Viser arkivet for stikkord olavskirken

Olavskirken ved Modum Bad

Modum bad ble anlagt i 1857 ved en olavskilde som var ansett for å være helsebringende. Kurbadet ble etterhvert nedlagt, og dagens institusjon ble opprettet i 1957 som Modum Bads Nervesanatorium, i dag bare kalt Modum Bad. Institusjonen drives av en stiftelse. Opprinnelig stod det en sekskantet paviljong over kilden, som etterhvert bare var en liten åre av forurenset vann. Dagens paviljong er nærmest kvadratisk og huser noe som ser ut som et tomt lite badebasseng.

Da det ble aktuelt å bygge kirke, var det ønske om at den skulle være sekskantet, som paviljongen i sin tid var. Kirken ble tegnet av Erik Wilhelm Jordan (1920-2004). Den ligger ca. 50 meter øst for kilden og ble innviet den 8. juni 1976. Den mørkbeisede trekirken er formet som en likesidet sekskant og har to utbygg i øst-nordøst (muligens hovedinngang) og sørøst (noe større). Kirken har 220 sitteplasser.

Alteret står i sør, og som alterbilde fungerer et åpent vindu mot naturen bak alteret. I dette henger et kors. Selve alterbordet samt prekestol og døpefont (sistnevnte sekskantet) er laget på Bardufoss yrkesskole. Oddlaug Fidjestøl har laget kirketekstiler, deriblant billedvev til prekestolen og messehagler i liturgiske farger. Orgelet (9 stemmer) sies å være fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og det skal finnes et Bechstein-flygel. De to klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken har egen prestetjeneste. Det er ikke kirkegård her. I tillegg til kirken finnes det et kapell i annen etasje i sykehusets hovedbygning. Der skal det finnes ikoner samt glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 350-351 (også her)

  • Modum bad
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 536
  • NRK
  • Wikipedia
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)

Mikaelskirken (Tønsberg)

Vestfra

Mikaelskirken på Slottsfjellet er en av de to middelalderkirkene i Tønsberg som det fortsatt er synlige ruiner etter. Det antas at den ble anlagt rundt midten av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1191, idet det fremgår at premonstratensermunkene som holdt til i klosteret ved Olavskirken, fikk bruke inntektene fra den. Kirken var altså viet til erkeengelen Mikael, og den ble brukt som slottskirke fra Håkon IV av og nevnes på Håkon Vs tid blant de kongelige kapeller. På 1300-tallet var Mikaelskirken en kollegiatkirke ledet av en prost med et kollegium av prester. Kirken fikk store gaver og var derfor rik. Den skal i perioder ha øvet en viss tiltrekning på pilegrimer.

Det antas at kirken ble ødelagt i 1503 da svenske soldater raserte festningsanlegget. Først i 1878 ble fundamentene gravet ut og restaurert under ledelse av Håkon Thorsen, og det er også snakk om undersøkelser i 1926 ved Johan Meyer, som har rekonstruert kirken i tegningsform. Ett sted nevnes også restaurering i 1947. Det er vanskelig for en alminnelig turist å vurdere hvor autentisk og troverdig rekonstruksjonen er. Eivind Luthen snakker om en «ganske hard restaurering» og beskriver ellers bygget slik det kan ha sett ut. Det trekkes paralleller til den mest berømte Mikaelshelligdommen av alle, på Mont Saint-Michel.

Mikaelskirken er av langt mer beskjeden størrelse enn Mont Saint-Michel. Den fremstår som korsformet med trappeoppganger i hjørnene ved tverrarmene, koret er relativt stort og apsidalt avsluttet, og nord for det er et kvadratisk rom — et sakristi eller kapittelhus (det er relativt stort for sakristi)? Det antydes at kirken kan ha hatt sentraltårn.

Kilder og videre lesning:

Olavskirken (Tønsberg)

Olavskirken i Tønsberg skal ha vært Nordens største og Norges eneste rundkirke. Kirken var knyttet til et premonstratenserkloster sør i middelalderbyen, og kirkeruinen ligger i dag vis-à-vis byens folkebibliotek, som er bygget på klostertomten. Klosterruinene er synlige i bibliotekets underetasje. Kirkeskipets diameter var ca. 23 meter, og det var porter mot nord, vest og sør samt et sirkelformet kor på østsiden med sakristi på nordsiden. Det antas at kirkegården lå øst og nord for kirken.

Klosteret er første gang nevnt i 1207 og skal ha blitt grunnlagt omtrent i tidsrommet 1160-1180. I 1191 er det kjent at byens premonstratensermunker ble underholdt med inntektene fra Mikaelskirken. Kanskje var det en konge som fikk munkene til byen og hjalp dem med å få oppført kirken.

Klosteret ble sekularisert i 1532, og anlegget brant i den store bybrannen i 1536. Deler av det skal ha blitt satt i stand og brukt en stund som lensherreresidens, og jordegodset dannet senere grunnlag for grevskapet Jarlsberg. Det har vært en rekke utgravninger og arkeologiske undersøkelser, så som i 1877, 1929, 1963-67 og 1969-71. Det fortelles at undersøkelsene på 1800-tallet ikke fulgte våre tiders normer for slike. Således ble ikke jordlagene silt for å finne rester, men de ble kassert etter som restene av kirken ble gravet frem. Kanskje kunne de ha fortalt oss mer om virksomheten her. I senere år har det vært et konserveringsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren.

Kilder og videre lesning:

Olavsklosteret og Bispegården i Oslo

Dominikanerne fikk i 1239 tildelt tomt like nord for Hallvardskatedralen. Der anla de et kloster like inntil Olavskirken, som trolig var blitt bygget på slutten av 1100-tallet. Anlegget ble bygget i stein fra begynnelsen, men rundt 1300 gikk man over til å bruke tegl, og dette skal ha vært et av de første stedene det skjedde i Norge. Olavsklosteret er bl.a. nevnt i forbindelse med kampen mot Skule Bårdsson i 1240.

Kirken dannet sørfløyen i klosteranlegget, som ble bygget med en overhvelvet korsgang rundt et åpent, kvadratisk atrium. Hovedinngangen var, om jeg har forstått riktig, gjennom kirken. I østfløyen var det sakristi, bibliotek og konventstue, med sovesal i annen etasje. I nord var det bl.a. spisesal, kjøkken og varmestue. Anlegget skal på det meste ha huset prior, sub-prior, 10-15 munker og noen gjester. Det er ved arkeologiske utgravninger funnet hollandske gullmynter fra 1400-tallet og en engelsk keramikkanne fra 1200-tallet.

Etter reformasjonen ble klosteret overtatt av biskopen, og i 1554 flyttet biskop Frants Berg ut av sin gamle bispeborg (komplekset omkring Ladegården) og inn i Olavsklosteret. Katedralskolen skal også ha holdt til her i ca. hundre år. Østfløyen ble bygget om til bispegård i 1624 og overlevde brannen samme år.

Bispegården ble besluttet revet i 1860, men i 1882 vedtok Stortinget at residensens middelalderdel skulle bevares, mens resten kunne rives. Det ble i 1883-84 oppført en ny bispegård i nygotisk stil tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Denne var embedsbolig for biskopene til 1985. Nå holder administrasjonen til Oslo bispedømme til her. Gården ble rehabilitert i 1999-2000. I dette anlegget er én etasje av klosterets østfløy bevart med originale teglhvelv og kalkmalerier. Ellers er de ruinene som ligger i friluft, preget av at restaureringsarbeid pågår for tiden.Trolig blir det lettere å få oversikt over dem når dette arbeidet er ferdig.

Først på 1900-tallet ble det grunnlagt et nytt dominikanerkloster i Oslo.

Kilder og videre lesning:

Inngangen til Olavskirken

Klosterbrødrenes kor sørfra

Høykoret østfra

Mot klostergården

I klostergården

Vestfløyen

Vest for kirken

På nordsiden

Høykorets sørmur

To modeller

Kloster

Ruiner

Bispegårdens vestvegg

Bispegårdens vestvegg

Bispegårdens vestvegg

Fra bispegården

Fra bispegården

Fra bispegården

Annonse