Viser arkivet for stikkord nøtterøy

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Nord for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnermerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Veierland kirke

Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy. Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.

Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005 (se også menighetsbladet, og det er bilder i Tønsberg Blad). I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.

Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille (hallkirke) og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.

Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.

Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.

Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.

Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus / servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen.

En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.

Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Torød kirke

Det hadde vært snakk om å bygge kapell på Torød (et stykke sørøst for kommunesenteret på Nøtterøy) allerede på 1880-tallet, men det konkrete arbeidet med å gjennomføre det begynte i 1904. Kirketomt ble kjøpt i 1907, og tre år senere ble det bestilt tegninger fra byggmester Ludvig Karlsen i Kragerø. Det var innsamlingsaksjoner, arrangementer osv., og det kom inn pengegaver og gaver til konkret inventar. Kapellet ble oppført i 1914-15. Grunnmuren ble oppført av murer J. Gulberg fra Tjøme, og byggmester for selve kirkebyggingen var Y. A. Bodin fra Tønsberg. Torød kapell, som det da var, ble innviet den 11. mai 1915 av biskop Jens F. Tandberg. I dag tituleres bygget som kirke.

Torød kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 200 sitteplasser. Den har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier (hvorav dåpssakristiet kom til i 1929). Det er tårn (med våpenhus i tårnfoten) ved inngangen, som er i sørøst. Orienteringen er altså omtrent fra sørøst til nordvest. I 1939-40 ble kirken omfattende restaurert innvendig under ledelse av byggmester James Hoff. Oppvarming hadde vært et problem. Bærende konstruksjoner ble tildekket, det kom plater på veggene, og det meste av kirken fikk flat himling (tønnhvelv i koret). Koråpningn ble gjort spissbuet. TIng ble flyttet litt omkring, og kirken fikk elektrisk oppvarming. I 1957 ble båpenhuset med inngangspartiet restaurert etter planer av arkitekt Einar Rivå, og kirken ble satt i stand til femtiårsjubileet. Så skal den ha forfalt og maling ha sprukket. Arkitekt Elisabet Fidjestøl ledet en restaurering der plater ble fjernet og kirkerommet fikk mye av sitt opprinnelige utsende tiulbake. Det kom også til glassmalerier av Hans Rasmussen. Kirken ble gjenåpnet høsten 1975.

Altertavlen er malt av den lokale maleren Hans Hansen og viser et kors med en knelende engel ved foten av et kors. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken og er snekret av L. Johannessen, som laget mye av inventaret da kirken (kapellet) var ny.

Kirken (kapellet) fikk sitt første orgel julen 1915, finansiert av Nøtterøy sparebank. På 1970-tallet var dette orgelet blitt dårlig, og i 1984 ble det installert nytt orgel bygget av Olof Hammarberg fra Göteborg. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirketomten er inngjerdet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes kirkegården ved Nøtterøy kirke. En kirkestue ble tegnet av Erik Rysset og oppført med frivillig innsats like vest for kirken i 1981, med innvielse den 26. april. Det er parkeringsplass på den andre siden av Kapellveien

Det ble feiret 90-årsjubileum for Torød kirke 1. pinsedag 2005, og i 2015 er det hundreårsjubileum. Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Husøy kirke

Husøy er en øy som tilhører Tønsberg kommune, men den ligger øst for Nøtterøy, og adkomsten er via Nøtterøy. Området tilhørte opprinnelig Lavranskirken (senere avløst av Tønsberg domkirke) og ble siden overført til Slagen og så Vallø. Kirkegård og gravkapell på Husøy ble innviet i 1925. Kirken (eller kapellet, som det da var) ble bygget i løpet av et halvt års tid i 1933 og innviet den 8. september. I likhet med Vallø kirke ser Husøy ut til å være organisert under Søndre Slagen menighet (siden 1971), men tituleres likevel som kirke i dag.

Det er en ganske særpreget langkirke som ble tegnet av Eirik Eikrann. Materialet er en lokal syenitt, og overflaten er nokså ru og kan minne noe om tegl. Det er bratt saltak på både skip/kor og tårn samt små bislag i vest og øst. Koret er omgitt av sakristier som fyller opp til samme bredde som skipet og har utgangsdører i øst. Proporsjonene er slik at bygget virker ganske bredt i forhold til lengden, og taket er ganske dominerende. Kirken er åpenbart inspirert av fylkets middelalderkirker, men har også trekk av klassissime og funksjonalisme. Dører og vinduer er rundbuet. Kirken har rundt 200 plasser.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Altertavlen, av Karl G. Nilssen, har et trerelieff og henspiller på Matt. 11.28 (Christus Consolator). På korveggen er det et rundt vindu med glassmalerier med korset omkring lammet og seiersfanen. Foran prekestolen (ifølge kirkeleksikonet laget av en Pedersen) er det en nisje med en utskåret Luther-figur i tre av Nilssen. Stolen har en himling med et kors med svært korte tverrarmer. Den funksjonalistiske døpefonten er av tre og glass og har elektrisk belysning.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1975 og har syv stemmer, mens kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1919.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk. Kirken ble pusset opp sommeren 2011.

Det er kirkegård på sørsiden av kirken samt på den andre siden av veien på vestsiden. På kirkebakken nord for kirken er et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 240-241

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 562
  • Kirkesøk

Kirkegårdsport

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Teie kirke

Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.

Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.

Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.

Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.

Det er ikke kirkegård her. I stedet brukes den store kirkegården ved Nøtterøy kirke. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.

I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 564

  • Norske-kirker.net
  • Tom Brodin / Odd Lande: Bygget av levende stener — Teie kirke 25 år (Teie menighetsråd: Nøtterøy, 2002)
  • Kirkesøk

Kirkebygg i Vestfold

Adventkirken Tønsberg (Tønsberg)
Andebu kirke (Andebu); flere bilder: 1, 2
Arnadal kirke (Stokke); flere bilder: 1
Aske gravlund, Brunlanes (Frikirken; Larvik)
Bastøy kirke (fengselskirke; Horten)
Bekkestranda kirke (Sande)
Berg arbeidskirke (Larvik): 1, 2
Berg gamle kirke = Berg stenkirke (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5
Berg nye kirke = Berg trekirke (Larvik)
Berger kirke (Svelvik); flere bilder: 1, 2
Betel Horten (DFEF; Horten)
Bilet kapell og kirkegård (Holmestrand)
Borre kirke (Horten): 1, 2, 3, 4
Botne kirke (Holmestrand)
Brunlanes frikirke (Larvik)
Bryggekapellet (Sandefjord)
Bryggekapellet (Tønsberg)
Bugården kirke (Sandefjord)
Bykirken (pinsemenighet; Tønsberg)
Eidsfoss kirke (Hof): 1, 2, 3, 4
Eik kirke (Tønsberg)
Ekeberg kapell, krematorium og gravlund (Sandefjord): 1, 2
Filadelfiakirken (pinsemenighet; Holmestrand)
Fon kirke (Re)
St. Frans katolske kirke (Larvik)
Fransiskanerklosteret (Tønserg) (forsvunnet)
Fredriksvern kirke, Stavern (Larvik): 1, 2, 3
Frikirken Tønsberg (Tønsberg)
Gjervåg gravlund (Tjøme)
Granly kirke (DELK; Tønsberg)
Gullkronen kirkegård (for Jarlsberg hovedgård; Tønsberg)
Hedrum kirke (Larvik): 1, 2, 3; altertavle
Hem kirke (Lardal)
Hillestad kirke (Holmestrand)
Hof kirke (Hof); flere bilder: 1
Holmestrand kapell og kirkegård (Holmestrand)
Holmestrand kirke (Holmestrand); flere bilder: 1, 2; fra oppussingen
Horten kapell og kirkegård
Horten kirke (Horten): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Horten metodistkirke (Horten): 1, 2
Horten misjonskirke (DNM; Horten)
Husøy kirke (Tønsberg)
Hvarnes kirke (Larvik)
Hvasser kirke (Tjøme): 1, 2
Høyjord stavkirke (Andebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6
St. Johannes Døperens kirke (katolsk; tidl. metodistkirke; Sandefjord)
Kjose kirke (Larvik): 1, 2
Knattholmen kapell (KFUK/KFUM; Sandefjord)
Kodal kirke (Andebu)
Kroken bedehuskapell (Lardal)
Kvelde kirke (Larvik): 1, 2
Langestrand kapell (Larvik)
Langestrand kirke (Larvik): 1, 2, 3, 4
Larvik adventkirke (Larvik)
Larvik baptistkirke (Larvik)
Larvik frikirke (Larvik)
Larvik kirke (Larvik)
Larvik metodistkirke (Larvik)
Larvik misjonskirke (Larvik)
Løvøy kapell (Horten); flere bilder: kapellet; St. Olavs kilde: 1, 2
Lavranskirken (Tønsberg) (revet)
Mariakapellet, Tønsberg gamle kirkegård (Tønsberg)
Mariakirken (Tønsberg) (revet)
Melsomvikkirken (Stokke)
Mikaelskirken (Tønsberg) (ruin)
Misjonshuset (NLM; Tønsberg)
Moe kirke (DELK; Sandefjord)
Nanset kirke (Larvik)
Nesbygda kirke (Svelvik)
Nordre Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2
Nybo kapell (Sandefjord): 1, 2, 3, 4
Nykirke kirke (Horten): 1, 2, 3, 4, 5
Nøtterøy kirke (Nøtterøy); bårehus
St. Olav katolske kirke (Tønsberg)
Olavskapellet (Sandefjord)
Olavskirken (Tønsberg) (ruin)
Orelund kapell (Sandefjord): 1, 2
Peterskirken (Tønsberg) (forsvunnet)
Ramnes kirke (Re)
Sandar kirke (Sandefjord): Landstad-monument
Sande kirke (Sande): 1, 2, 3
Sandefjord adventkirke (Sandefjord)
Sandefjord baptistkirke (Sandefjord)
Sandefjord kapell og kirkegård (Sandefjord)
Sandefjord kirke (Sandefjord): 1, 2, 3
Sankt Frans katolske kirke (Larvik)
Sankt Johannes Døperens kirke (katolsk; tidl. metodistkirke; Sandefjord)
Sankt Olav katolske kirke (Tønsberg)
Sem kirke (Tønsberg): 1, 2
Sentrumskirken (Horten)
Skjee kirke (Stokke)
Skoppum arbeidskirke (Horten)
Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2
Solberg kirke (DELK; Re)
Solvang gravlund (Tønsberg)
Solvangkirken (Tønsberg)
Stavern frikirke (Larvik)
Stavern kirke (Larvik): 1, 2, 3
Stokke kirke (Stokke)
Styrvoll kirke (Lardal); flere bilder: 1, 2
Svarstad kirke (Lardal)
Svelvik kirke (Svelvik); flere bilder: 1, 2, 3
Svend Foyns bedehus (Tønsberg)
Søndre Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Tanum kirke, Brunlanes (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Teie kirke (Nøtterøy)
Tjølling kirke (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Tjøme kirke (Tjøme)
Torsrød gravlund, Stavern (Larvik)
Torød kirke (Nøtterøy)
Tønsberg adventkirke (Tønsberg)
Tønsberg domkirke (Tønsberg): 1, 2, 3, 4, 5
Tønsberg frikirke (Tønsberg)
Tønsberg gamle kirkegård (Tønsberg)
Tønsberg krematorium og kirkegård (Tønsberg)
Tønsberg metodistkirke (avvigslet; Tønsberg)
Undersbo kapell, krematorium og gravlund (Larvik): 1, 2
Undrumsdal kirke (Re): 1, 2
Vallø kapell og kirkegård (Tønsberg): 1, 2, 3
Vallø kirke (Tønsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6; krigsminnesmerke
Vassås kirke (Hof)
Vear arbeidskirke (Stokke)
Veierland kirke (Nøtterøy)
Vesterøy kirke (Sandefjord)
Vestfold krematorium (Sandefjord)
Vivestad kirke (Re)
Våle kirke (Re): 1, 2
Østre Halsen kirke (Larvik): 1, 2
Åsgårdstrand kirke (Horten): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse