Viser arkivet for stikkord oslo, domkirke

Lille Tøyen sykehjems kapell

Lille Tøyen sykehjem er kommunalt og ligger like ovenfor Tøyenbadet. Kapellet har ifølge Ullevål begravelsesbyrå 46 sitteplasser, og at begravelsesbyrået har det oppført på sitt nettsted, tyder på at kapellet også brukes som utgangspunkt for bisettelser. Presten har fast andakt en gang i uken, ifølge en tidligere versjon av hjemmets nettside. Begravelsesbyrået har et par interiørbilder.

Oslo 4. metodistkirke

Mange kjenner nok til det store Fretex-bygget i Kirkeveien 62 på Majorstuen, med Frelsesarmeens bruktbutikk. Ikke så mange vet at det opprinnelig var metodistkirke her.

Oslo fjerde metodistmenighet fikk oppført bygget eller byggene, som var tegnet av Olaf Boye, i 1897–98. Det dreier seg om en femetasjers leiegård inntil Sørkedalsveien og et lavere kirkelokale på vestsiden langs Kirkeveien.

Menigheten er siden lagt ned, uten at undersøkt litteratur røper når. Bygget ble allerede i 1902 overtatt av Otto Treider som misjonslokale. Ifølge Oslo byleksikon overtok så Frelsesarmeens 8. korps lokalene i 1906, og Frelsesarmeen har eid dem siden 1917.

Kilder og videre lesning:

Haugerud kirke har førtiårsjubileum i år

Østmarkskapellet

Heter det Østmarkkapellet eller Østmarkskapellet? Ikke verdens viktigste spørsmål, kanskje, men forvirrende nok når man søker etter informasjon. På de offisielle kartene (og hos Statkart) står det uten s, men den stiftelsen som driver kapellet, skriver navnet med s. Wikipedia har fulgt sistnevnte, men ellers er s utelatt i de fleste bøker. Navnet på tilsvarende kapell i Nordmarka skrives for øvrig med s.

Nok om det. Det dreier seg om et sportskapell eller skogskapell ved Rundvann (ikke å forveksle med Rundtjern) i Østmarka. Kapellet er et kjent landemerke for folk som ferdes mye i området, det være seg på skitur eller sopptur. Bygget er oppført i laftet tømmer i tre trinn, bygget i 1954 (peisestue; arkitekt: Hugo Brustad), 1957 (selve kapellet; arkitekt: Harald Hille) og 1975 (overnattingsbygg). Kapellet ble innviet i 1957 av biskop Johannes Smemo.

Kapellet har 200 sitteplasser, og det er 100 plasser til i den tilstøtende peisestuen. Alterutsmykningen er utført av Torvald Moseid og består av utskårne figurer av Jesus, Maria og Josef. Ved siden av kapellet er det en støpul. Kapellet har dessuten en overnattingsfløy med plass til 25 personer.

Frem til 2000 stod Kirkens Bymisjon for driften ved hjelp av frivillige grupper. Nå besørges dette av Stiftelsen Østmarkskapellet, bestående av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/KFUK. Kapellet har såkalte sportsgudstjenester på søndager, jf. eget nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 137

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 639
  • Stiftelsen Østmarkskapellet
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 721

Kapellbygget

Kapellbygget

Kafé

Hele anlegget (nesten)

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet er et sportskapell like ved plassen Slakteren i Nordmarka, midt i byens beste skiterreng. Det ligger ca. en kilometer sør for Blankvannsbråten og ellers i relativt kort avstand fra utfartssteder som Ullevålseter, Skjennungstua, Kobberhaughytta, Tryvannsstua og Sørkedalen skole.

Kapellet ble tegnet i 1924 av Kathinka Lexow (på kapellets nettsted omtalt som Norges første kvinnelige arkitekt, skjønt den æren tilfaller vanligvis Lilla Hansen). Det ble bygget på dugnad på begynnelsen av 1930-tallet og innviet den 2. april 1933. Siden har det vært påbygget en rekke ganger, og ti meter fra kapellet ligger den såkalte Lagshytta, som ble oppført på 1960-tallet. Kapellet feiret 75-årsjubileum i 2008, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumshefte med DVD. Kapellet eies og drives av Oslo Kristelige Studentlag.

Ifølge kirkeleksikonet har kapellet 300 sitteplasser (samt 50 på galleriet). På kapellets eget nettsted står det ikke noe om antall sitteplasser, men antall overnattingsplasser oppgis til 28 i kapellbygget og 47 i Lagshytta. Bak alteret er det et kors av bjerk. Det sies å være piano i både kapellet og Lagshytta. I kirkeleksikonet omtales et orgel fra 1960, men dette er ikke nevnt på kapellets eget nettsted. Kirkeleksikonet nevner også at stedets ene kirkeklokke har inngravert navnene på dem som skaffet den.

Kilder og videre lesning:

  • Nordmarkskapellet

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 131
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 389
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 721

St. Joseph kirke (Oslo)

Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg, men fra 1. januar 2007 har bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav kirke, i nr. 6.

Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk, kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 493
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 155-156
  • Katolsk.no

Tøyen kirkegård

Lakkegata skole er oppført på tidligere kirkegårdsgrunn

Tøyen kirkegård («Tøien Kirkegaard») ble anlagt som kolerakirkegård for forstedene i Aker i 1833, og ble nedlagt i 1880. Det kan se ut til at området ble frigitt til annen bruk i 1899, og i dag ligger Lakkegata skole der det en gang var kirkegård. For øvrig ble Sofienberg kirkegård anlagt ikke så langt unna i 1858.

Christiania by hadde sin egen kolerakirkegård ved Ankerløkken, men etter at Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859, ble Tøyen kirkegård tatt i bruk for byen også. Grunnen ved Ankerløkken var nemlig vasstrukken og uegnet til formålet, og i 1866 ble gravene flyttet til Tøyen. Etter nedleggelsen ser alle spor etter Tøyen kirkegård ut til å være slettet. At dette kunne skje, tyder på at det dreide seg om en utpreget fattigkirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 587 («Tøien Kirkegaard») og 325 («Lakkegata skole»)
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Minneplakett på skolebygningen

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Vaterlands kirkegård

Vaterlands Kirkegaard ble ifølge Oslo Byleksikon anlagt før 1638 (muligens i 1624). Navnet til tross lå denne kirkegården i sørøsthellingen ned fra Hammersborg, omtrent der politistasjonen i Møllergaten 19 senere ble oppført. Grunnen på stedet var steinete og lite egnet som gravplass, og kapasiteten ble deretter. Kirkegården ble snart overfylt og fikk aldri den helt store betydningen for byen. Den ble nedlagt i 1811, og i 1862-66 ble det altså oppført politistasjon på stedet. Det er ingen spor etter kirkegården i dag. Blant dem som skal ha blitt begravet på denne utpregede fattigmannskirkegården, er Lars Borg.

Det skal riktignok sies at Bernt Bull plasserer Vaterland kirkegård ved Sagbanken (området rundt Jernbanetorget og Oslo S) i tidsskriftet DISputten nr. 2/2009, s. 16. Dette strider imidlertid mot det som står andre steder i samme blad, og artikkelforfatteren motsier seg selv i samme avsnitt.

Kilder og videre lesning:

  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 610
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17

Tønsberg domkirke

Tønsberg går for å være en av Norges eldste byer (tidligere regnet som den eldste), så det kan ikke overraske noen at det har vært kirke på stedet omtrent så lenge som det har vært kristendom i Norge. Dagens domkirke er imidlertid adskillig yngre, men den ble ikke bygget som domkirke. Den var “bare” Tønsberg kirke i nitti år før Tunsberg bispedømme ble opprettet i 1948 ved at Buskerud og Vestfold fylker ble utskilt fra det da så store Oslo bispedømme.

Tønsbergs hovedkirke fra middelalderen, Lavranskirken, ble etterhvert skrøpelig, og i 1809 ble det besluttet å rive den og konsentrere seg om Mariakirken. Dette ble gjennomført i løpet av 1814. Etterhvert skrantet imidlertid Mariakirken også, og man fant ut at det var bedre å bygge ny kirke enn å flikke på den (svært) gamle, som dessuten bare rommet 400 personer. Mariakirken ble ofret til fordel for rådhus og torg, mens det ble oppført en ny Tønsberg kirke der den gamle Lavranskirken hadde stått. Rivningen skjedde ikke uten protester. Svend Foyn, som var blant byens mektigste og dessuten kirkeverge, nektet visstnok å sette fot i rådhuset, og han gikk av som kirkeverge. Han var imidlertid med i byggekomiteen for Tønsberg kirke, og han gav midler til prosjektet for at kirken skulle bli stor nok til at man slapp å sette inn gallerier for å få plass til nok mennesker, slik det var vanlig. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch. Grunnen ble ryddet høsten 1855. Året etter ble grunnmuren av granitt lagt, og kirken ble oppført under ledelse av Paul Thrane og innviet av biskopen den 19. desember 1858.

Tønsberg domkirke er en langkirke i rød tegl som i dag har 550 sitteplasser. Kirken har tårn ved inngangen i vest (eller vest-sørvest), og koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Nordvest for nordre sakristi er et dåpskapell.

Innvendig er det orgelgalleri over hovedinngangen. To søylerader deler kirken i tre skip, og korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Kirken var til å begynne med svært preget av en puritansk nygotikk; den ble ved innvielsen beskrevet som enkel, men smakfull. Selv om vinduer og døråpninger fortsatt er spissbuet, ble det nygotiske preget dempet noe ved en omfattende oppussing / restaurering i 1939 ledet av Arnstein Arneberg. Gotiske takribber ble fjernet og kirken ble forsøkt trukket mot middelalderen med nytt utseende på søyler, himlinger (med mønster fra gravfunnene ved Oseberg) mm. Kirken fikk også en rikere utsmykning enn før, blant annet i form av glassmalerier ved Per Vigeland. Maleriene i koret har motiver fra Johannes’ åpenbaring, mens vinduene ellers har motiver fra Det gamle testamente på nordsiden og fra Det nye testamente på sørsiden. Vigeland laget også en freske under spissbuen over sørinngangen (Jesus som Guds lam). Kirken fikk også inventar som var tatt vare på fra Mariakirken og Lavranskirken. Den ble gjenåpnet av biskopen den 19. november 1939. Ikke lenge etter kom krigen. Da ble glassmaleriene tatt ned og bragt i sikkerhet, mens vinduene ble blendet. Så den 20. juni 1948 ble Tønsberg kirke innviet som domkirke. Første biskop var Bjarne Skard.

Ved innvielsen hadde kirken en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun. Så i 1939 ble den barokke altertavlen fra Mariakirken tatt i bruk. Den ble skåret av Jens Jølsen i 1764. Mens den stod i Mariakirken hadde den et nattverdsbilde malt av nederlandske Pieter Aertzen i 1569. Dette ble solgt ved rivningen og henger nå på korveggen i Andebu kirke. I 1939 fikk tavlen innsatt et annet gammelt maleri fra Mariakirken. Det viser Jesus og disiplene i Getsemane og skal være malt av Jacob Pedersen Lindgård i 1770 (noen steder står det 1760). Det sies at tavlens figurer av Moses og Aron samt den tronende Kristus er fra 1939.

Fra Mariakirken stammer også den barokke prekestolen fra 1621. Den har relieffer av evangelistene, men feltet av Matteus manglet og er utført i ettertid av Anthon Røvik. Stolen bærer også Kristian IVs initialer og valgspråk.

Domkirken har dåpskapell. Der står en døpefont og en statue som begge er Christopher Borchs verker fra 1858, og begge ble finansiert av Svend Foyn. Døpefonten er av marmor. Det sies at Foyn så døpefonten ved Vartov kirke (der Grundtvig var prest) og fikk Borch til å lage maken til Tønsberg kirke. Den bærer tittelen «Livets tre». Borch laget også statuen «Jesus og barnet», som sies å være av marmor (menighetsbladet) eller gips (jubileumsboken fra 1958). Figuren viser altså Jesus som legger hånden på hodet til og velsigner et barn. I tillegg står Borch bak et par englefigurer som på eldre bilder av kirken er plassert oppe ved korbuen, men som nå står inne i koret, til side for vinduene.

I 1924 fikk kirken et 57 stemmers pneumatisk Frobenius-orgel. Det ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1954. Orgelet ble så restaurert / ombygget av Ryde og Berg i 2008 og har nå 60 stemmer, ny fasade og nytt spillebord. Det brukes mye til konserter, og det finnes en skildring av det her.

Det er tre kirkeklokker i tårnet. Den eldste er fra 1530 og kommer fra Mariakirken. En annen er fra 1685 og har hengt i Lavranskirken. Den nyeste, som er størst, ble støpt til oppussingen i 1939. Gammelt kirkesølv og gamle kirketekstiler er overført fra middelalderkirkene. I koret henger to bilder fra 1600-tallet fra Mariakirken og Lavranskirken, og domkirken har to bibler fra hhv. 1550 og 1589.

Området rundt domkirken var kirkegård på Lavranskirkens tid, men i dag er det for en park å regne. Begravelser finner sted ved Tønsberg nye kirkegård. Svend Foyn er minnet med en statue laget av Anders Svor like ved kirken (avduket 1915). Bispeboligen er i Magnus Lagabøters gate 2 og ser ut til å være et vanlig bolighus — visstnok fra 1956.

Det var bispevisitas hos domkirkens menighet i oktober 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse