Viser arkivet for stikkord rauma

Kors kirke

Kors kirke kan sies å ha vært en kirke på vandring. Den første kirken (en stavkirke?) ble oppført ved gården Foss og er første gang nevnt i 1498. Ifølge flere kilder ble den flyttet til Flatmark i 1670, men bl.a. Romsdal.com sier at en ny langkirke (laftet) ble oppført på Flatmark. I 1797 ble det bygget ny kirke på Flatmark. I 1901 ble det besluttet å dele sognet i Medalen (hovedsogn) og Øverdalen (kapellsogn). Kors kirke ligger i førstnevnte, og kirken ble flyttet til gården Monge sørøst for Marstein i 1902. Ved den anledning fikk den nytt panel utvendig og innvendig og visstnok et noe nygotisk utseende, besørget av L. Sæther. Den ble restaurert og tilbakeført mot opprinnelig utseende i 1964 under ledelse av Torgeir Suul. Det er en laftet korskirke, og antall sitteplasser oppgis til beskjedne 120.

Kirken er ikke minst kjent for Jakob Klukstads siste altertavle, som ble skåret til gamlekirken i 1769. Tavlen er ikke like overdådig som den i Lesja kirke, men noe enklere i komposisjonen og av Roar Hauglid karakterisert som «Klukstads uten tvil vakreste arbeide». Det største bildet viser nattverden og er omgitt på hver sin side av Moses og Aron. Over hovedbildet finner vi den tronende Kristus — «som kongen i eventyret», som Hauglid sier. Øvre del er innrammet av frodig akantus.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1789, hvilket skulle tilsi at også den er overført fra gamlekirken. Døpefonten sies å være i tre med innfelt bekken i messing. Orgelet er lite — bare fire stemmer, ifølge samme leksikon.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Kirkegårdsporten mot E136 er stengt med kjetting og hengelås.

Siste utgave av menighetsbladet kan leses på nettstedet til Rauma kirkelige fellesråd.

Kilder og videre lesning:

Hen kirke

Hen kirke i Isfjorden avløste en stavkirke som skal ha lignet en god del på Rødven stavkirke. Stavkirken i Isfjorden ble revet i 1830-årene etter at den nye kirken var klar. Året 1831 forbindes gjerne med Hen kirke — i den grad at årstallet er å lese tre steder på bygget: over inngangsdøren, på vindfløyen og øverst på alteret. Byggingen tok imidlertid flere år, og kirken ble innviet først den 21. oktober 1835. Vi har å gjøre med en nyromansk langkirke i gråstein med puss. Den sies å være første kirke bygget i rektangulær form i Møre og Romsdal etter reformasjonen. Ellers var det vanlig med korskirker, eventuelt åttekantede kirker. Hen kirke har rundt 300 sitteplasser.

Den lange byggetiden kan bl.a. ha hengt sammen med tekniske problemer og kapasitetsproblemer. Ikke noe lokalt steinbrudd er kjent å ha eksistert på 1830-tallet, så materialene er stein som er plukket opp her og der, av varierende størrelse. Dette var nyttig også ved at man fikk ryddet åkerland, men byggeteknisk måtte man også ty til andre midler. Himlingen og takkonstruksjonen bæres av fire kraftige søyler av rundtømmer som er synlige i kirkerommet. Kirken ble påbygget sakristi og våpenhus i 1902 og restaurert frem mot jubileet i 1931. Sakristiet ble utvidet ca. 1959-60, mens det ble bygget nytt våpenhus ca. 1968. Det har også vært annen opuussing og restaurering, ikke minst frem mot jubileet i 2006.

Om Hen er en tidlig representant for langkirker lokalt, er den blant de siste kirkene som fikk prekestolalter, et fenomen vi gjerne finner i empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Da Hen kirke ble bygget, var det gått av moten, og i flere kirker som har hatt dem, er de gjort om på. I Hen kirke står prekestolalteret der fortsatt, men prekestoldelen er ikke i bruk. Døren inn til den ble dekket av en nytt maleri (utført av Halvard Hatlen) som viser korsfestelsen. Det egentlige alterbildet viser nattverden og er på alder med kirken. Hatlen har dessuten senere malt et maleri som henger i koret, og han har malt seks presteportretter som henger i kirken. Kirken fikk ny prekestol til hundreårsjubileet. Det er et galleri bak prekestolalteret, men det er ukjent for undertegnede om det er i bruk.

Døpefonten er på alder med kirken. De to kirkeklokkene er fra 1791 (Arent Hedemark) og 1966 (Olsen Nauen). Det finnes ellers et rosemalt skap fra 1788. En kirkeklokke fra 1200-tallet fra gamlekirken er bevart på Romsdalsmuseet.

Når det gjelder orgel, har Hen kirke en ganske frustrerende historie. Et harmonium kom til kirken i 1908. Innsamling til pipeorgel pågikk i mange år, avbrutt av krigen, og først høsten 1952 ble det installert et pneumatisk orgel (2 manualer, 15 registre) fra Vestre orgelfabrikk på vestgalleriet. Det ble innviet den 7. desember det året. Det oppstod imidlertid snart problemer med dette orgelet, som muligens også hadde dårlige materialer pga. krisetid. I 1963 ble orgelet bygget om og fikk elektrisk overføring. Det “nye” orgelet (14 registre) ble tatt i bruk vinteren 1964. Det har imidlertid også senere vært meldt om problemer med klang og luftforsyning. I 1992 var man enige om at det trengtes et nytt orgel. I 2003 anbefalte man et tilbud fra Grönlunds Orgelbygeri, men det ser ikke ut til at noe nytt orgel er anskaffet. Endel penger er samlet inn, men ikke nok til nytt pipeorgel. Det diskuteres om man heller skal kjøpe digitalt orgel (se her og her).

Det finnes enkelte interiørbilder på Kirkesøk.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og like ved siden av kirken står et bårehus. Det er tre engelske krigsgraver på kirkegården og en minnebauta over norske falne (avduket 1941).

Siste utgave av menighetsbladet kan leses på nettstedet til Rauma kirkelige fellesråd.

Kilder og videre lesning:

Øverdalen kirke

Øverdalen kirke på Verma ble oppført som kapell i Kors sogn i Grytten prestegjeld i 1902. I 1901 ble det besluttet å omorganisere sognet, som ble delt i Medalen og Øverdalen. Førstnevnte var hovedsogn, og der flyttet man Kors kirke fra Flatmark til Monge, sørøst for Marstein, omtrent samtidig med at Øverdalen kapell ble bygget. Kors kirke ble nyinnviet den 8. oktober 1902 og Øverdalen kapell dagen etter. Det tidligere kapellet har vært titulert som kirke siden 1. januar 1997.

Byggmester var Eirik Sylte fra Tresfjord, og vi har å gjøre med en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er tårn med inngang på siden i førstnevnte ende og sakristi i motsatt ende. Kirken ble restaurert under ledelse av John Tverdahl i 1953.

Altertavlen ble malt av Halvard Hatlen i 1953 og viser oppstandelsen. Prekestolen i tre er fra 1902, mens den åttekantede døpefonten (også i tre) er fra 1953, av Astor Alnes. Kirken har ifølge flere kilder et firestemmers harmonium fra 1914, mens kirkeleksikonet melder at det finnes et elektronisk orgel fra 1991. Kirkeklokken er fra 1902.

Kirkegården ble utvidet i 1936, 1950 og 1973. Ved sistnevne anledning ble det også oppført et bårehus som ble utvidet med redskapsrom på 1990-tallet. På kirkegården skal det ifølge et skilt finnes en britisk krigsgrav (Commonwealth War Grave), men undertegnede fant ikke denne ved besøk på stedet.

Kilder og videre lesning:

Vindfløy

Bårehus

Én krigsgrav er det her

Romedal kirke

Dagens steinkirke i Romedal avløste en annen steinkirke som var viet til st. Peter og gikk under betegnelsen Peterskirken. Den har vært omtalt av Andreas Bugge som «kanskje den første gotiske stenkirke på Hedemarken», skjønt det skal ha dreid seg om en blanding av spissbuer og rundbuer, og det antydes at kirken var fra ca. 1250 eller litt før. (Årstallet 1307, som var risset inn på korveggen og i tårnet, stod med arabiske tall og var fra etter reformasjonen.) Kirken hadde rektangulært skip (innvendige mål: 14,8 m x 11,5 m), rett avsluttet kor (7,2 m x 7,2 m) og tårn i vest.

I likhet med dagens kirke lå Peterskirken på grunnen til gården Vang (prestegården, som ligger vest for kirken). Det skal dreie seg om et gammelt hov nær et vadested over elven Rauma (Starelva). Plasseringen og grunnarbeidet var problematisk med store telehiv som laget sprekker i kirken og tårnet. Litt før 1700 var tårnet så dårlig at klokkene ble tatt ned og satt i en støpul. Siden er det formodentlig gjort noe med elveløpet. Kirken ble beskrevet som «brøstfeldig» i 1732, og tårnet ble tatt av lynet samme år. Det ble så revet og nytt tårn reist. Utover 1800-tallet forfalt kirken. Etter en bispevisitas i 1881 ble det utarbeidet en ingeniørrapport som levnet liten tvil om at noe drastisk måtte gjøres.

Ny kirke ble tegnet av Günther Schüssler (som ikke lenge etter tegnet Sand kirke i Nord-Odal). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt 4. juli 1886. Så ble den revet, og ny kirke ble oppført på samme tomt med en viss gjenbruk av materialer.

Romedal kirke er en nygotisk langkirke i stein (med murpuss) som ble innviet av biskop Arnoldus Hille den 23. november 1887. Kirken har rektangulært skip, kort, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 440.

Det sies at orgelet ikke var ferdig til innvielsen, men Romedal Hornmusikkforening spilte. Utstyret var litt annerledes enn i dag. Sogneprest Gedde gav et nytt alterbilde til kirken i form av en kopi av Adolph Tidemands altermaleri fra Tyristrand kirke, som fremstiller Kristi himmelfart og gjerne omtales som «Kristus i skyen». Senere er denne tavlen skiftet ut med den altertavlen Johannes Skråstad laget til gamlekirken i 1675, som hadde vært deponert på Folkemuseet (etter at et forslag om å selge den ble nedstemt i 1887). Tavlen har bare én etasje med bilde og figurnisjer, men det er mulig at den har hatt en etasje til. Maleriet i midten viser korsfestelsen og er flankert av statuer av Aron (til venstre) og Moses. Øverst ser vi den tronende Kristus. Tidemand-kopien henger på skipets sørvegg.

Likeledes er prekestolen fra kirkens nygotiske ungdom byttet ut med Skraastads prekestol laget til gamlekirken i 1675. Den har sekskantet himling og oppgang med lukkbar dør. I tre sidefelt med muslingskall er det fremstillinger av evangelistene Matteus, Markus og Lukas. Det er nærliggende å anta at det har vært en tilsvarende med Johannes.

Kirken ble pusset opp utvendig i 1957-58 og innvendig rundt jubileet i 1937 (da interiørfarger ble satt av Finn Krafft) samt i 1960-65 (gjenåpning 16. mai 1965). Det var ved sistnevnte anledning at stasinventaret ble tilbakeført til kirken. Korbuen ble dessuten gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og både kor og skip fikk ny himling. Korets himling har en stilisert stjernehimmel med kors i midten og evangelistsymboler rundt omkring. Skipets bølgeformede himling er høyst uvanlig for en nygotisk kirke. Den bringer tankene mer hen på et auditorium, men skal være gunstig for akustikken.

Døpefonten i granitt er fra 1888, og i koret er det vinduer med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1938. Disse stod opprinnelig i korets skråvegger, men er siden flyttet til sideveggene.

Kirken har også et epitafium over sogneprest Christen Steffensen Bang og hans hustru fra 1636. Steffensen Bang var en pioner innen norsk boktrykkerkunst. I Universitetets oldsaksamling (Kulturhistorisk museum) er et triumfkrusifiks fra Romedal kirke, muligens laget i et verksted ved Nidarosdomen rundt 1270. I kirken henger en kopi skåret av Asbjørn Busterud i 1967.

Kirkens første orgel var altså ikke ferdig til innvielsen. Det kom fra August Nilsen. Nåværende orgel er et 21 stemmers Snertingdalorgel fra 1966. De to kirkeklokkene ser ut til å være støpt av Erik Schmidt (Christiania) i 1739, for siden å sprekke og bli støpt om (Olsen Nauen 1931 og 1947). Kirkesølvet ble stjålet i et innbrudd i 1981, men det meste er siden kommet til rette, og det er laget kopier av resten.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. I 1963-64 ble det foretatt omfattende dreneringsarbeider, og i 1977 ble den utvidet med 7 dekar sørover. Ytterligere ca. 9 dekar mot vest er båndlagt til fremtidig bruk, ifølge jubileumsboken fra 1987. Like innenfor inngangen til kirkegården (sørvest for kirken) står et gravkapell oppført i 1914 (som et skilt over døren forteller). Kapellet ble pusset opp innvendig i 1952 og fikk da en altertavle utført av Per Vigeland. Kapellet har et orgel, og jubileumsboken forteller om oppussingsplaner i 1987. Det er vanskelig å forstå annet enn at dette er det samme bygget som Riksantikvaren ifølge jubileumsboken anbefalte fjernet i 1965 og erstattet med et mer diskré utformet bårehus. Undertegnede oppfatter imidlertid ikke huset som skjemmende. På kirkegården står dessuten et krigsminnesmerke. Ute på parkeringsplassen står et kombinert bårehus og driftsbygning fra 1982.

Romedal kirke var under oppussing i 2014.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Møre og Romsdal

Aukra kirke (Aukra)
Aure kirke (Aure)
Austefjord kirke (Volda)
Bergmo småkirke (Molde)
Betel Volda (DFEF; Volda)
Bjørke bedehus (Ørsta)
Bjørke kirke (Ørsta)
Blindheim bedehuskapell (Ålesund)
Bolsøy kirke (Molde): 1, 2
Bondalseidet sportskapell (Ørsta)
Borgund kirke (Ålesund): 1, 2, 3
Brattvær kirke (Smøla): 1, 2, 3
Brattvåg kirke (Haram)
Bremsnes kirke (Averøy)
Bud kirke (Fræna): 1, 2; gravkapell
Dalsfjord kirke (Volda); orgel
Dyrkorn bedehuskapell (Stordal)
Eben Eser (pinsemenighet; Volda)
Edøy gamle kirke (Smøla): 1, 2
Edøy nye kirke (Smøla)
Eid kirke (Rauma)
Eide kirke (Eide)
Eikesdal kirke (Nesset)
Ellingsøy kirke (Ålesund)
Eresfjord kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
St. Eystein kirke (katolsk; Kristiansund)
Fiksdal kirke (Vestnes)
Fjørtoft kirke (Haram)
Folkestad gravplass (Volda)
Frei kirke (Kristiansund)
Gaustad kapell (Eide): 1, 2
Geiranger kirke (Stranda)
Giske kirke (Giske): 1, 2
Gjemnes kirke (Gjemnes): 1, 2, 3, 4
Gjøra kapell (Sunndal)
Godøy bedehuskapell (Giske)
Grip stavkirke: 1, 2, 3 (Kristiansund); interiør: 1, 2, 3
Grytten kirke (Rauma): 1, 2, 3
Gullstein kirke (Aure)
Gursken kirke (Sande)
Halsa kirke (Halsa)
Hamnsund kirke (Haram)
Hareid kirke (Hareid)
Harøy kirke (Sandøy)
Helgatun kapell (Volda)
Hellesylt kirkegård (Stranda)
Hen kirke (Rauma)
Herøy kirke (Herøy)
Hildre kirke (Haram): 1, 2
Hjørundfjord kirke (Ørsta)
Holm kirke (Rauma)
Hopen kirke (Smøla)
Hov kirke (Sunndal): 1, 2
Hustad kirke (Fræna)
Ikornes kapell (Sykkylven)
Indre Herøy kirke (Herøy)
Indre Sula kirke (Sula)
Innfjorden bedehuskapell (Rauma)
St. Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Kilsfjord kirke (Volda)
Kirkelandet kapell og krematorium (Kristiansund)
Kirkelandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kapell
Kleive kirke (Molde): 1, 2
Kornstad kirke (Averøy): 1, 2, 3
Kors gamle kirkegård (Rauma)
Kors kirke (Rauma): 1, 2, 3, 4, 5
Kristiansund baptistkirke (Kristiansund)
Kvernes kirke (Averøy): 1, 2
Kvernes stavkirke (Averøy): 1, 2, 3, 4, 5
Langevåg kirke (Sula): 1, 2
Larsnes kapell (Sande)
Leikanger kirke (Herøy)
Leirshaugen gravsted (Volda)
Lepsøy kapell (Haram)
Liabygda kirke (Stranda)
Marstein kirke: Se Kors kirke
Mo kirke (Surnadal)
Molde adventkirke (Molde)
Molde domkirke (Molde): 1, 2, 3, 4, 5
Myklebust gamle kirkested, Syvde (Vanylven)
Myrbostad kirke (Fræna)
Nesset kirke (Nesset)
Nordbyen kirke (Molde)
Norddal kirke (Norddal); flere bilder: 1
Nord-Heggdal kirke (Midsund)
Nordlandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Nordre Bjørnsund kapell (Fræna)
Osmarka bedehus og kapell (Gjemnes)
Osnes kirkegård (Ulstein)
Otnes kirke (Halsa)
Otrøy kirke (Midsund)
Ranes kirke (Surnadal)
Rindal kirke (Rindal)
Roald kirke (søndagsskolehus modellert på tidl. kirke; Vigra)
Rombo kirke (Sunndal)
Romsdalsmuseet kapell (Molde)
Rovde kirke (Vanylven)
Røbekk kirke (Molde): 1, 2, 3
Rødven kapell (Rauma)
Rødven stavkirke (Rauma)
Røvik kirke (Molde)
Sande kirke (Sande)
Sandøy kirke (Sandøy)
Sankt Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Sekken kirke (Molde)
Sira kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
Skodje kirke (Skodje): 1, 2
Spjelkavik kirke (Ålesund)
Stangvik kirke (Surnadal)
Stemshaug kirke (Aure)
Stordal gamle kirke (Stordal)
Stordal kirke (Stordal)
Stranda kirke (Stranda)
Straumsnes kirke (Tingvoll): 1, 2, 3
Sula frikirke (Sula)
Sta. Sunniva kirke (katolsk; Molde)
Sunnylven kirke, Hellesylt (Stranda)
Sykkylven kirke (Sykkylven)
Sylte kirke (Norddal)
Syvde kirke (Vanylven): 1, 2; modell av stavkirken
Søndagsskulehuset på Roald (Vigra)
Sør-Tustna kapell (Aure)
Tingvoll kirke (Tingvoll)
Todalen kirke (Surnadal)
Togkapellet, Åndalsnes (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Tresfjord kirke (Vestnes): 1, 2
Tustna kirke (Aure)
Ulstein kirke (Ulstein)
Ulstein gamle kirkested (Ulstein)
Vaksvika sportskapell (Ørskog)
Valderøy kirke (Giske)
Valsøyfjord kirke (Halsa)
Vanylven kirke (Vanylven)
Vartdal kirke (Ørsta): 1, 2
Vatne kirke (Haram)
Vestnes kirke (Vestnes)
Veøy gamle kirke (Molde)
Veøy kirke (Molde)
Vigra kirke (Giske)
Vike kirke (Vestnes)
Vistdal kirke (Nesset)
Volda bedehus (NLM; Volda)
Volda frikirke (Volda)
Volda kirke (Volda): 1, 2, 3
Voll kirke, Måndalen (Rauma); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Volsdalen kirke (Ålesund), interiør: 1, 2
Vågstranda kirke (Rauma)
Vågøy kirke (Fræna)
Vår Frue kirke (katolsk; Ålesund)
Øksendal kirke (Sunndal)
Øre kirke (Gjemnes)
Ørskog kirke, Sjøholt (Ørskog)
Ørsta bedehus (Ørsta Indremisjon; Ørsta)
Ørsta frikirke (Ørsta)
Ørsta kirke (Ørsta): 1, 2
Øverdalen kirke (Rauma); flere bilder: 1
Øvre Rindal kirke (Rindal)
Øye kirke (Surnadal)
Ålesund frikirke (Ålesund)
Ålesund kirke: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; glassmalerier: 1, 2
Ålesund krematorium (Ålesund)
Ålesund metodistkirke (Ålesund)
Ålesund misjonskirke (Ålesund)
Ålvundeid kirke (Sunndal): 1, 2, 3
Åndalsnes gravlund (Rauma)
Åndalsnes togkapell (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Åram kirke (Vanylven)
Åsskard kirke (Surnadal)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse