Viser arkivet for stikkord norway

Frogn kirke

Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. «Norges kirker» (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). Kirken ble oppført på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tids arkeologer. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol som minner om en lesepult, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde. Det finnes interiørbilder i Norges kirker, på Kirkesøk og hos entreprenøren.

Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette har ikke skjedd, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og planleggingen kan følges hos Frogn kirkelige fellsråd.

Det var bispevisitas i Frogn i juni 2007. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Varteig kirke

Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma.

Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se s. 49 her). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet.
Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Sogn / menighet er felles med Hafslundsøy. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Adventkirken Grenland

Adventkirken Grenland holder til i denne villaen i Landstads gate Nord i Skien. Menighetens nettsted sier ikke så mye om bakgrunnen for bygg eller menighet, men det kan se ut til at adventistmenighetene i Skien og Porsgrunn har slått seg sammen til én. Tidligere holdt Porsgrunn-menigheten til i Winthers gate 10 i den byen.

Wikipedia har en temaartikkel om syvendedagsadventistene.

Arendal adventkirke

Arendal har Sørlandets eldste adventistmenighet, stiftet i 1892. Den har siden slutten av 1940-tallet holdt til i dette huset i Klevgaten. Menigheten hadde ifølge eget nettsted 54 medlemmer per 2003.

Tønsberg adventkirke

Tønsbergs syvendedagsadventister holder til i dette bygget i Bulls gate 15. Menigheten har ifølge eget nettsted ca. 100 medlemmer, og det sies at den ble stiftet den 12. august 1922. De lokale adventistmenighetene (Tønsberg, Larvik og Sandefjord) driver også Mokollen skole i Sandefjord.

Kristiansand adventkirke

Kristiansands menighet av syvendedagsadventister holder til å dette bygget i Kongens gate. Menigheten har et eget nettsted med litt informasjon om virksomheten, og Adventkirken i Norge har en kontaktside for menigheten. Ingen av stedene forteller mye om bakgrunnen for menigheten.

Hønefoss adventkirke

Adventkirken Hønefoss huser den lokale menigheten av syvendedagsadventister. Menigheten, som holder til i Telegrafalleen i Hønefoss, har en oppslagsside på Adventkirkens norske nettsted, men ellers er det lite informasjon om den på nettet.

Haslum krematorium

På en lav åsrygg nord for Haslum kirke finner vi Haslum krematorium. Anlegget er genierklært og oppført på DOCOMOMOs liste over Norges ti viktigste etterkrigsbygg frem til 1979. Det omfatter et bygningskompleks med to konfesjonsnøytrale seremonirom (kapeller), en støpul og urnefeltet «Labyrinten» like inntil kapellene. Ellers er det integrert i det anlegget som utgjøres av Haslum kirkegård (som også har flere urnefelt). Kirkegården danner grense mot krematorieanlegget i sør og øst, mens Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei danner grense i hhv. nordvest og nordøst. Det er parkeringsplass mellom krematoriet og Kirkeveien.

Krematorieanlegget vant en åpen arkitektkonkurranse i 1962 og ble innviet i 1966. Arkitekt var John Engh, men det later til at det meste som kunne krype og gå på Enghs arkitektkontor var involvert i prosjektet på ett eller annet tidspunkt. De navnene som gjerne fremheves i så måte, er Jon Voraa og Jon Seip. Anleggets orientering er omtrent fra sørvest (der det er inngangssone til seremonirommene) til nordøst.

Den som vil bli kjent med alle detaljer, kan besøke anlegget eller lese Einar Dahles skildring i sjette bind av verket «Kirker i Norge». Her skal vi være mer kortfattet og fastslår at anlegget består av en snedig kombinasjon av murer og vegger (høyere jo nærmere seremonirommene man kommer) som til dels avgrenser rom og skjermer mot innsyn, til dels åpner opp.

Fondveggen i seremonirommene er av glass. I Lille kapell (som nås via en forgård med basseng) er det et glassmalerirelieff av Oddmund Kristiansen og et orgel i en nisje. Store kapell har frittstående orgel (som er flyttet i forhold til opprinnelig plan av hensyn til akustikken) og gir et enkelt og stilrent visuelt inntrykk med enorme, tverrgående limtredragere som vesentlig innslag i taket. Orglene ser ut til å være fra Ryde og Berg og Orgelbauwärksetette Marburg, uten at undertegnede vet hvilket som er hvorfra av de to. Muligens dreier det seg i tilfellet Marburg om delarbeid på førstnevntes orgel. Organisten ser for øvrig ut til å være etterspurt og holder konserter også andre steder.

Som ved andre krematorier har det vært nødvendig å oppgradere anlegget her. Det er formodentlig i den forbindelse at det har vært utlyst konkurranse om ny driftsbygning, en konkurranse som ble vunnet av Archus arkitekter (i samarbeid med landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim). En periode ble det meldt at krematoriet hadde dispensasjon fra enkelte utslippsbestemmelser (med derav følgende tak på antall kremasjoner). Det må antas at oppgraderingen er i orden nå, og Haslum utfører også kremasjoner for Asker, som har stengt sitt krematorium.

Det finnes flere interiørbilder hos Norsk forening for kirkegårdskultur og Asker og Bærum budstikke.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inn mot Lille kapell

Veivalg

Forgården foran Lille kapell

Forgården foran Lille kapell

Støpul

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Evangelische Gemeinde deutscher Sprache

Oslos og Norges tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen, holder til i denne leiegården i Eilert Sundts gate 37, som ble tegnet av Rudolf Haeslich og bygget i 1896. Den ble ombygget til menighetsbruk etter planer av Thilo Schoder og har kirkesal med 180 plasser i første etasje. Denne ble innviet i 1964 og er innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese. Det finnes bilder fra stedet her.

Menigheten ble opprettet i 1909 og holdt til i Misjonshuset i Akersgata før den flyttet til dagens adresse. Den tilhører Evangelische Kirche in Deustschland (Den tyske evangeliske kirke) og har ifølge eget nettsted ca. 570 medlemmer.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 167

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 136
  • Menighetens nettsted

Trondheim metodistkirke

Trondheims metodistmenighet holder til her, i Krambugata 6. Kirken ble innviet i 1925, og altertavlen er fra 1929. Den ble malt av Oskar Hokstad og Ole Teien.

Flere opplysninger er å finne på menighetens eget nettsted.

Annonse