Viser arkivet for stikkord røros, verk

Os kirke (Østerdalen)

Tynset prestegjeld ble delt i 1735, og Os ble anneks under Tolga. Først i 1982 ble Os utskilt som eget prestegjeld, etter at Os kommune var blitt utskilt i 1926. Før det kom kirke på Os, reiste folk her til Ålen kirke og senere til Vingelen kirke. Dagens kirke er stedets tredje. Den første kirken fikk altertavle i 1638. Kirken sies å ha vært liten og gravplassen uegnet, og kirken ble heller ikke særlig gammel. Ny kirke, Vår Frelsers kirke, ble oppført i 1703 på dagens kirkested og innviet 2. februar 1704 av prost Hannibal Knutsen Hammer. Det var en korskirke i tre der sakristiet ble laget av den gamle kirken. Kirken var bordkledd og spontekket. Altertavlen herfra (av Peter Andersen Lillie) er i dag å finne på Glomdalsmuseet. Lesepulten sies å være i god stand fortsatt. En rekke dører fra de lukkede kirkebenkene skal fortsatt være å finne på gårder i bygda (dessuten ble seks stykker sendt til Folkemuseet). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt søndag 16. mars 1862, og dagen etter ble inventaret og løse deler som vinduer, dører osv. solgt på auksjon. Jubileumsheftet for kirken inneholder en fortegnelse fra 1980 over hvor en rekke av disse sakene befinner (eller befant) seg.

Dagens Os kirke ble tegnet av P.H. Holtermann, og byggmester var Jon Eriksen Berg. Kirken ble innviet den 30. september 1862, og det er en tømret korskirke med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og den har kor i østre korsarm med sakristi(er) i forlengelsen. Videre er det orgelgalleri i vest og gallerier også i nordre og søndre korsarm.

Ifølge jubileumsheftet brant kirken i 1940, uten at det fremgår hvor alvorlige skadene var. Kirken ble omfattende reparert i 1952-54 og restaurert til hundreårsjubileet i 1962. Taket ble tekket om i 1980-82, og det er grunn til å tro at det også senere har vært betydelige reparasjoner. En tilstandsanalyse fra 2008 vitner om store vedlikeholdsbehov, og i 2010-12 foregår det omfattende restaureringsarbeider i kirken, slik det fremgår av menighetsbladet og bildene her.

Kirken fikk nytt inventar til innvielsen i 1862, men noe av det gamle er siden sporet opp igjen. Altertavlen har et oppstandelsesbilde som er malt av Waldemar Wilberg. I tillegg finnes ifølge kirkeleksikonet deler av en altertavle fra 1638. Det ser ut til å være denne som henger på korveggen til venstre for alterpartiet. Maleriet i hovedfeltet i midten avbilder korsfestelsen og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Toppstykket mangler, men har ifølge jubileumsheftet fra 1987 vært rapportert observert solgt til en oppkjøper for Nordiska museet i Stockholm, uten at det har latt seg oppspore.

Prekestolen fra 1862 er laget av Hans Jonsen og Hans Estensen. Den står i høyre del av den tredelte korbuen og har oppgang fra koret. Deler av den gamle prekestolen fra 1600-tallet ble siden sporet opp og i første omgang lagt på kirkeloftet. Etter en foreløbig restaurering kom stolen på plass i bårehuset i 1986.

Døpefonten står på motsatt side av korbuen, men er ikke nærmere omtalt i jubileumsheftet eller kirkeleksikonet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1865, bygget av Johannes Malmquist. I 1912 ble det flyttet til Narbuvoll kirke, og man installerte et seks stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen. Dagens orgel er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 1. desember 1974. Det har tolv stemmer, hvorav fem er gjenbrukt fra Olsen og Jørgensen-orgelet, og fronten er også beholdt. Etter at gamleorgelet (Malmquist) hadde gjort tjeneste i Narbuvoll og ble skiftet ut, ble det satt i stand igjen av Jørgensen og brukt på Skui skole i Bærum, men så fant østerdølene ut at de ville bringe orgelet hjem til bygda igjen, og kjøpte det tilbake. Orgelet ble plassert på sørgalleriet, der det fortsatt står, men stemmingen holdt bare gjennom innvielseskonserten i februar 1981 eller knapt nok det. Det fortelles i jubileumsheftet fra 1987 at det ikke er brukt siden.

Begge de to kirkeklokkene er støpt i Amsterdam, den minste i 1733 og den største i 1746. Tidligere fantes det en tredje klokke fra 1698, men denne ble i 1839 solgt til Bardu kirke, der den fortsatt skal være i bruk.

Kirken har ellers noe gammelt kirkesølv samt alterduker fra 1703. I de senere år (2008-2010) har det kommet til kirketekstiler laget av Borgny Svalastog.

Kirkegården ble anlagt i 1704, først som en halvsirkel på sørsiden av kirken. Den er siden utvidet flere ganger. En gammel kirkestue ble revet i 1955, og i 1958 stod det klart et nytt bygg med både bårerom og kirkestue. Huset, som ligger på vestsiden av fylkesvei 531, viste seg etterhvert å være utilstrekkelig, men trafikkforholdene gjorde det vanskelig å utvide. Etter mye om og men ble nytt bårehus oppført på nordvestsiden av kirken og tatt i bruk i oktober 1984. Det er parkeringsplass vest for kirken.

I 2012 feirer både Os kirke og Narbuvoll kirke 150-årsjubileum, og i tillegg til at kirkene settes i stand, planlegges det et jubileumshefte, slik det også ble utgitt til jubileene i 1987 og 1962.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Elgå kirke

Røros kobberverk startet sin virksomhet i 1644. I 1739 ble det anlagt smeltehytte på vestsiden av Femunden, og på østsiden ble det bygget sagbruk som skulle betjene smeltehytta. Det sies at plasseringen var gjort med tanke på, og bidro til, å få mer av Femundsmarka tilbake på norske hender etter grensereguleringen i 1751.

Elgå fikk hjelpekirkegård i 1855, og en skolestue med kirkesal i 2. etasje ble kirkeviet 12. mars 1879 (skolen ble innviet i 1883). Bygget ble etterhvert nedslitt, og ny skole ble tatt i bruk i 1925. I 1938 ble det besluttet å bygge nytt kirkebygg. Det gamle bygget ble da tatt ned og gjenoppført på Flanderborg på Røros.

Det strømmet på med pengegaver og dugnadsinnsats. Kapellet ble tegnet gratis av arkitekt Simen Øien, og byggingen ble ledet av byggmester Gustav Knutsen. Kapellbygging startet rundt krigsutbruddet, men det sies at den stoppet opp pga. konflikt mellom kirken og NS. Etter fredsslutningen ble nye kalkyler utført, byggingen fortsatte, og det nye kapellet ble innviet den 7. juli 1946.

Kapellet, som i disse dager har egen menighet og kan tituleres som kirke, er en laftet langkirke. Kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i forlengelsen av dette samt vesttårn. Sakristiet har utgang østover.

Altertavlen ble overtatt fra den gamle kirkesalen. Den ble malt av Thorolf Holmboe i 1909 og viser Jesus med hyrdestaven. Prekestolen er laget av Sigmund Husdal og malt av Margrethe Kolbu. Mønsteret sies å være etter en gammel dør i distriktet. Husdal har også laget de tre korsene oppå altertavlen. Også kirkeklokken ble overtatt fra gamlekirken. Den ble støpt i Christiania på 1880-tallet, men sprakk ved første ringing. Ny klokke ble innkjøpt, også den fra hovedstaden. Kirken fikk lysarmatur på 1970-tallet, orgel i 1979 og høyttaleranlegg med teleslynge i 1986.

Det er bispevisitas i Engerdal i april 2012.

Kilder og videre lesning:

Håpet Eidsvoll Verk

Håpet Eidsvoll Verk er en pinsemenighet som holder til i et hus ikke langt nord for Eidsvoll Verk stasjon.

Wikipedia opplyser blant annet at menigheten ble grunnlagt i 1933, og at den driver nærradio.

Menigheten har ifølge Pinsebevegelsens nettsted 187 medlemmer og 65 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Støren kirke

Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Kirken har innvendig fire søyler eller stolper som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.

Det var bispevisitas i Midtre Gauldal i oktober 2012.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 200-203

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 234
  • Rennebu kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Oppslag utenfor kirken

Ved porten

Bårehus

Kirkebygg i Sør-Trøndelag

Agdenes kirke (Agdenes)
Aunegrenda kapell (Holtålen)
Austrått borgkapell (Ørland)
Bakke kirke (Trondheim)
Bakkestranden bedehus (nå Lademoen bydelshus; Trondheim)
Berg arbeidskirke (Trondheim)
Bjugn kirke (Bjugn)
Berkåk kirke (Rennebu)
Botnvika kirkegård (Hitra)
Brandsfjord kapell (Roan)
Bratsberg kirke (Trondheim)
Brekken kirke (Røros)
Budal kirke (Midtre Gauldal)
Buvik kirke (Skaun)
Byneset kirke (Trondheim)
Byåsen kirke (Trondheim)
Børsa kirke (Skaun): 1, 2, 3, 4
Charlottenlund kirke (Trondheim)
Dolm kirke (Hitra)
Drageid kapell (Osen)
Døves kirke (Trondheim)
Eidsmyra kirkegård (Hitra)
Erkebispegårdens kapell (Trondheim)
Fagerhaug kirke (Oppdal)
Faksvåg gravplass (Hitra)
Fillan kirke (Hitra)
Fjellseter kapell (Trondheim)
Flora kapell (Selbu)
Flå kirke (Melhus): 1, 2
Forsnes kapell (Hitra)
Frengen kirke (Rissa)
Froan kapell (Frøya)
Frøyas gravplasser (Frøya)
Geitastrand kirke (Orkdal): 1, 2
Glåmos kirke (Røros)
Den gode hyrdes kapell (Orkdal)
Grønnvollan gravplass (Hitra)
Hallaren kirke (Frøya): 1, 2
Haltdalen kirke (Holtålen): 1, 2
Haltdalen stavkirke, Sverresborg (Trondheim)
Haltdalen nye stavkirke, kopi (Holtålen)
Hasselvika kirke (Rissa)
Havstein kirke (Trondheim)
Hegvik kirke (Bjugn)
Heim kirke (Hemne)
Heimdal kirke (Trondheim)
Hemne kirke (Hemne): 1, 2, 3, 4, 5
Henriksøy gravplass (Hitra)
Hessdalen kirke (Holtålen)
Hitra kirke (Hitra)
Hitras gravplasser (Hitra)
Hitterdal kirke (Røros)
Hoeggen kirke (Trondheim)
Hommelvik kirke (Malvik)
Horg kirke (Melhus): 1, 2, 3, 4, 5
Hospitalskirken (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3
Hølonda kirke (Melhus)
Hådalen kirkegård (Røros)
Håvika gravplass (Frøya)
Ilen kirke (Trondheim): 1, 2
Ilen kirkegård (Trondheim)
Ingdalen kapell (Agdenes): 1, 2
Innset kirke (Rennebu)
Jøssund kirke (Bjugn)
Klæbu kirke (Klæbu)
Kolbrandstad stavkirke (Melhus)
Kolstad kirke (Trondheim)
Kveldsro gravplass (Frøya)
Kvenvær kirke (Hitra)
Lade kirke (Trondheim): 1, 2
Lademoen kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leinstrand kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leira kapell (Trondheim)
Lensvik kirke (Agdenes)
Lo kirke, Sverresborg (Trondheim)
Loknes (Lokknessa) gravplass (Frøya)
Løkken kirke (Meldal): 1, 2
Lønset kirke (Oppdal)
Malvik kirke (Malvik)
Meldal kirke (Meldal)
Melhus kirke (Melhus)
St. Mikaels kapell (Oppdal)
Moe kirke (Orkdal)
Mostadmark kapell (Malvik)
Måøy kapell (Frøya)
Nerskogen kapell (Rennebu)
Nes kirke (Bjugn)
Nidaros domkirke (Trondheim) 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; Erkebispegården
Nordbotn kirke (Hitra): 1, 2
Nordhammarvik gravplass (Frøya)
St. Olav katolske domkirke (Trondheim)
Oppdal baptistkirke (Oppdal)
Oppdal kirke (Oppdal): 1, 2, 3
Oppdal Kristne Senter (Oppdal)
Orkanger kirke (Orkdal)
Orkdal kirke (Orkdal): 1, 2
Osen kirke (Osen)
Peder Hiorts kapell (Røros)
Ramsvik kirke (Rissa)
Ranheim kirke (Trondheim)
Rein kirke (Rissa)
Rennebu kirke (Rennebu): 1, 2
Rissa kirke (Rissa)
Roan kirke (Roan)
Rosenborg kapell (i Bakklandet menighets omsorgssenter; Trondheim)
Rottem kirkegård (Snillfjord)
Røros fjellkirke (Røros)
Røros kapell (Røros): 1, 2
Røros kirke (Røros): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; interiør
Rørøy gravplass (Hitra)
Sandstad kirke (Hitra)
Selbu kirke (Selbu)
Selbustrand kirke (Selbu)
Setervollen gamle kirkegård (Frøya)
Singsås kirke (Midtre Gauldal)
Singsås stavkirke (Midtre Gauldal)
Sistranda gravplass (Frøya)
Skaun kirke (Skaun)
Sletta kirke (Frøya): 1, 2
Snillfjord kirke (Snillfjord): 1, 2
Soknedal kirke (Midtre Gauldal): 1, 2, 3, 4, 5
Stadsbygd kirke (Rissa)
Stavne kapell og kirkegård (Trondheim)
Stoksund kirke (Åfjord)
Storfosna kirke (Ørland)
Straumøy gravplass (Hitra)
Strinda kirke (Trondheim)
Strindheim kirke (Trondheim)
Stugudal kapell (Tydal)
Støren kirke (Midtre Gauldal); flere bilder: 1
Sula kapell (Frøya)
Sverresborg kirke (Trondheim)
Sæter bedehuskapell (Osen)
Søvasskjølen fjellkirke (Orkdal)
Tarva kapell (Bjugn)
Tempe kirke (Trondheim)
Tilfredshet kapell (Trondheim)
Tiller kirke (Trondheim)
Titran kapell (Frøya): 1, 2
Trondheim adventkirke (Trondheim)
Trondheim baptistkirke (Trondheim)
Trondheim frikirke (Trondheim)
Trondheim metodistkirke (Trondheim)
Tydal kirke (Tydal)
Vassfjellkapellet (Klæbu)
Ven kirkegård (Snillfjord)
Verøy gravplass (Frøya)
Vinje kirke (Hemne)
Vågan gravplass (Frøya)
Vår Frue kirke (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3; kirkerom, altertavle
Ørland kirke (Ørland)
Åfjord kirke (Åfjord)
Ålen kirke (Holtålen): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse