Viser arkivet for stikkord porsgrunn

Serbisk kirke- og kultursenter

Dette bygget i Winthers gate 10 i Porsgrunn var i sin tid en adventkirke, men adventistmenighetene i de to grenlandsbyene er slått sammen og har samlet seg om kirkebygget i Skien.

I dag huser bygget Serbisk kirke- og kultursenter. Her holder Den serbisk-ortodokse kirke (eget nettsted her) gudstjenester, og Serbisk forening (eget nettsted her) holder også til i huset.

Immanuelkirken i Porsgrunn

Porsgrunns metodistmenighet ble grunnlagt i 1858 og hadde da fem medlemmer. Dette må ha økt, for etterhvert oppførte man et kapell i Rådhusgata. Det brant i 1905, og ny kirke ble tegnet av Haldor Børve. Den ble oppført i Jernbanegata og innviet den 24. mars 1907. Det er en teglkirke som er blitt påbygget noe og har asymmetrisk grunnplan, skjønt hovedformen utenom tårnet er omtrent som en L. Kirken kalles gjerne Immanuelkirken (ikke å forveksle med Vestsidens kirke, som også har vært kalt Immanuelkirken), og den har sterke likhetstrekk med nygotikken (unntatt gulvplanen) med islett av jugendstil.

I 2012 ble det meldt det om betydelige skader på bygget etter gravearbeider i nabolaget (også i TA).

Wikipedia har en temaartikkel om metodismen.

Kilder og videre lesning:

Tørmo kirkegård

Kirkegården ved Vestre Porsgrunn kirke ble etterhvert for liten, og Tørmo kirkegård ble anlagt litt lenger vest og oppi skråningen på Vestsiden. Gravkapellet ble oppført i 1914 og betydelig ombygget og innviet på nytt i 1957. Det er utsmykket av Harald Borg. Ved undertegnedes fotografering i april 2015 var håndverkere i ferd med å pusse opp kapellet, som altså settes i stand etter visstnok å ha vært noe nedslitt.

Kilder og videre lesning:

  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010), s. 122-125

  • Grenland Ættehistorielag

Vestre Porsgrunn kirke

Porsgrunn vokste frem som ladested under Skien og fikk bystatus (kjøpstadsrettigheter) i 1807. Kirkemessig sognet Vestsiden til Solum prestegjeld, mens Østsiden sognet til Eidanger prestegjeld, før de to ble utskilt i et eget prestegjeld ved årsskiftet 1763-64. Like før ble det oppført kirke begge steder. Vestre Porsgrunn hadde da hatt kirkegård siden 1690, og et lite tømret hus på kirkegården regnes gjerne som en forløper til kirken. Det lille kapellet ble også brukt til prekener, og i 1722 ble det avløst av et nytt.

Vestre Porsgrunn kirke (eller Vestsidens kirke) ble oppført av byggmeter Joen Jacobsen og innviet den 16. mars 1758 under navnet Immanuelkirken. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 250 sitteplasser. Det er trolig noe mindre enn opprinnelig, for boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) opererer med 400, mens «Kirker i Norge» opererer med beskjedne 170. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Årstallet på vindfløyen i spiret er for øvrig 1757, formodentlig det året kirken kom under tak.

Kirken ble bordkledd og hvitmalt i 1766. Trolig er også de sorte kvadrene på hjørnene, som illuderer murverk, fra denne tiden. I 1777 var det en større ombygging av interiøret der korskillet ble fjernet og kirken fikk tønnehvelv, som ble bemalt med himmel og skyer. Sakristiet ble bygget i 1830 med et eget alterparti til bruk ved skriftemål (skriftehus). Rundt 1900 ble interiøret endret etter tidens smak: Takhvelvingen ble malt hvit og veggene (som fikk panel) grønne, altertavlen ble erstattet med et kors, og mye av det gamle inventaret ble skiftet ut. I 1930-årene ble interiøret noe restaurert under ledelse av Wilhelm Swensen, med fjerning av veggpanelet og tilbakeføring til tidligere farger, og i 1956 ble sakristiet restaurert.

Kirkens skip er lengre enn laftestokkeme, og kirken er stivet av med tverrgående stokker under taket. Dagens korskille har form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Alterpartiet ble restaurert i 1978.

Søfren Nielsen skal ha laget mye av innredningen — og muligens omrammingen til altertavlen, ifølge bokverket «Kirker i Norge». Samme sted sies det at alterbildet — eller ihvertfall motivet — er en import, mens kirkeleksikonet tilskriver det Carl Hansen. Bildet viser nattverden. På alteret står et krusifiks, og på hver side av det er statuer av de allegoriske figurene Spes (håpet) og Caritas (nestekjærligheten). Disse var ved fjerningen av det gamle korskillet blitt satt på en slags sokler ved koråpningen.

I tillegg til prekestolen i korbuens venstrekant står det en lesepult inne i koret, skåret av Nils Bråtelia. Det skal finnes spor etter prekestolen fra før 1777.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble installert i 1775, men ble i 1794 byttet ut med et bygget av Daniel Wroblewsky. Dette ble fornyet og utvidet av Isak Engh i 1869. I 1891 fikk kirken så et Hollenbach-orgel som ble utvidet av J.H. Jørgensen i 1939. Det nåværende orgelet har 16 stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1995. Fasaden er tegnet av Roar Tollnes. I tillegg har kirken et flygel.

Kirken har ellers bl.a. et epitafium over Peter Høymand og hustru, en Kristian IV-bibel fra 1633 og kirkesølv fra kirkens tidlige dager. Kirkeskipet er en modell av barken «Sulitjelma» (som forliste i 1886) fra 1985.

Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et redskapshus/servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I en ramme på kirkegården er innsatt det som i sin tid var en gravhelle for Gunder Solvesen Buer (1672-1740). Han ble i sin tid gravlagt omtrent der kirken ble oppført. Senere ble hellen lagt foran ingnangen, og teksten er for en stor del bortslitt. Kirkegården virker relativt full, og i dag brukes Tørmo kirkegård for Vestsiden.

Menighetsbladet for Porsgrunn menighet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 146-149

  • Per R. Hoel og Ola Horg Jacobsen (red.): Vestre Porsgrunn kirke: Immanuelkirken: 1758-2008 (Porsgrunn, 2008)
  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 40-41
  • Kunsthistorie.com
  • Tidligere sider hos Porsgrunn kirkelige fellesråd om kommunens kirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 499
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie
  • Solumslekt om snekker Sø(f)ren Nielsen

Porsgrunn frikirke

Porsgrunn frikirke er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her). Kirkebygget ligger (eller står) i Norrønagata 1 på Vestsiden i Porsgrunn by.

Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet i 1887 i miljøet rundt Norrøna Fabrikker, og den fikk tomt fra fabrikken samme år. Lokalet åpnet under navnet Betel i april året etter. Der slutter fortellingen på menighetens nettsted, men det er åpenbart at bygget var annerledes i begynnelsen, med typiske sveitservinduer og uten det asymmetrisk plasserte tårnet, som nødvendigvis er fra en senere utvidelse da det muligens også ble gjort om på vinduene. Ved enda en utvidelse har så kirkebygget blitt forlenget sørøstover med en del som har rød tegl i første etasje og hvitmalt trepanel over dette. Arkitektfirmaet Børve og Borchsenius utførte interiørarbeider på bygget i 2010, men det fremgår ikke av oppslaget om utvidelsen skjedde i den sammenheng. Bygget har også en del som står vinkelrett på aksen langs Norrønagata, og menigheten driver barnehage. 125-årsjubileum ble feiret i 2012.

Videre lesning:

  • Den Evangelisk Lutherske FRIKIRKE Porsgrunn menighet 1887–1987 Jubileumsskrift (Porsgrunn, 1987)

Evangeliehuset Porsgrunn

Evangeliehuset i Porsgrunn huser en pinsemenighet av en viss størrelse. Ifølge pinsebevegelsens nettsted har den 891 medlemmer med stort og smått (vanligvis inndelt i kategoriene medlemmer og tilhørige, dvs. barn av døpte medlemmer). Ingen av nettstedene sier særlig mye om byggets eller menighetens historie.

