Viser arkivet for stikkord ole, løken

Løken gamle kirkegård

Løken kirke ble innviet i 1883, men den har to forgjengere som begge stod et annet sted i bygda, der det var kirke fra middelalderen av. Det gamle kirkestedet kalles ofte Løken gamle kirkegård, men Statens kartverk insisterer på Gamle Løken kirkegård. Mens dagens kirke står litt nordøst for Løkenkrysset, stod de tidligere kirkene litt vest for det, rett øst for der Hølandsveien og Oberst Kruses vei møtes.

Om den eldste kirken er ikke mye kjent, skal man dømme etter Norges kirker. Den skal ha hatt et hellig kors og et mariabilde og var formodentlig viet til Maria. Denne kirken måtte vike for en ny kirke litt før 1600.

Denne kirken var en tømret langkirke med vesttårn. Koret var smalere enn det rektangulære skipet og hadde sakristi på nordsiden (fra 1655). Skip og kor hadde sørportal med våpenhus, og i tillegg var det vestinngang gjennom tårnet. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1597, mens innerveggene ser ut til å ha vært bare. Tak og gavler var sponkledd i begynnelsen, men taket ble senere tegltekket. Til å begynne med var kirken tjærebredd, men den er avbildet som hvitmalt på andre halvdel av 1800-tallet, ifølge Norges kirker. Det ser ut til å ha vært endel problemer med siging mellom bygningsdelene. Kanskje var grunnen for ustabil. I alle fall måtte det strekkfisker og ekstra bjelker til for å holde det hele samlet. Kirken fikk ny altertavle skåret av Torsten Hoff i 1738, og den er overført til dagens kirke.

Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar. Unntaket er sakristiet, som skal inneholde inventar fra gamlekirken, som et slags museum. Dette må være det lille hvite huset øverst på kirkegårdsbakken, med møne i øst/vest-retning. Den gamle kirkegården ligger på et gresskledd høydedrag og holdes fint i hevd. I nord og sør står det fortsatt kirkegårdsportaler (muligens rekonstruert, å dømme etter Norges kirker), og den røde trebygningen utenfor nordre kirkegårdsport er formodentlig det telthuset fra 1728 som litteraturen forteller om. I 2010 ble det avsatt midler til utvendig rehabilitering av sakristi og telthus.

I vest flater skråningen litt ut nede ved Oberst Kruses vei, og nederst i bakken er et minnesmerke over Ulrich Christian Kruse, som har gitt navn til veien, samt andre som deltok i slaget ved Riser bro (også kalt trefningen i Høland) under Den store nordiske krig. Slaget ble tapt, obersten overlevde og ble tatt til fange, mens de andre som er nevnt på bautaen, falt i slaget. Et eldre bilde i Digitalt museum tyder på at monumentet er blitt restaurert.

Et annet minnesmerke på kirkegården er over Trygve Bjerkrheim, som er gravlagt ved dagens kirke. Det var en stor minnemarkering for ham i 2013.

Det finnes en rekke andre gravminner spredt omkring på kirkegården. I området skal det ellers være en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Vestfra

Spredte gravminner rundt sakristiet

Sakristiet

Telthus utenfor nordre kirkegårdsport

Toppen av bakken

Søndre kirkegårdsport

Minnesmerke over Ulrich Christian Kruse

Kruses kampfeller

Minnesmerke over Trygve Bjerkrheim

Folldal kirke

Folldal vokste frem omkring Folldal Gruver (nedlagt 1993). Stedet fikk sin første kirke på 1700-tallet: Søknad om bygging ble inngitt i 1746, kirken ble oppført fra 1747 og innviet den 5. desember 1751. Dette var en tømret korskirke som lå på samme sted som nåværende kirke, ved Krokhaug, like sørøst for tettstedet Folldal. Denne kirken ble vedlikeholdt og reparert utover 1800-tallet, og kirkegården ble utvidet.

Etterhvert vokser det frem et ønske om ny kirke. Sognestyret vedtar dette i slutten av 1875, og kommunestyret i Lille-Elvdalen (nåværende Alvdal og Folldal) behandler saken i 1876. Saken går videre til departementet, og man tar kontakt med arkitekt Johannes Henrik Nissen, som tegner ny kirke. Det sies at dette bare tar en måned, for Nissen opererer med typetegninger som justeres litt ut fra lokale behov. Det er da også likhetstrekk mellom Folldal kirke og andre Nissen-kirker i området (som Vingelen og Atneosen). Det kreves endringer for å gjøre kirken noe mindre og billigere. Tegningene blir godkjent i april 1879, gamlekirken blir revet i 1881 og arbeid med ny grunnmur og ny kirke tar til. Det fortelles imidlertid at byggmesteren, Hans Johnsen fra Røros, ikke følger tegningene til punkt og prikke. For eksempel nøyer han seg ikke med ett sakristi, slik det er stilt krav om, og det lages også rom på begge sider av tårnet, slik at det blir symmetrisk, men skipet blir noe smalere og kortere enn opprinelig plan.

Dagens Folldal kirke er en tømret langkirke som ble innviet den 18. oktober 1882, etter byggestart i april samme år. Noe småarbeid gjenstod riktignok ved innvielsen. Kirken har ifølge eget nettsted 350 sitteplasser, mens kirkeleksikonet opererer med 450. Skipet er rektangulært, og det er et rett avsluttet kor i øst omgitt av sakristier. Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, med våpenhus i tårnfoten og et lite takutbygg utenfor. Spiret skal være laget av Peder P. Husom, gulvet av et par lokale snekkere og kirkebenkene visstnok på dugnad. Benkene hadde hattehyller under setet, men disse ble fjernet ved en restaurering i 1975, og dermed forsvant muligens mange av navnene til dem som hadde laget dem. Mange benker ser imidlertid ut til å være laget av far og sønn A.J. Bækken og J.A Bækken, hvis navn er å finne under disse benkene.

Kirken fikk ytre panel i 1886 og ble malt utvendig i 1895. I 1903 ble den malt innvendig. Kirken ble restaurert i 1923-34. I 1924 malte Ragnvald Einbu kirken innvendig, med hjelp fra Olaf Simenstad. I 1928 laget Einbu lysekroner til kirken. Kirken ble malt rød utvendig i 1939 og hvit igjen i 1975 i forbindelse med en større restaurering der også panelet ble byttet ut. Strøm ble lagt inn først i 1956.

Til innvielsen fikk kirken en altertavle med bilde av Jesus og Maria som gave fra presten Nils Skavang, men høsten 1900 restaurerte man og satte inn den gamle altertavlen fra forrige kirke. Den var i sin tid var overtatt fra Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke, uten at det ser ut til å være kjent hvordan den fant veien til Folldal. Tavlen ble laget av Johannes Skråstad, bruskbarokkens siste store mester, i 1676. I 1882 hadde denne vært skrøpelig og manglet figurer. Dekorasjonsmaler Albert Tønnesen og treskjærer Johannes Skaanes restaurerte tavlen, trolig med Vågå-tavlen som forbilde, for plasseringen av evangelistfigurene ble endret i samsvar med denne. Billedskjemaet er kjent: I midten ser vi (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, med en figur av den triumferende Kristus øverst. Rundt dette er det figurer av de tolv apostlene med attributter og ellers de fire evangelistene og Moses og Aron. Blant apostlene har Mattias tatt Judas’ plass, hvilket ikke er uvanlig. Det er litt vanskelig å fastslå hvem enkelte av apostelfigurene er. Altertavlen kan studeres nærmere her.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Førstnevnte er skåret av Ole Pederson Odtrøen og Ole J. Dalen.

Ved innvielsen i 1882 hadde kirken et harmonium fra J. Estey & Co i Brattleboro, Vermont — i sin tid verdens største orgelfabrikk. I 1922 kjøpte man Alvdal kirkes gamle orgel fra 1884, et pipeorgel med fem stemmer. Det ble montert av J.H. Jørgensen, som ved samme anledning leverte det nye orgelet til Alvdal. Dette er siden skiftet ut, men oppbevares fortsatt. Det sies at det trenger restaurering, men at piper og de fleste mekaniske deler er i god stand. I 1970 ble det installert et 13 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

De to kirkeklokkene er fra 1754, fra Johan Barthold Holtzmann i København.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1898 ble det meldt om problemer med å holde krøtter borte fra kirkegården, og det ble da laget to støpejernsporter til muren som fremdeles brukes i dag. Et uthus ble oppført i 1930, og det ble innredet bårerom under kirken i 1948-49. Kirkestue ble tegnet av Mauritz Sundt-Hansen og oppført med Magne Engvoll som byggmester i 1953. Den ble innviet den 31. januar 1954.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 1982, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen må ha medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Ut fra den rekonstruerte altertavlen må den vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 160-163 (også her)

  • Norske-kirker.net

  • Frogner gamle kirke (Hefte utgitt av Frogner menighetsråd til kirkens 800-årsjubileum i 1981)

  • Kirkene i Sørum
  • Sørum kommune
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 659
  • Kirkesøk

Løken kirke

Løken kirke kan betraktes som et motstykke til Søndre Høland kirke, altså som Nordre Høland kirke. Den er trolig tredje kirke i området. En middelalderkirke viet til Maria ble avløst av en tømmerkirke. Begge disse stod på det som kalles Løken gamle kirkegård, og tømmerkirken ble revet (med unntak av sakristiet) da den nåværende kirken ble tatt i bruk. Den ble innviet den 13. mars 1883.

Kirken er en langkirke i bindingsverk med vesttårn. Antallet sitteplasser oppgis til 700. Ifølge Norges kirker er kirken basert på tegninger av byggmester A.C. Furuholmen fremlagt for J.W. Nordan, mens Andreas Keitel har spilt rollen som byggmester.

Altertavlen er fra 1738, antageligvis skåret av Torsten Hoff. Den viser nattverden i storfeltet og korsfestelsen i feltet over. Tavlen ble pusset opp i 1882. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med den kalkformede døpefonten. Det omtales også en sekskantet, kalkformet døpefont i renessansestil som sies å være defekt og stå i sakristiet på den gamle kirkegården. Endel av kirkesølvet ble stjålet i 1952. De to kirkeklokkene er fra 1888 og er støpt av Olsen & Søn, det vi nå kaller Olsen Nauen. Orgelet var åpenbart dårlig ved årtusenskiftet. Det ble arrangert støttekonsert og drevet med innsamling til nytt orgel, og i 2003 fikk kirken et digitalt orgel fra Copeman Hart. Det gamle orgelet blir værende i kirken etter pålegg fra Riksantikvaren. Bygg og inventar samt tømmerkirken som gikk forut for dagens kirke, er beskrevet mer inngående i «Norges kirker».

Det kan nevnes at det var lekkasjer i taket, men i 2007 ble taket reparert og ny skifer lagt (kobber på spiret). Året etter ble kirken malt.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1931. Ellers kan man som nevnt finne sakristiet fra den tidligere kirken samt diverse annet på Løken gamle kirkegård, litt vest for Løkenkrysset. Nord for kirken (den nåværende) står det som må antas å være menighetshuset. Prestegården, som er sør for Løkenkrysset, er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Hernes kirke

Hernes kirke er en steinkirke som ble tegnet av Gunnar Bjerke og innviet den 4. oktober 1935. Kirken har rektangulært skip med smalere / lavere / kortere kor i øst. Tårnet er asymmetrisk plassert i vest, og det er to små utbygg på nordsiden som kan tenkes å være sakristier. Man har fulgt gammel tradisjon og utelatt vinduer på skipets og korets nordvegg. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Innvendig åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde, og koråpningen er spissbuet. Det er et rundt vindu høyt oppe på korets fondvegg. Vest i skipet er det orgelgalleri. Mye av inventaret er i likhet med kirken fra 1935.

Det var et branntilløp i 2005 etter feil i det elektriske anlegget. I etterkant av det kan det se ut til at metoden for vasking av veggene gjorde at puss og maling flasset av veggene, noe som gav betydelige merutgifter.

Alterbildet strekker seg oppover korets fondvegg mot vinduet. Det viser Jesus i bønn i Getsemane, og under bildet står det «Skje din vilje». Bildet er signert B. Strand og ble gitt som anonym gave formidlet gjennom arkitekten. Maleren synes ellers å være ukjent — også for menigheten. Bildet ble sotskadet ved branntilløpet i 2005, men det meldes høsten 2011 at restaurering er på gang, så kanskje er bildet fint igjen når dette leses.

Prekestolen står i skipets nordøstre hjørne foran en nisje. Foran på prekestolen siteres fra misjonsbefalingen (Matt. 28, 20). Døpefonten ser ut til å være plassert i sørøsthjørnet. Den er av kleberstein og er fremstilt av Olaf Hagen. De to kirkeklokkene (i likhet med det nevnte fra 1935) er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi. Blant annen kunst fra kirkens tidlige dager kan nevnes fire malerier av Pauline Løvberg og en kulltegning av Marit Hjort.

Kirkens orgel er mekanisk og har 14 stemmer. Det ble bygget av Bruno Christensen i 1982. Kirken brukes endel som konsertarena, noe kirkens Facebook-side og plakater utenfor kirken minner om.

Presteboligen lå like inntil kirken, men ble fraflyttet av presten og en periode leid ut av kommunen. Den er nå revet, og området er tatt i bruk som kirkegård og parkeringsplass.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse