Viser arkivet for stikkord nannestad

Betania Bjerke

Pinsemenigheten Betania Bjerke ved Maura i Nannestad ble stiftet 1914 og feiret 75-årsjubileum i 2009. Det finnes en skildring av menighetens historie på deres eget nettsted.

Ifølge Pinsebevegelsens nettsted har menigheten 76 medlemmer og 49 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten holder til i et bygg på østsiden av fylkesvei 120, skrått over fra Bjørke kirke.

Nannestad kirke

På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oskar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Det ble installert et Rieger-orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» av Peter Grüner (1677) samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Stensgård kirke

Stensgård kirke i Nannestad ligger ved Hurdalssjøens sørbredd. Kirkebygging ble arbeidet frem av lokale krefter. Tomt ble gitt av gårdbruker Jens Holt, og godseier Haakon Mathiesen ga materialer og noe utstyr, mens menigheten bidro med penger og arbeid. Man fikk bruke Herman M. Backers tegninger til Landsmarka kapell i Nome i Telemark, og de to byggene var opprinnelig like. Det sies at Strømmen Trævarefabrikk stod for byggingen, og Stensgård kapell — som det da var — ble innviet den 26. november 1902. I 1916 overtok kommunen, og kirken ble omfattende ombygget i 1954-55 etter planer av Wilhelm Karlson (gjeninnvielse 12. juni 1955).

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 92 plasser. Kirken hadde opprinnelig en stavkirkeinspirert svalgang i vest, men fikk ved ombyggingen et våpenhus med galleriinngang fra 2. etasje. Før ombyggingen var prestesakristi og dåpssakristi klemt sammen på hver sin side av koret, men ved utbyggingen ble denne delen forlenget med en sakristidel i korets fulle bredde i øst.

Også interiør og inventar ble gjennomgripende endret ved ombyggingen. Vestgalleriet er fra denne tiden. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekors på alteret. I 1955 fikk den en altertavle skåret av sogneprest Tormod Rostad. Den har tre relieffelt som fra venstre mot høyre viser Jesus med et barn, Såmannen og Jesus med kalken. Også alterring og prekestol er fra 1955. Sistnevnte er rund og avløste en tidligere prekestol som fortsatt oppbevares. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra 1955. Krusifikset over koråpningen er skåret av Oddmund Thorud, og på galleribrystningen er det malerier av Albert Nor som fremstiller Jesus og basunengler. Kirken fikk forært et orgel av Erikka Mathiesen. Dette ble så avløst av et hammondorgel innkjøpt fra Røa kirke. Siden har imidlertid pipeorgelet blitt restaurert (se også billedserie). Kirkeklokken er støpt hos Erich Schmidt i Christiania i 1818 og er overtatt fra Heni kirke. Flere inventargjenstander er omtalt i Norges kirker.

Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Bjørke kirke

Bjørke eller Bjerke kirke ligger like sør for Maura i Nannestad kommune, på vestsiden av fylkesvei 120 (tidligere riksvei 120) og øst for Bjerke-gårdene, som den har navn etter.

Kirkestedet går visstnok tilbake til 1000-tallet, da det skal ha ligget en gårdskirke litt øst for nåværende kirke. Rundt 1330 kom det en stavkirke — den eldste kirken som er sikkert påvist. Den var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 27. januar. I løpet av 1600-tallet ble den erklært falleferdig og revet. Nåværende kirke ble oppført i 1696 av Oluf og Christopher Vestby og Jens Laage, alle fra Nannestad. Innvielsen skjedde imidlertid først året etter, og det er årstallet 1697 vi finner over vestportalen.

Bjørke kirke er laftet langkirke. Opprinnelig hadde den rektangulært skip (som etterhvert fikk takrytter midt på), smalere og lavere kor i øst og våpenhus i vest samt sakristi ved korets nordvegg. Sakristiet ble utvidet i 1930-31 så det også dekker litt av skipets nordvegg, og i vest ble våpenhuset integrert i skipet i 1853 og et nytt, mindre våpenhus oppført vest for dette igjen. Resultatet er nærmest et slags trekkspillbygg som selv med utvidelsen har beskjedne 178 plasser. Tømmerveggene var bare i begynnelsen, men har etterhvert fått panel.

Innvendig var veggene upanelt, men rødmalt til 1853, da de fikk det nåværende panelet. Siden har veggene blitt malt en rekke ganger, og det fortelles at fem-seks lag med gammel maling ble fjernet ved restaurering i 1996. Kirkerommet fikk da farger som skal ligge nær opptil slik det var i 1853, med unntak av enkelte marmoreringer og andre detaljer som er beholdt. Himlingen er flat, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt åpningen er noe avrundet i takhjørnene. Det er orgelgalleri vest i det opprinnelige skipet, og benkene fortsetter baover i den integrerte våpenhusdelen. Over koråpningen er et krusifiks. Det er ikke kjent for undertegnede hvor dette kommer fra, men det meldes ellers at et krusifiks fra 1200-tallet var i kirken til 1930, men forsvant.

Altertavlen i renessansestil har staffering fra 1700-tallet, men har vært overmalt, muligens i 1853. Den ble så avdekket av Gerhard Gotaas i 1931 og ble komplettert etter tegninger av Hugo Friis Zahl med bl.a. ny predella. Det skal også finnes annen dekor (med kalvariegruppe) under det som nå er synlig. Vi ser korsfestelsen i midtfeltet omgitt av Moses og Aron.

Prekestolen er fra 1652. Den har fem fag hvorav det ene er nytt. Også her er det snakk om staffering fra 1700-tallet som er overmalt på 1800-tallet og avdekket av Gotaas i 1931. Under bueportaler ser vi evangelistene, hvorav to er malt av Gotaas. Over dette er det smalfelt med innskrifter, og stolen har et monogram som antas å være Kjeld Stubs.

Døpefonten har en gammel klebersteinskum som er overført fra stavkirken. Den er montert oppå en dreid søyle / fot av tre fra 1853, utført av Hans G. Engelstad.

Et seks stemmers Brantzeg-orgel fra 1873 brukes ikke, ifølge Norges kirker, som forteller at et harmonium benyttes.

To kirkeklokker ble støpt av Borger Riise i 1809, men den ene sprakk og ble byttet ut med en ny klokke støpt av Olsen Nauen i 1987. Den sprukne klokken oppbevares fortsatt, ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegården strekker seg i nord/sør-retning (eller nord-nordøst til sør-sørvest). Det skal fortsatt finnes en kiste (med årstallet 1712) i et gravkammer under kirkegulvet.

Kilder og videre lesning:

Holter kirke

Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekansik sløyfeladeorgle med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården.“>kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang ”http://www.norgeskirker.no/wiki/Foss,_nedlagte_kirke">Foss kirke.

Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Det var bispevisitas i Nannestad i april 2010

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 307-312 (også her)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 134-137
  • Oddbjørn Sørmoen: Holter kirke 1697-1997 (Holter menighetsråd , 1997)
  • Norske-kirker.net
  • Svein Monsen: Kirkene våre (flere bilder samt anekdoter fra jubileumsboken)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 650
  • Kirkesøk

Kirkebygg i Akershus

Ahus kapell (Lørenskog)
Alværn misjonskirke (DNM; Nesodden)
Arken Råholt (Pilgrimsfolket; Eidsvoll)
Asak kirkeruin (Skedsmo)
Asker kirke (Asker)
Asker krematorium (Asker)
Asker pinsemenighet (Asker)
Auli kirke (Nes)
Aurskog kirke (Aurskog-Høland)
Aur prestegård (Aurskog-Høland)
Betania Bjerke (pinsemenighet; Nannestad)
Betania Gullverket (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betania Lillestrøm (pinsemenighet; Skedsmo)
Betania Lørenskog (NLM; Lørenskog)
Betania Årnes (pinsemenighet; Nes)
Betel Dal (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betel Haga (pinsemenighet; Nes)
Betel Ytre Enebakk (pinsemenighet; Enebakk)
Bjørke kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Bjørkelangen kirke (Aurskog-Høland)
Blaker kirke (Sørum); flere bilder
Bryn kirke (Bærum)
Bærum baptistkirke (Bærum)
Bærum frikirke (Bærum)
Bærum misjonskirke (DNM; Bærum)
Bærum sykehuskapell (Bærum)
Dalen kirke (Fet)
Drøbak kirke (Frogn)
Eben-Ezer Fenstad (nedlagt pinsemenighet; Nes)
Effata bedehus (Eidsvoll)
Eidsvoll kirke (Eidsvoll); vinterbilde; alterparti, orgelgalleri
Elim Jessheim (pinsemenighet; Ullensaker)
Enebakk kirke (Enebakk)
Enebakkneset kapell og gravplass (Fet)
Engelsrud menighetshus (Asker)
Feiring kirke (Eidsvoll)
Fenstad kirke (Nes); flere bilder: 1
Fet kirke (Fet)
Filadelfia Blaker (pinsemenighet; Sørum)
Filadelfia Fosser (pinsemenighet; Aurskog-Høland)
Filadelfia Kolbotn (pinsemenighet; Oppegård)
Filadelfiakirken Rælingen (pinsemenighet; Rælingen)
Fjellhamar kirke (Lørenskog)
Fornebu kirke (planlagt; Bærum)
Fredtun Asker (pinsemenighet; Asker)
Frikirken på Nordkisa (Ullensaker)
Frogn kirke (Frogn): 1, 2
Frogner gamle kirke (Sørum): 1, 2, 3, 4
Frogner nye kirke (Sørum): 1, 2, 3
Furuset kirke (Ullensaker)
Garder kirke (Vestby): 1, 2
Gardermoen kapell (Ullensaker)
Gatekapellet (Asker)
Gjerdrum kirke (Gjerdrum); flere bilder: 1
Gjøfjell kirke (Nesodden)
Greverud kirke (Oppegård): 1, 2
Grinilund kirke (Bærum); flere bilder: 1, 2, 3
Hakadal kirke (Nittedal)
Haslum kirke (Bærum)
Haslum krematorium (Bærum)
Haslumseter kapell (Bærum)
Heggedal kirke (Asker); flere bilder: 1
Helgerud kirke (Bærum)
Hemnes gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Heni kirke (Gjerdrum)
Holmen kirke (Asker)
Holter kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Hovin kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Hurdal kirke (Hurdal): 1, 2, 3
Hvitsten kirke (Vestby): 1, 2
Høvik kirke (Bærum); flere bilder: 1
Håpet Eidsvoll Verk (pinsemenighet; Eidsvoll)
Ila kapell (fengselskapell; Bærum)
Ingeborgrud kirke (Nes); flere bilder: 1
Jar kirke (Bærum)
Jessheim kirke (Ullensaker)
Kilentunet kapell (Bærum)
Klodsbodding kapell (Nes)
Kolbotn kapell og gravlund (Oppegård)
Kolbotn kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Kristi Freds kirke (katolsk; Bærum)
Kroer kirke (Ås): 1, 2
Kråkstad kirke (Ski): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Langhus kirke (Ski)
Langset kirke (Eidsvoll); flere bilder: 1, 2
Lillestrøm kirke (Skedsmo): 1, 2
Lillestrøm metodistkirke (Skedsmo)
Lillomarkskapellet (Nittedal)
Lommedalen kirke (Bærum)
Løken kirke (Aurskog-Høland)
Løken gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Lørenskog frikirke (Lørenskog)
Lørenskog kirke (Lørenskog)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Mangen kapell (Aurskog-Høland): 1, 2
Mari kirke (Enebakk); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mariakirken (katolsk; Bærum); interiør
Misjonskirken Alværn (DNM; Nesodden)
Mogreina kirke (Ullensaker)
Nannestad kirke (Nannestad): 1, 2
Nes kirke, Vormsund (Nes); flere bilder: 1, 2, 3
Nes kirkeruin, Vormsund (Nes); flere bilder: 1
Nesodden kirke (Nesodden): 1, 2, 3
Nesodden pinsekirke (Nesodden)
Nittedal kirke (Nittedal)
Nordby kirke (Ås): 1, 2, 3, 4
Oppegård kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Pinsekirken i Bærum (Bærum)
Pinsekirken Kolbotn (Oppegård)
Pinsekirken Nesodden (Nesodden)
Rakeie gravplass (Nes)
Regnbuen kristne fellesskap (nedlagt pinsemenighet; Lørenskog)
Rotnes interimskirke (Nittedal)
Rotnes kirke (under bygging; Nittedal)
Rælingen kirke (Rælingen)
Råholt kirke (Eidsvoll)
Salemkirken (pinsemenighet; Lørenskog)
Sandvika kirke (Bærum)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Sentrumkirken Strømmen (pinsemenighet; Skedsmo)
Setskog kirke (Aurskog-Høland)
Siggerud kirke (Ski): 1, 2, 3
Sion Kløfta (pinsemenighet) (Ullensaker)
Skedsmo kirke (Skedsmo); flere bilder: 1, 2; gammelt bilde; gravkapell
Ski kirke (Ski): 1, 2; kapell
Ski nye kirke (Ski): 1, 2
Skoklefall kirke (Nesodden): 1, 2; interiør
Skrukkeli kapell (Hurdal): 1, 2, 3
Skårer kirke (Lørenskog)
Snarøya kirke (Bærum)
Sofiemyr kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Son kulturkirke (Vestby)
Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund (Skedsmo og Rælingen)
Steinsskogen gravlund (Bærum)
Stensby kapell (nedlagt sykehuskapell; Eidsvoll)
Stensgård kirke (Nannestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømbråten kapell (Vestby)
Strømmen adventkirke (Skedsmo)
Strømmen kirke (Skedsmo)
Søndre Høland kirke (Aurskog-Høland); flere bilder: 1
Sørmarkskapellet (Ski)
Sørum kirke (Sørum); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Såner kirke (Vestby): 1, 2, 3, 4, 5
Tanum kirke (Bærum)
Udenes kirke (Nes)
Ullensaker frikirke (Ullensaker)
Ullensaker kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Vardåsen kirke (Asker)
Vestby kirke (Vestby): 1, 2, 3
Vår Frelsers kirke, Drøbak (Frogn)
Ytre Enebakk misjonshus (Enebakk)
Østenstad kirke (Asker)
Østerås kirke (Bærum)
Øståsen metodistkirke (Oppegård)
Øvre Rælingen kirke (Rælingen)
Årnes kirke (Nes); flere bilder: 1, 2; mot koret, alterparti og glassmalerier, prekestol, døpefont
Ås arbeidskirke (Ås)
Ås kirke (Ås): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse