Viser arkivet for stikkord nykirke

Kirkerud kirkested i Snertingdal

Navnet til tross er Nykirke i dag Snertingdals eldste kirke. Da den ble innviet i 1872, ble kirkestedet for øvre (eller midtre?) Snertingdal flyttet fra Kirkerud (ca. 2 km unna), og kirken der ble revet. La oss ta en titt på stedets kirkehistorie.

Muligens har det stått to kirker på Kirkerud: én i middelalderen og én fra 1703 til 1871. Den første kjennes bare av omtale: Da bøndene i området i 1694 søkte om å få oppføre ny kirke, viste de til et sted «hvor tilforn hafver været bygt og brukt en liten Kirke». Denne kirken er imidlertid ikke omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med hans visitasreise i 1594, så den eksisterte neppe da. Kanskje kan vi anta at den gikk ut av bruk etter Svartedauden. Det later ikke til at det er gjennomført arkeologiske undersøkelser for å bekrefte (ev. avkrefte) middelalderkirkens eksistens.

Kirken fra 1703 er det bare noen små rester etter på stedet. At den har eksistert, er det imidlertid ingen tvil om. Snertingdølene måtte søke to ganger om byggetillatelse (1694 og 1700), og det dreier seg om en kirke finanisert av bygdefolket og dermed utenfor sognesystemet med tienden og den slags. (Se boken om kirken samt dette avsnittet i Wikipedia.) Kirken var “bare” 6 km fra Seegård, men det var kanskje en strevsom kirkevei for enkelte, og det var uansett forbundet med utfordringer — for ikke å si problemer — å frakte lik til begravelse deler av året. Det gikk etterhvert fortgang i saksbehandlingen, og kirken kunne innvies i 1703 av biskop Hans Munch.

Senere på 1700-tallet meldes det at det holdes like mange gudstjenester i hver av de to Snertingdal-kirkene, og de lokale bøndene er forpliktet til å sørge for skyss for presten. Kirken omtales med forskjellige navn: «Christi Nye Kirke», «Gavekirken», «Nykirke», «Snertingdalens øvre Kirke». Senere erindringer tyder på at det dreide seg om en tømret langkirke med rett avsluttet kor, og at det var orgelgalleri innenfor inngangen. I 1862 uttaler prosten at han ikke har sett «stort uslere, elendigere og mer uhensigsmæssig indrettet Gudshus», og kirken sies også å være for liten for menigheten. Det blir satt i gang en prosess som ender med oppførelsen av dagens Nykirke, og kirken på Kirkerud blir revet. Siste gudstjeneste avholdes 5. mars 1871.

I dag er området rundt tuften beitemark. Et eget inngjerdet område har et støpejernskors som eneste gjenværende gravminne (fra en begravelse i 1872) samt en lovehelle og en trappestein fra Kirkerud gård. Ellers finnes rester av kirketuften i form av overgrodde steiner som ligger spredt omkring på bakken. En tavle med håndskårne bokstaver ble satt opp på stedet i 1981. Tuft og kirkegård er fredet av Riksantikvaren.

De fleste minnene etter kirken er imidlertid inventargjenstander som er overført til dagens Nykirke. Altertavlen skal være satt sammen rundt 1800 og inneholder bl.a. et tablå av nattverden fra en eldre altertavle laget av Lars Borg til Biri kirke etter kontraktsinngåelse i 1703. Fra samme Borg-tavle stammer (sannsynligvis) et par evangelistfigurer. Også den sekskantede prekestolen er overført. Den skal være fra da kirken var ny, og den ble restaurert i 1963. I fyllingene er det rundbuer med tekstfelt over og under. Innholdet er dels formaninger, dels opplysninger om kirkens sponsorer. Himlingen lå i en årrekke på kirkeloftet i Nykirke og er tatt i bruk igjen.

Døpefonten og døpefatet fra Kirkerud er avbildet i boken om gavekirken, men later ikke til å være i bruk. Det samme gjelder en jordpåkastelsesspade. Ellers brukes fortsatt den ene klokken fra Kirkerud. To snodde messinglysestaker fra Kirkerud står på alteret i Nykirke, og en tredje står ved nedgangen til kirkerommet. Også kalk og disk fra Kirkerud er overført til Nykirke og brukes fortsatt. Det samme gjelder en messehagel fra 1836. Enkelte andre gjenstander oppbevares også, og noen gjenstander er i privat eie i området.

Det arrangeres hvert år olsokgudstjeneste i det fri på det gamle kirkestedet. (Ved dårlig vær trekker man inn i Nykirke.)

Kilder og videre lesning:

Rester av kirketuften

Gravkors, trappestein og lovehelle

Nykirke kirke (Modum)

Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725-38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) skal være å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 102-103

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 322-333 (også her)
  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 534
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)
  • Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), bind 2, s. 48-60 (om Nicolai Borg) og 69-82 (om Thomas Blix)

Nykirke kirke

Nykirke kirke (i Horten kommune) antas å være bygget rundt år 1100, skjønt eldste skriftlige belegg er fra 1331 og 800-årsjubileum ble feiret i 2000. Kirken var i middelalderen viet til den hellige Nikolas og var anneks under Borre. Den ble i likhet med flere i området lagt ut for salg av greven i 1769, men det tok noen år før den faktisk ble solgt til redusert pris. Menigheten overtok i 1877.

Tre omfattende restaureringer er kjent: i 1686, i 1880-årene og i 1952-53 (gjenåpnet 31. mai 1953). Dessuten ble kirken restaurert i 2003. Den fremstår nå som en langkirke i stein (tre i gavlene) med vesttårn i tre (fra 1848). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1880-årene) i korets forlengelse. Ved oppussingen i 1881 hadde kirken fått to gallerier over hverandre, men dette ble redusert i 1952-53, slik at det nå bare er ett (i vest og langs nordveggen). Benkene er fra 1953, og det ble laget brystning langs alle veggene, og kirken fikk sine nåværende interiørfarger, som ble beholdt ved neste oppmaling i 1985. Antall sitteplasser oppgis til 108 i skipet og 40 på galleriet, og det skal kunne utvides til ca. 200 til sammen med ekstra stoler.

Dagens altertavle er fra 1890. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Jens Wang i kopi etter Adolph Tidemands bilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Omrammingen ble gjort om i 1953 etter tegninger av Aksel Andersen, utført av Sverre Nøklegård. Nøklegård har også laget krusifikset over korbuen, etter tegninger av Halvdan Movinkel.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1880 og himlingen fra 1952-53. Døpefonten i tre er fra 1880 (restaurert i 1952-53). Den er åttekantet. Fatet er av hamret messing. Muggen ble gitt i gave i 1956. Nattverdskalk og disk har inngravert årstallet 1778.

Orgelet har tre stemmer og to manualer og ble laget av Ernst Junker ved Vestfold Orgelbygg i 1969. De to kirkeklokkene er fra 1777, fra M.C. Troschell i København.

Kirkesøk har interiørbilder.

På kirkegården sørøst for kirken står et gravkapell med 120 plasser som ble oppført i 1936. Over alteret i kapellet henger et billedteppe laget av Jorunn Berg Johnsen. I skråningen på den andre siden av veien står et krigsminnesmerke. Det ble avduket 17. mai 1946.

Det var bispevisitas i Borre, Nykirke og Åsgårdstrand i november 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Lars Frebergsvik: Nykirke kirke gjennom 800 år, med spesiell vekt på livet i menigheten det siste hundreåret (Nykirke menighetsråd, 2000)

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 547
  • Kirkesøk

Gjennom porten

Gravkapell

Krigsminne

Nykirke (Snertingdal)

Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Etter tradisjonelt mønster er det orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

Endel av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er på Kulturhistorisk museum.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.

Kilder og videre lesning:

Vestportal

Inngang til bårerom?

Vindfløy

Annonse