Porsgrunn misjonskirke

Porsgrunn misjonskirke huser en menighet som er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Menigheten har ifølge en tidligere versjon av oppslagssiden hos forbundet 112 medlemmer. Kirken er like i nærheten av Vestre Porsgrunn kirke.

Herøya kirke

Det er naturligvis Norsk Hydros fabrikkanlegg som har skapt befolkningsøkning ved Herøya og etterhvert ført til kirkebygging. Hydro gav da også tomt til kirken — på Kirkehaugen — og bidro til finansieringen. Området sognet opprinnelig til Eidanger. Hydro skal ha hatt kirkeplaner på gang allerede da fabrikken ble anlagt i 1928-29, men først i 1951 ble det fart i sakene, og en kirkeforening ble dannet. Kirken ble tegnet av Helge Abrahamsen og Hans Grinde og ble innviet den 27. august 1957. Sognet kalles Klevstrand og er felles med Stridsklev kirke.

Herøya kirke er en arbeidskirke med et karakteristisk, frittstående klokketårn som fungerer som en slags portal (med passasje under). Kirken ser ut til å være oppført i tegl som er pusset utvendig, men upusset innvendig, skjønt kirkeleksikonet sier den er av betong. (Det kan tenkes at det er en skallkonstruksjon av armert betong som er forblendet med tegl på innerveggene, men dette er ikke bekreftet ut fra tilgjengelig informasjon.) Kirkesalen har 248 plasser, den store menighetssalen 168 og den lille 56, altså 472 til sammen. Ved hjelp av ekstra stoler er det imidlertid mulig å få inn nærmere 700 mennesker. Dette er i henhold til boken «Kirker i Telemark», men Kirkesøk operer med 430 plasser. For øvrig har bygget rom til en rekke forskjellige aktiviteter, og det er prestekontor på sørøsthjørnet. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1988 og 1992.

Korområdet er nærmest som et podium tre trappetrinn høyere enn resten av kirkerommet. Alterbildetfondveggen bak alteret er en emaljemosaikk laget av juvelerfirmaet Tostrup og malt av Arne E. Holm. Bildet — eller bildene — forteller fra Jesu liv ved hjelp av symboler. For eksempel er fødselen representert ved krybben og betlehemsstjernen. Det står dessuten et relativt stort kors på alteret til side for alterbildet.

Prekestolen ser ut til å være av lakkert tre og står på nivå med trappene ned fra podiet. Det finnes også en lesepult på den andre siden av midtgangen. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitektene. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og er på alder med kirken. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Det var bispevisitas i Klevstrand i januar-februar 2014. Menighetsbladet for Klevstrand kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 48-49

  • Porsgrunn kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 498
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Østre Porsgrunn kirke

Østre Porsgrunn kirke ble påtent og brant ned natt til 11. april 2011. I skrivende stund er ingen ny kirke bygget på stedet, men diskusjonen om hva som skal bygges, startet rett etter brannen. La oss se litt på hva som gikk tapt.

Porsgrunn vokste frem som ladested under Skien og fikk bystatus (kjøpstadsrettigheter) i 1807. Kirkemessig sognet byen øst for Porsgrunnselva til Eidanger prestegjeld, mens Vestsiden sognet til Solum prestegjeld, før de to ble utskilt i et eget prestegjeld ved årsskiftet 1763-64. Like før ble det oppført kirke begge steder. Kirken på Vestsiden ble innviet i 1758, mens «Jesu kirke i Østre Porsgrunn» (alias Østsidens kirke) ble innviet den 10. juli 1760. Begge de to kirkene ble oppført av byggmester Joen Jacobsen.

Østre Porsgrunn kirke var en laftet korskirke med ca. 600 sitteplasser. Den var særlig verdsatt for sitt rokokkointeriør, men som gamle kirker flest gjennomgikk den flere endringer. I 1888 var det en større reparasjon der kirken fikk innvendig panel, pulpiturer ble fjernet og en god del gammelt inventar ble stuet bort. Galleriene ble dessuten bygget om, og kirken fikk nytt alterbilde. Veggpanelet ble fjernet og interiøret ført tilbake mot det opprinnelige i 1962. Da ble også mange pulpiturer rekonstruert. Det ble gjennomført en stor oppussingsrunde i 1997, og 250-årsjubileum ble feiret i 2010. Mer oppussing var på gang da kirken brant. Kirken hadde tønnehvelv med skymaling, og den hadde sammenhengende gallerier i tre av korsarmene. Kirkens orientering var fra nordvest mot sørøst.

Selve altertavlen var visstnok laget i Joen Jacobsens verksted og hadde opprinnelig to bilder: ett som viste himmelfarten, og ett av kongenes tilbedelse. I 1889 ble disse bildene flyttet til hhv. det lokale bedehuset (men er nå på lager) og korets nordvegg, og altertavlen fikk innsatt et korsfestelsesbilde malt av Axel Ender i 1889. Prekestolen ble restaurert til 250-årsjubileet. Kirken fikk sit første orgel, bygget av Daniel Wroblewsky, i 1782. Fasaden fra den tid ble beholdt helt frem til brannen, selv om orgelet ble skiftet ut rundt 1850, og det siste orgelet ble levert av Bruno Christensen (30 stemmer, 3 manualer og pedal) i 1982. De hadde et par år tidligere levert kororgel (op. 255; 5 stemmer, 1 manual) til kirken. Det meste av dette gikk tapt i brannen. Bare noen få gjenstander som ble oppbevart i et brannsikkert skap, ble reddet.

Kirkegården er der fortsatt, men midtpunktet, altså kirken, er borte. Nordvest for kirken, på den andre siden av kirkebakken, er gravkapellet, som ble oppført etter tegninger av Haldor Børve og ifølge litteraturen innviet i 1921. (Årstallet på vindfløyen er imidlertid 1928.) Det er omgitt av et relativt lite kirkegårdsstykke, men brukes ikke lenger som gravkapell. Det meste av kirkegården strekker seg imidlertid omtrent sørover fra kirken. Sørøst for kirken står kirkestuen, som overlevde brannen. På nordøstsiden av kirken (eller fundamentene etter den) står et minnesmerke over begivenhetene i 1814. Kirkens administrasjon holder til i Winthers gate, ikke langt unna.

Diskusjonene om ny kirke pågår fortsatt med uenighet mellom dem som ønsker gjenoppføring/rekonstruksjon, og dem som ønsker ny kirke. Har jeg forstått rett, er det utlyst lukket arkitektkonkurranse med frist for innlevering av forslag i mai 2015. Fellesrådet har en side der man skal kunne følge prosessen, og det finnes også et nettsted for Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke, som mener fellesrådet ikke har fulgt spillereglene.

Det var bispevisitas i Porsgrunn i januar-februar 2014. Menighetsbladet for Porsgrunn menighet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 142-145

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 38-39

  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010)

  • Kunsthistorie.com

  • Wikipedia (mer omfattende i engelsk versjon)

  • Fellesrådets tidligere nettsider om byens kirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 498
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Kirkegård

Gravkapell tilpasset kirkens stil

Kirkestue

Stridsklev kirke

Av Stridsklev kirke (i Klevstrand sogn, samme som for Herøya kirke) er det så langt gjennomført ett av to byggetrinn. Det er en arbeidskirke som ble oppført i år 2000 og innviet den 3. desember. Forut for byggingen var det en omfattende innsamlingsaksjon, og øvrig finansiering er ved Porsgrunn kommune.

Kirken er tegnet av Børve og Borchsenius ved Kåre Kverndokk, hovedentreprise er ved Buer Entreprenør, og Sønke Mahler står for kunstnerisk utsmykning.

Selve kirkebygget er beskrevet hos Børve og Borchsesnius mens det finnes forskjellige avisutklipp som belyser historien rundt byggingen på dette nettstedet. Porsgrunns Dagblad omtaler den politiske tautrekkingen som førte til byggevedtak. Det finnes dessuten noen interiørbilder på Kirkesøk

Nytt orgel fra nederlandske Reil ble innviet den 2. oktober 2011.

Det er ikke kirkegård ved kirken, som står bak Kiwi-butikken på Stridsklev og foran stedets skole.

Det var bispevisitas i Klevstrand i januar-februar 2014. Menighetsbladet for Klevstrand kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse