Viser arkivet for stikkord nittedal

Lillomarkskapellet

Lillomarkskapellet er ikke så langt fra Kjulstjernet og Sørskogen i Lillomarka. Det laftede kapellet ble oppført på dugnad i 1963-65. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om en tidligere militærbrakke av ukjent alder. Utenfor kapellet står en støpul (klokketårn) som sies å stamme fra den tidligere interimskirken på Torshov i Oslo. Antallet sitteplasser er rundt 100, og det finnes rundt 40 overnattingsplasser samt spisestue, kjøkken mm.

Kapellet bar i en årrekke preg av manglende vedlikehold, og i 2006 ble det stengt av brannverntekniske årsaker. Rundt årsskiftet 2006/2007 ble det lagt ut for salg. Salget så ut til å strande pga. manglende tillatelse til bruk av vei, i en bitter strid med kommunen og det lokale skogeierlaget. Stedet var rivningstruet.

I 2013 ble det imidlertid meldt at kirken i Nittedal var interessert i å bruke stedet som leirsted og ville inngå en avtale med eieren, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Siden er stedet pusset opp, og det gjenåpnet høsten 2014. Det er også en viss utleie, som det fremgår at kapellets nettsted.

Det går bilvei opp fra Nittedal (Kjul), men det kreves spesialtillatelse for å kjøre der. Andre må regne med halvannen kilometers spasertur (sommerstid, om vinteren går man nok på ski). Fra Oslo er det stier innover fra Lilloseter.

Kilder og videre lesning:

Rotnes interimskirke

Rotnes interimskirke eller Nittedal menighetshus er et eksempel på tilspisset konflikt om ressursbruk. I Nittedal kommune er det to kirker: Nittedal (et stykke øst for Slattum) og Hakadal (et stykke nord for kommunesenteret Rotnes). Rotnes tilhører Nittedal sogn, og ifølge Nittedal kirkelige fellesråd er det to lovregulerte kirkesteder i sognet, hvorav det ene er Rotnes. Det fortelles om arbeid for ny kirke.

Interimskirken ved Rotnes ble brukt i en årrekke i et hus som ble oppført i 1920. Huset led etterhvert under langvarig mangel på vedlikehold, og høsten 2008 meldte NRK at huset kunne bli stengt av sikkerhetsgrunner. Dette skjedde faktisk, og menigheten har siden brukt lokalene til pinsemenigheten Betel, like ved Nittedal stasjon.

Nittedal kirke

Nittedal kirke ligger på et høydedrag et par kilometer øst for Slattum, med utsikt over Hellerudsletta. Dagens kirke ble innviet i 1869. Det er en langkirke i tre med 375 plasser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes. Kirken avløste en middelaldersteinkirke som ble revet året før, og står delvis på dens murer. Det skal være mulig å se rester etter den gamle kirken i kjelleren. Gamlekirken, som ble oppført på grunn fra gården Dal og tidligere bar dens navn, er skildret relativt inngående i Norges kirker.

Nittedal kirke har rektangulært skip, og det er et polygonalt avsluttet kor med sakristier i nord og sør. Kirken har vesttårn i panelt bindingsverk med et laftet trappehus på nordsiden. Ytre panel samt orgel fikk kirken først i 1873 etter en gave. Taket på selve bygget er tekket med takstein (tegl), mens det er kobberplater på tårnet. Ved bytte av disse ble fire små hjørnetårn fjernet — etter sigende for å lette omtekkingen.

Interiøret er typisk nygotisk, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Det er orgelgalleri i vest., koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Noe av inventaret er overtatt fra den gamle kirken. Dette gjelder blant annet altertavlen fra 1665, som har fire felt med portalmotiver. Bidene forestiller Jesus i Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og Noli me tangere. Denne tavlen henger nå til høyre for korbuen. Ved alteret er en nygotisk altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Georg Strømdal i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

En prekestol fra 1653 med renessanseskurd skal fortsatt finnes. Også denne har portalmotiver og har vært overmalt. Prekestolen som brukes, er åttekantet og har seks fag (hvorav ett mot veggen) med to smale rundbuer på hvert.

Det er to døpefonter: en gammel i kleberstein og en kalkformet fra 1800-tallet (som er den som brukes, skjønt også den andre ser ut til å oppbevares i kirkerommet).

Et Filtvedt-orgel fra 1873 ble i 1916 avløst av et 12-stemmers Rieger-orgel. Dette ble så i 1986 avløst av et mekanisk orgel fra Gunnar Fabricius Husted. Kirkeklokken er fra 1906, fra O. Olsen & Søn. Ytterligere detaljer finnes i «Norges kirker», som har en rekke interiørbilder.

Kirken er omgitt av kirkegården, og den som leter, vil finne endel gravmæler fra 1800-tallet. Det kan søkes på graver her. Øst for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk. Kirken ble pusset opp og malt utvendig i 2006, og deretter ble det ved dugnadsinnsats oppført en kirkestue i to etasjer. Prestegården er beskrevet hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Hakadal kirke

For å komme til Hakadal kirke tar man Gamleveien, som går på østsiden av elven, istedenfor Hadelandsveien (riksvei 4), som går på vestsiden. Kirken ligger i et område der det finnes gravhauger fra jernalderen.

Dagens kirke avløste en middelalderkirke som var viet til St. Laurentius, som det finnes en utskåret treskulputur av i kirken. Denne kirken ble ifølge Norges kirker trolig nedlagt på 1500-tallet, og Jens Nilssøn beskrev den i sin visitasbok fra 1598 som et øde kapell. Befolkningen i Hakadal gikk dramatisk tilbake etter Svartedauen, og de fleste gjenlevende flyttet til steder med bedre jord. Det var visstnok bare én gård igjen i Hakadal utpå 1400-tallet: Negarn Kirkeby. Først med jernverket ble det fart på sakene igjen.

Ser man på dagens kirke, er det åpenbart at den har vært bygget på. Selve skipet er i to deler. Den bredeste delen, nærmest tårnet, er påfallende kort. Den eldste delen av kirken later til å være den smaleste delen av skipet og det enda smalere koret. Da kirken ble bygget, rundt 1610, var det ikke tårn, men et våpenhus vest for skipet. Det skjedde flere endringer, og skipet ble forlenget vestover i 1732. Altertavlen skal være fra denne tiden. Tårnet kom til i 1849, og dette årstallet er å finne på vindfløyen i spiret. Det er et sakristi på nordsiden av koret.

Kirken ble omfattende restaurert i 1955 etter planer av Arnstein Arneberg. Det ble blant annet gjort om på korbue, altertavle og sakristi, og interiøret ble fargerestaurert. Dette er dokumentert i jubileumsboken (se nedenfor). Kirken er også pusset opp noe til 400-årsjubileet. Den har ifølge Kirkesøk 180 plasser.

Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ser ut til å være skåret av Johan Jørgen Schram. Arbeidet er gjort i perioden 1723-1732, før kirken ble gjeninnviet den 30. desember 1732. Alt dette er utsmykket med akantus. Altertavlen har også en rekke utskårne figurer, og det har vært innvendt at Schram var langt dyktigere til å skjære akantus enn han var til figurskjæring. (Samme anklage har med en viss rett vært rettet mot en rekke andre norske bygdekunstnere.) Mellom akantusvingene har altertavlen en kalvariegruppe, og øverst troner den seirende Kristus omgitt av to engler med palmegren. I 1827 ble kalvariegruppen erstattet med et maleri av Maria og barnet, men den ble gjeninnsatt og tavlen fargerestaurert ved restaureringen på 50-tallet. Maleriet henger nå i skipet. Altertavlen ble restaurert (forgyllet) da undertegnede besøkte kirken i 2015.

Prekestolen er tønneformet og har frodig akantusutsmykning, også på oppgangen. På en medaljong på stolens forside står: «Hør Herrens ord.» Stolen står i skipets sørøstre hjørne, og den har også himling. Det sies at stolen ble satt på hodet en gang på 1800-tallet, men fikk korrekt plassering igjen ved restaureringen.

Selv om også døpefonten har akantus, fremstår den likevel som lett og vever der den står på sine tre ben. Den har også hatt himling, men den er borte nå. Dåpsfatet er av sølv og er delvis forgylt. Det ble forært til kirken i 1763.

Det antas at kirken har hatt orgel siden ca. 1800, og det sies i «Norges kirker» at det ligger defekte rester av gamle orgler på kirkeloftet. I 1967 fikk kirken et orgel med 15 stemmer (2 manualer, pedal) bygget av Vestre orgel- og pianofabrikk med gjenbruk av fem stemmer. Dette ble i 2015 skiftet ut med et nytt orgel fra Harrison & Harrison, med innvielse 7. juni.

Den ene kirkeklokken ble støpt av Knud Christian Schmidt (Christiania) i 1839. Den andre ble støpt på Toten i 1870, og det skal dreie seg om en matklokke fra Aas gård. Klokkene fikk nytt oppheng i 1991. Mer kune sies om inventaret, men den interesserte henvises til kildene.

Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Nord for kirken står et gravkapell (i bindingsverk) som nå brukes som kirkestue.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Akershus

Ahus kapell (Lørenskog)
Alværn misjonskirke (DNM; Nesodden)
Arken Råholt (Pilgrimsfolket; Eidsvoll)
Asak kirkeruin (Skedsmo)
Asker kirke (Asker)
Asker krematorium (Asker)
Asker pinsemenighet (Asker)
Auli kirke (Nes)
Aurskog kirke (Aurskog-Høland)
Aur prestegård (Aurskog-Høland)
Betania Bjerke (pinsemenighet; Nannestad)
Betania Gullverket (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betania Lillestrøm (pinsemenighet; Skedsmo)
Betania Lørenskog (NLM; Lørenskog)
Betania Årnes (pinsemenighet; Nes)
Betel Dal (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betel Haga (pinsemenighet; Nes)
Betel Ytre Enebakk (pinsemenighet; Enebakk)
Bjørke kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Bjørkelangen kirke (Aurskog-Høland)
Blaker kirke (Sørum); flere bilder
Bryn kirke (Bærum)
Bærum baptistkirke (Bærum)
Bærum frikirke (Bærum)
Bærum misjonskirke (DNM; Bærum)
Bærum sykehuskapell (Bærum)
Dalen kirke (Fet)
Drøbak kirke (Frogn)
Eben-Ezer Fenstad (nedlagt pinsemenighet; Nes)
Effata bedehus (Eidsvoll)
Eidsvoll kirke (Eidsvoll); vinterbilde; alterparti, orgelgalleri
Elim Jessheim (pinsemenighet; Ullensaker)
Enebakk kirke (Enebakk)
Enebakkneset kapell og gravplass (Fet)
Engelsrud menighetshus (Asker)
Feiring kirke (Eidsvoll)
Fenstad kirke (Nes); flere bilder: 1
Fet kirke (Fet)
Filadelfia Blaker (pinsemenighet; Sørum)
Filadelfia Fosser (pinsemenighet; Aurskog-Høland)
Filadelfia Kolbotn (pinsemenighet; Oppegård)
Filadelfiakirken Rælingen (pinsemenighet; Rælingen)
Fjellhamar kirke (Lørenskog)
Fornebu kirke (planlagt; Bærum)
Fredtun Asker (pinsemenighet; Asker)
Frikirken på Nordkisa (Ullensaker)
Frogn kirke (Frogn): 1, 2
Frogner gamle kirke (Sørum): 1, 2, 3, 4
Frogner nye kirke (Sørum): 1, 2, 3
Furuset kirke (Ullensaker)
Garder kirke (Vestby): 1, 2
Gardermoen kapell (Ullensaker)
Gatekapellet (Asker)
Gjerdrum kirke (Gjerdrum); flere bilder: 1
Gjøfjell kirke (Nesodden)
Greverud kirke (Oppegård): 1, 2
Grinilund kirke (Bærum); flere bilder: 1, 2, 3
Hakadal kirke (Nittedal)
Haslum kirke (Bærum)
Haslum krematorium (Bærum)
Haslumseter kapell (Bærum)
Heggedal kirke (Asker); flere bilder: 1
Helgerud kirke (Bærum)
Hemnes gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Heni kirke (Gjerdrum)
Holmen kirke (Asker)
Holter kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Hovin kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Hurdal kirke (Hurdal): 1, 2, 3
Hvitsten kirke (Vestby): 1, 2
Høvik kirke (Bærum); flere bilder: 1
Håpet Eidsvoll Verk (pinsemenighet; Eidsvoll)
Ila kapell (fengselskapell; Bærum)
Ingeborgrud kirke (Nes); flere bilder: 1
Jar kirke (Bærum)
Jessheim kirke (Ullensaker)
Kilentunet kapell (Bærum)
Klodsbodding kapell (Nes)
Kolbotn kapell og gravlund (Oppegård)
Kolbotn kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Kristi Freds kirke (katolsk; Bærum)
Kroer kirke (Ås): 1, 2
Kråkstad kirke (Ski): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Langhus kirke (Ski)
Langset kirke (Eidsvoll); flere bilder: 1, 2
Lillestrøm kirke (Skedsmo): 1, 2
Lillestrøm metodistkirke (Skedsmo)
Lillomarkskapellet (Nittedal)
Lommedalen kirke (Bærum)
Løken kirke (Aurskog-Høland)
Løken gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Lørenskog frikirke (Lørenskog)
Lørenskog kirke (Lørenskog)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Mangen kapell (Aurskog-Høland): 1, 2
Mari kirke (Enebakk); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mariakirken (katolsk; Bærum); interiør
Misjonskirken Alværn (DNM; Nesodden)
Mogreina kirke (Ullensaker)
Nannestad kirke (Nannestad): 1, 2
Nes kirke, Vormsund (Nes); flere bilder: 1, 2, 3
Nes kirkeruin, Vormsund (Nes); flere bilder: 1
Nesodden kirke (Nesodden): 1, 2, 3
Nesodden pinsekirke (Nesodden)
Nittedal kirke (Nittedal)
Nordby kirke (Ås): 1, 2, 3, 4
Oppegård kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Pinsekirken i Bærum (Bærum)
Pinsekirken Kolbotn (Oppegård)
Pinsekirken Nesodden (Nesodden)
Rakeie gravplass (Nes)
Regnbuen kristne fellesskap (nedlagt pinsemenighet; Lørenskog)
Rotnes interimskirke (Nittedal)
Rotnes kirke (under bygging; Nittedal)
Rælingen kirke (Rælingen)
Råholt kirke (Eidsvoll)
Salemkirken (pinsemenighet; Lørenskog)
Sandvika kirke (Bærum)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Sentrumkirken Strømmen (pinsemenighet; Skedsmo)
Setskog kirke (Aurskog-Høland)
Siggerud kirke (Ski): 1, 2, 3
Sion Kløfta (pinsemenighet) (Ullensaker)
Skedsmo kirke (Skedsmo); flere bilder: 1, 2; gammelt bilde; gravkapell
Ski kirke (Ski): 1, 2; kapell
Ski nye kirke (Ski): 1, 2
Skoklefall kirke (Nesodden): 1, 2; interiør
Skrukkeli kapell (Hurdal): 1, 2, 3
Skårer kirke (Lørenskog)
Snarøya kirke (Bærum)
Sofiemyr kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Son kulturkirke (Vestby)
Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund (Skedsmo og Rælingen)
Steinsskogen gravlund (Bærum)
Stensby kapell (nedlagt sykehuskapell; Eidsvoll)
Stensgård kirke (Nannestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømbråten kapell (Vestby)
Strømmen adventkirke (Skedsmo)
Strømmen kirke (Skedsmo)
Søndre Høland kirke (Aurskog-Høland); flere bilder: 1
Sørmarkskapellet (Ski)
Sørum kirke (Sørum); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Såner kirke (Vestby): 1, 2, 3, 4, 5
Tanum kirke (Bærum)
Udenes kirke (Nes)
Ullensaker frikirke (Ullensaker)
Ullensaker kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Vardåsen kirke (Asker)
Vestby kirke (Vestby): 1, 2, 3
Vår Frelsers kirke, Drøbak (Frogn)
Ytre Enebakk misjonshus (Enebakk)
Østenstad kirke (Asker)
Østerås kirke (Bærum)
Øståsen metodistkirke (Oppegård)
Øvre Rælingen kirke (Rælingen)
Årnes kirke (Nes); flere bilder: 1, 2; mot koret, alterparti og glassmalerier, prekestol, døpefont
Ås arbeidskirke (Ås)
Ås kirke (Ås): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse