertavlen (av Ola Bakk og Mikael Hoel) avbildes den oppstandne Kristus, og prekestolen er laget av Ingebrigt Kosbergløkk. Døpefonten er fra 1880 og kirkeklokken fra 1952, fra Olsen Nauen. Kapellet har et pipeorgel fra 1974 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Det er kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Sør-Trøndelag

Agdenes kirke (Agdenes)
Aunegrenda kapell (Holtålen)
Austrått borgkapell (Ørland)
Bakke kirke (Trondheim)
Bakkestranden bedehus (nå Lademoen bydelshus; Trondheim)
Berg arbeidskirke (Trondheim)
Bjugn kirke (Bjugn)
Berkåk kirke (Rennebu)
Botnvika kirkegård (Hitra)
Brandsfjord kapell (Roan)
Bratsberg kirke (Trondheim)
Brekken kirke (Røros)
Budal kirke (Midtre Gauldal)
Buvik kirke (Skaun)
Byneset kirke (Trondheim)
Byåsen kirke (Trondheim)
Børsa kirke (Skaun): 1, 2, 3, 4
Charlottenlund kirke (Trondheim)
Dolm kirke (Hitra)
Drageid kapell (Osen)
Døves kirke (Trondheim)
Eidsmyra kirkegård (Hitra)
Erkebispegårdens kapell (Trondheim)
Fagerhaug kirke (Oppdal)
Faksvåg gravplass (Hitra)
Fillan kirke (Hitra)
Fjellseter kapell (Trondheim)
Flora kapell (Selbu)
Flå kirke (Melhus): 1, 2
Forsnes kapell (Hitra)
Frengen kirke (Rissa)
Froan kapell (Frøya)
Frøyas gravplasser (Frøya)
Geitastrand kirke (Orkdal): 1, 2
Glåmos kirke (Røros)
Den gode hyrdes kapell (Orkdal)
Grønnvollan gravplass (Hitra)
Hallaren kirke (Frøya): 1, 2
Haltdalen kirke (Holtålen): 1, 2
Haltdalen stavkirke, Sverresborg (Trondheim)
Haltdalen nye stavkirke, kopi (Holtålen)
Hasselvika kirke (Rissa)
Havstein kirke (Trondheim)
Hegvik kirke (Bjugn)
Heim kirke (Hemne)
Heimdal kirke (Trondheim)
Hemne kirke (Hemne): 1, 2, 3, 4, 5
Henriksøy gravplass (Hitra)
Hessdalen kirke (Holtålen)
Hitra kirke (Hitra)
Hitras gravplasser (Hitra)
Hitterdal kirke (Røros)
Hoeggen kirke (Trondheim)
Hommelvik kirke (Malvik)
Horg kirke (Melhus): 1, 2, 3, 4, 5
Hospitalskirken (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3
Hølonda kirke (Melhus)
Hådalen kirkegård (Røros)
Håvika gravplass (Frøya)
Ilen kirke (Trondheim): 1, 2
Ilen kirkegård (Trondheim)
Ingdalen kapell (Agdenes): 1, 2
Innset kirke (Rennebu)
Jøssund kirke (Bjugn)
Klæbu kirke (Klæbu)
Kolbrandstad stavkirke (Melhus)
Kolstad kirke (Trondheim)
Kveldsro gravplass (Frøya)
Kvenvær kirke (Hitra)
Lade kirke (Trondheim): 1, 2
Lademoen kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leinstrand kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leira kapell (Trondheim)
Lensvik kirke (Agdenes)
Lo kirke, Sverresborg (Trondheim)
Loknes (Lokknessa) gravplass (Frøya)
Løkken kirke (Meldal): 1, 2
Lønset kirke (Oppdal)
Malvik kirke (Malvik)
Meldal kirke (Meldal)
Melhus kirke (Melhus)
St. Mikaels kapell (Oppdal)
Moe kirke (Orkdal)
Mostadmark kapell (Malvik)
Måøy kapell (Frøya)
Nerskogen kapell (Rennebu)
Nes kirke (Bjugn)
Nidaros domkirke (Trondheim) 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; Erkebispegården
Nordbotn kirke (Hitra): 1, 2
Nordhammarvik gravplass (Frøya)
St. Olav katolske domkirke (Trondheim)
Oppdal baptistkirke (Oppdal)
Oppdal kirke (Oppdal): 1, 2, 3
Oppdal Kristne Senter (Oppdal)
Orkanger kirke (Orkdal)
Orkdal kirke (Orkdal): 1, 2
Osen kirke (Osen)
Peder Hiorts kapell (Røros)
Ramsvik kirke (Rissa)
Ranheim kirke (Trondheim)
Rein kirke (Rissa)
Rennebu kirke (Rennebu): 1, 2
Rissa kirke (Rissa)
Roan kirke (Roan)
Rosenborg kapell (i Bakklandet menighets omsorgssenter; Trondheim)
Rottem kirkegård (Snillfjord)
Røros fjellkirke (Røros)
Røros kapell (Røros): 1, 2
Røros kirke (Røros): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; interiør
Rørøy gravplass (Hitra)
Sandstad kirke (Hitra)
Selbu kirke (Selbu)
Selbustrand kirke (Selbu)
Setervollen gamle kirkegård (Frøya)
Singsås kirke (Midtre Gauldal)
Singsås stavkirke (Midtre Gauldal)
Sistranda gravplass (Frøya)
Skaun kirke (Skaun)
Sletta kirke (Frøya): 1, 2
Snillfjord kirke (Snillfjord): 1, 2
Soknedal kirke (Midtre Gauldal): 1, 2, 3, 4, 5
Stadsbygd kirke (Rissa)
Stavne kapell og kirkegård (Trondheim)
Stoksund kirke (Åfjord)
Storfosna kirke (Ørland)
Straumøy gravplass (Hitra)
Strinda kirke (Trondheim)
Strindheim kirke (Trondheim)
Stugudal kapell (Tydal)
Støren kirke (Midtre Gauldal); flere bilder: 1
Sula kapell (Frøya)
Sverresborg kirke (Trondheim)
Sæter bedehuskapell (Osen)
Søvasskjølen fjellkirke (Orkdal)
Tarva kapell (Bjugn)
Tempe kirke (Trondheim)
Tilfredshet kapell (Trondheim)
Tiller kirke (Trondheim)
Titran kapell (Frøya): 1, 2
Trondheim adventkirke (Trondheim)
Trondheim baptistkirke (Trondheim)
Trondheim frikirke (Trondheim)
Trondheim metodistkirke (Trondheim)
Tydal kirke (Tydal)
Vassfjellkapellet (Klæbu)
Ven kirkegård (Snillfjord)
Verøy gravplass (Frøya)
Vinje kirke (Hemne)
Vågan gravplass (Frøya)
Vår Frue kirke (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3; kirkerom, altertavle
Ørland kirke (Ørland)
Åfjord kirke (Åfjord)
Ålen kirke (Holtålen): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse