Viser arkivet for stikkord nordre, frogner

Frogner prestegård (Lier)

Frogner prestegård i Lier ligger like nord for kirken med samme navn. Prestegården sies å ha røtter tilbake til middelalderen, men dagens gårdsanlegg skal ha vært anlagt i 1730- eller 1740-årene. Tre bygninger er ifølge Opplysningsvesenets fond fredet.

Kilder og videre lesning:

Cistercienserklosteret på Hovedøya

Klosteranlegget sørfra

Allerede før cisterciensermunkene anla sitt kloster på Hovedøya, skal kirken ha stått der. Den var muligens blitt oppført i 1120-årene og var en toskipet kirke med kvadratisk kor med apsidal avslutning. Kirken var viet til st. Edmund, og denne dedikasjonen ble beholdt da cistercienserne overtok og den 18. mai 1147 viet hele anlegget til jomfru Maria, slik regelen er i denne klosterordenen. De som grunnla klosteret, var abbed Philippus og 12 munker fra klosteret i Kirkstead i Lincolnshire, og de var invitert av biskop Vilhelm.

Munkene sørget for å bygge klosteranlegget og utvide kirken. Apsis ble revet, og kirken ble utvidet mot øst. Den fikk et nytt tverrskip og et rett avsluttet kor øst for dette. Dette skal ha blitt ferdig mot slutten av 1200-tallet. Før dette var det blitt bygget en forhall med to lange, smale rom inntil vestveggen, det ene med adkomst utenfra, det andre som adkomst for lekbrødrene, som holdt til i vestfløyen. Kirken hadde hovedalter i øst og flere sidealtre. Det finnes en rekke nisjer i murene som kan ha vært veggskap. Kirken var opprinnelig romansk, men fikk gotiske buer ved utvidelsene.

Sør for kirken lå klostergården med en brønn som foruten regnvann var øyas eneste kjente vannkilde. I denne gården skal det en gang i tiden ha vært en mur som skilte munker fra lekbrødre, men den ble etterhvert revet, noe som tas som et tegn på at lekbrødreordningen opphørte. Anlegget omfattet naturligvis også en hel del andre rom, som kan studeres på dette kartet.

Klosteret ble etterhvert en stor eiendomseier og hadde på det meste 443 eiendommer, deriblant storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Det var også en betydelig maktfaktor. Abbeden hadde en fri stilling og var ikke underordnet biskopen av Oslo. Munkenes og klosterets bane ble det politiske spillet. Abbeden støttet Kristian IIs mislykkede forsøk på å ta tilbake makten i Norge i 1532 og ble for det ført i fangeskap. Klosterets gods og eiendommer ble inndratt og klosteret brent av høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning den 21. januar. Etter dette ble anlegget brukt som steinbrudd for bl.a. Akershus og Slottet.

Ruinene sies å utgjøre et av de mest komplette klosteranleggene i Norge. Det ble utgravet på 1840-tallet, og det har vært restaureringsarbeider da og i 1877, 1890, 1930-årene og 1975. Derimot later det ikke til at ruienene av portstuene er utgravet og konservert.

På nettstedet om Hovedøya fortelles det også om annen bruk av Hovedøya og området rundt klosteranlegget. Det var kanonbatteri på øya fra 1808 og kruttmagasin fra 1826. På 1800-tallet var øya i det hele tatt forsvarets domene, og i 1871 ble det bygget et karantenelasarett der (nedlagt 1931). Garden brukte øya fra 1914 og frem til krigen, da tyskerne overtok med bl.a. sprengstofflager og feltsykehus. Etter krigen ble tyskertøsene internert her, og på 1950-tallet ble tyskernes anlegg revet. Øya ble kjøpt av Oslo kommune i 1952 og er ellers kjent for sitt planteliv. I dag besøker man gjerne Klosterkroa og ruinene, og det er også omvisninger på stedet.

Kilder og videre lesning:

Mot kirken vestfra

Forhaller i vest

Kirkeskip

Nisje i skipets nordvegg

Spor etter apsis mot øst

Spor etter apsis mot nord

Klostergård og brønn

Parlatorium: Her kunne man åpne munnen

Calefactorium (varmestue)

Forråd

Klosteranlegget østfra

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen må ha medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Ut fra den rekonstruerte altertavlen må den vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 160-163 (også her)

  • Norske-kirker.net

  • Frogner gamle kirke (Hefte utgitt av Frogner menighetsråd til kirkens 800-årsjubileum i 1981)

  • Kirkene i Sørum
  • Sørum kommune
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 659
  • Kirkesøk

Frogner nye kirke

Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke længer vantro, men troende!» Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kilder og videre lesning:

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Den er nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet i 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og «Oslo Byleksikon» dateres til 1977, men som ifølge kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Kirken ble utsatt for tyveri for noen år siden, men det later til at tyvegodset ble funnet igjen. Det var bispevisitas i Bygdøy menighet i mars 2010. Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Det er publisert en rekke interiørbilder fra kirken på Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 117 samt s. 14-15 (om kapellet)

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 109

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 701

  • Bygdøy menighet
  • Kirkesøk

Gullaug kirke

Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn. Bedehuset ble innviet den 17. september 1905 og manglet da tårnet og bislaget ved inngangen i sørøst. Betelnavnet ser ut til å ha blitt forbundet med bygget lenge etter at navnet ble offisielt endret. 3. juledag 1923 ble huset vigslet til kirkelig bruk, etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass.

I 1948 ble det anskaffet en kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den ble i første omgang hengt i en støpul ved siden av bedehuskapellet, og i 1950 fikk kirkebygget tårn — eller kanskje snarere takrytter? Det er mulig at bislaget kom til ved samme anledning. Interiøret ble omfattende pusset opp i løpet av 1950-årene, nytt uthus ble oppført i 1961, og i 1972-73 fulgte en ny oppussingsrunde. Kirkebenker ble byttet ut med stoler i 1985, og ytterligere arbeider ar utført nå og da frem mot hundreårsjubileet i 2005. Bygget har tilhørt Frogner menighet siden 1988 og har siden 1990-tallet vært titulert som Gullaug kirke, et navn vi finner igjen over inngangen.

Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen.

Nevnte døpefont ble overtatt fra Sjåstad kirke. Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder:

Nordre gravlund (Oslo)

Etter byutvidelsen i 1878 var det behov for flere gravplasser, og 25 dekar ble innkjøpt fra Gjetemyren gård i 1883. Nordre gravlund ble innviet den 14. juli 1884 og er blitt utvidet og innskrenket en rekke ganger, slik at den i dag omfatter 160 dekar og strekker seg opp til Jutulveien. Arealer er blitt avgitt blant annet til Ullevål sykehus, skolehager og veiutbygging.

Kapellet, som ligger på den østre delen av gravlunden, ble opprinnelig innredet i en låve og forrådsbygning. ombygget etter tegninger av Ove Ekman. Det ble ombygget i 1926-27 og 1964 og restaurert etter en brann i 1982 (gjeninnviet 30. oktober 1984). Det ble pusset opp i 2004-2005 og er erklært bevaringsverdig. Like ved ligger familiegravstedet til Gustav Martinsen, som var eier av Bjølsen Valsemølle. Det ble utført av Gustav Lærum. Ellers finnes blant annet et krigsminnesmerke i form av en mannsstatue til minne om 20 medlemmer av NKP, utført av Odd Hilt og avduket i 1948. Dessuten finnes flere krigsgraver og et felt for Diakonhjemmet. Rudolf Nilsen er begravet på Nordre gravlund.

Ifølge Gravferdsetaten er følgende menigheter tilknyttet Nordre gravlund: Bakkehaugen, Fagerborg, Gamle Aker, Iladalen, Lilleborg, Maridalen, Markus, Lovisenberg, Nordberg, Sagene, Torshov og Vestre Aker.

Ellers kan alle i Oslo få urnegrav på Nordre gravlund, uavhengig av bosted.

Kilder og videre lesning:

Kapellet fra alternativ vinkel

Og en til

Alleen foran kapellet

Driftsbygning mot Uelands gate

Gravmonument over Gustav Martinsen

Nordover

Rudolf Nilsens grav

Geitmyra gård

Frogner kirke (Oslo)

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg med virkning fra 1. januar 1898. Tomt var blitt avsatt allerede i 1894, men etter krakket i 1899 ble det besluttet å plassere kirken tildelt midt i en husrekke i Bygdøy allé istedenfor frittliggende på Gimlehøyden. Arkitekt var Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse i 1902, og kirken ble innviet først den 6. desember 1907. Gimlekomplekset, kvartalet rundt kirken, ble bygget i 1916-25.

Stilen kan vel kalles nyromansk, og materialet i de delene som synes mot gaten, er grefsensyenitt og iddefjordsgranitt. (Inne i kirken er det pusset tegl.) Syenitten er de mest finpussede og rødaktige stykkene, brukt særlig i hjørnene og til å markere struktur og dekor, mens granitten er gråere og grovere og er brukt i midtpartiene. Steinblokkene har varierende størrelse, og mye av fasaden “gjøres” ved nettopp kontrastene i farge og steinstruktur. Tårnet er plassert til side for kirkens lengdeakse, og kirken har 830 sitteplasser (mot opprinnelig 1920).

Alter, prekestol og døpefont er av kleberstein. I altertavlen var det opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke som fremstilte den herliggjorte Kristus. Det ble i 1958 erstattet med Per Vigelands glassmaleri med samme motiv. Det er omkranset av klebersteinsrelieffet «Jeg vil give eder hvile» av Valentin Kielland (1907). Prekestolen og døpefonten ble utformet av arkitekten. Annen kirkekunst fra kirkens tidlige periode er to marmorstatuer av Moses og Paulus skåret av Anders Svor og trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge skåret av Valentin Kielland. Utvendig har Kielland laget relieffet av Guds lam (1905-07) over inngangsdøren samt en kristusskikkelse i en nisje høyt oppe på fasaden mot Bygdøy allé (1911). Kielland har også laget et krusifiks i bronse og jern med forgylt Kristusskikkelse til alteret, og kirken har et maleri av Christian Skredsvig, «Et digt om døden». Kirken har to klokker fra Olsen & Søn fra 1907.

Det ble gjort en rekke innvendige endringer på 1930-tallet (gjenåpnet 6. oktober 1935) samt etter krigen. Opprinnelig hadde kirkerommet sperretak, men det fikk hvelvet tak ved ombyggingen. Det første orgelet (med 24 stemmer) stod på et sidegalleri nær koret. Først i 1935 fikk kirken orgelgalleri, der J.H. Jørgensen bygget et orgel der det inngikk 33 stemmer fra et kassert orgel fra Domkirken fra 1889. Det ble ytterligere utvidet i 1960. Det står mer om dette på kirkens nettsted, der det også fortelles om anbudskonkurranse som har endt med at nytt orgel skal anskaffes fra britiske Harrison & Harrison.

Per Vigeland preget kirken i perioden 1945-68 med glassmalerier i alle vinduer, freskofrise på orgelgalleriet, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. En større rehabilitering var planlagt til jubileet i 2007, men måtte nedskaleres pga. pengemangel. Det meldes at hoveddørene i glass og kobber er satt i stand i mars 2001.

I 1937-39 ble det bygget et kapell i tilknytning til kirken, tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. Altertavlen er av Dagfin Werenskiold og døpefonten av Trygve Dammen, og kapellet ble innviet av biskop Eivind Berggrav den 21. august 1939. Se også dette interiørbildet.

I 1965-66 ble det oppført en ny kontorfløy (arkitekt: Rolf Tønsager), og disse er nylig utvidet.

Vegg i vegg med kirken ligger en kirkestue, i et tidligere restaurantlokale som menigheten ervervet i 1995. Schafteløkken brukes som menighetshus.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Hovedinngangen

Guds lam — av Valentin Kielland

Hjulkors fra portalen

Inngangen under tårnet

Til kapellet og dåpssakristiet

Frogner kirkestue

Annonse