Viser arkivet for stikkord modum

Betlehem Geithus

Betlehem på Geithus huser Modum pinsemenighet. Menigheten sies å ha røtter tilbake til 1800-tallet, men skal ha blitt formelt grunnlagt som pinsemenighet i 1929. Den feiret hundreårsjubileum i 1995 og flyttet samme år inn i det avbildede bygget ved Geithus Torg (innviet 17. november). Det står mer om bakgrunnen på nettstedet.

Ifølge pinsebevegelsens nettsted har menigheten 61 medlemmer og 39 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Åmot kirke (Modum)

Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 144 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også folkebibliotek. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger.

Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 250-253

  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 535 (om Åmot kapell)

Orgel

Ni spaker

Mot menighetssalen/kirketorget

Nykirke kirke (Modum)

Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725-38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) skal være å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 102-103

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 322-333 (også her)
  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 534
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)
  • Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), bind 2, s. 48-60 (om Nicolai Borg) og 69-82 (om Thomas Blix)

Vikersund menighetssenter

Vikersund menighetssenter ble innviet av biskopen i 1980 og avløste Vikersund bedehus (1889, fra 1901 Vikersund kapell). Senteret brukes til gudstjeneste omtrent en gang i måneden, ifølge Modum kirkelige fellesråd, og det brukes også til en rekke andre kirkelige aktiviteter, også i regi av Normisjon (som er medeier, ifølge dette oppslaget). Kirkeleksikonet omtaler kjøkken, smårom og peisestue, og opplyser at det finnes et korsformet glassmaleri fra 1980, og at kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1912. Antall sitteplasser oppgis til 150.

Heggen kirke

Heggen kirke har vært hovedkirke i Modum siden middelalderen. Kirken ligger like ved Vikersundbakken, på østsiden av elven og ca. 4 km fra Vikersund.

Opprinnelig var dette en romansk langkirke i stein fra første halvdel av 1200-tallet. Den hadde rektangulært skip og et smalere og meget kort kor med apsis i øst. I 1695 ble kirken utvidet med en tverrarm i nord, og i 1714 søkte man om å gjøre tilsvarende i sør fordi kirken var for liten. På grunn av vanskelige tider drøyde det imidlertid med gjennomføringen, og selv etter at ny tillatelse ble gitt i 1721, drøyde det helt til 1725 før det lignet en slags korskirke. Da var kirken i mellomtiden solgt på auksjon til cancellieraad Schwartz. I menighetens eie kom den i 1828, og den var da i svært dårlig stand. Koret ble utvidet og tårnet (takrytteren) gjenoppbygget i 1832 under byggmester Dideke (tegninger og utførelse). For korets del innebar det at apsis og østre del ble revet, og det nye og forlengede koret var rett avsluttet. Kirken ble også utvidet i 1877-78 etter tegninger av arkitekt Rieffe (ifølge Norges kirker, men hans navn nevnes ikke i jubileumsboken). Da ble den forlenget noe vestover (pusset tegl). I 1950-årene ble pussen fjernet på de opprinnelige steinveggene, som ble slemmet i stedet, slik at steinstrukturen kom til syne.

Korskirken har takrytter over krysset samt sakristi (fra 1697) nord for koret i hjørnet mot nordre korsarm. Tverrskipene er noe lavere enn skipet (vestre korsarm). Også koret (i østre korsarm) er noe lavere, og det har valmtak, i motsetning til de andre korsarmene, som har saltak. Det korte våpenhuset i vest er av pusset tegl og kom til ved utvidelsen i 1878. På søndre tverrskip er en vindfløy med Kristian Vs monogram og årstallet 1695 (som gjelder nordre tverrskip, og fløyen er trolig flyttet derfra). På utvendig hjørne av nordre korsarm sitter et mannshode av stein som skal stamme fra Vike kirke. Heggen kirke har ifølge Kirkesøk 460 plasser, mens kirken i Modum sier den har rundt 400, hvorav 50 på galleriet.

Koråpningen sies å være eneste bevarte opprinnelige åpning i kirken. Andre åpninger har vært utvidet eller gjenmurt; dette er beskrevet mer detaljert i «Norges kirker». Kirken har orgelgalleri i vest. Interiøret, som hadde gjennomgått endel endringer, ble restaurert i 1928 under ledelse av Domenico Erdmann. I korets østvegg på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier fra 1948 av Emanuel Vigeland. Motivene er Jesu dåpn (nord) og himmelfarten (sør). På Drammens museum finnes et par figurer som antas å stamme fra et korskille fra begynnelsen av 1700-tallet. Dagens korskille er fra 1928 og har form av en lav ballustrade.

Altertavle og prekestol er fra rundt 1700. Tavlen ble forært til kirken i 1698 og har givernes navn (sogneprest Laurits Christensen Gram og Inger Gundersdatter) inngravert på baksiden. Den er i to etasjer med predella. Det ble gjort om en god del på tavlen i 1839 eller 1840 (avhengig av hvilken kilde man følger). Før dette var det et relieff av nattverden i storfeltet, med et korsfestelsesrelieff over der røvere og engler inngikk. Tavlen hadde også en rekke andre figurer som nå er å finne på Drammens museum. I tavlen er innstatt et par oljemalerier i stedet. Det største maleriet går for å være eldste norske kopi av Leonardo da Vincis berømte nattverdsbilde (i Santa Maria delle Grazie i Milano), og over det er et bilde av korsfestelsen med jomfru Maria og Maria Magdalena. En periode stod en liten kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på toppen, omgitt av et par gipsfigurer. I 1987 ble imidlertid tavlen noe restaurert. En kopi av den opprinnelige kristusfiguren (Salvator Mundi) ble satt opp, omgitt av to evangelisfigurer som ble tilbakeført fra Drammens museum. En katekismetavle fra 1595 er nå på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1702, og igjen er det giveren (Christian Klæboe og hans «kjæreste», altså formodentlig kone) som minnes med navn og våpen, mens kunstneren later til å være ukjent. Stolen har akantusutskjæringer, og våpenet er integrert i utsmykningen, om enn ubeskjedent plassert midt i front (de to bueformene på dette bildet). En gammel prekestol som ble omtalt av Jens Nilssøn i 1595, ble overlatt til Snarum kirke i 1702 (og er nå defekt).

Døpefonten antas å være fra 1830-årene. Den beskrives i «Norges kirker» som «søyleformet med lav, bolleformet kum, riflet skaft med profiler om halsen og nederst, 4-sidet postament.» Samme sted omtales dessuten en font fra begyennelsen av 1700-tallet i form av en englefigur som bærer kummen, samt en mannsfigur som antas å ha dannet foten i en døpefont fra 1600-tallet. Begge de to sistnevnte er å finne i Drammens museum. Benkene i kirken er fra 1830-årene og har gårdsnavn påført.

Kirken skal ha fått orgel allerede i 1665, og i 1796 fikk det et åtte stemmers mekanisk orgel. Dagens orgel er opprinnelig et August Nielsen-orgel fra 1890 som fikk skiftet ut noen stemmer på 1920-tallet (og har et prospekt med årstallallet 1928 i romertall). Orgelet ble restaurert i 1996, vistnok med gjenionnsettelse av noen gamle stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1712 (Claes Noorden og Jan Albert de Grave, Amsterdam) og 1864. Mye annet gammelt inventar er skildret i jubileumsboken.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og sørøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl. Ved parkeringsplassen står et servicebygg i upusset tegl. På kirkebakken står et krigsminnesmerke som er tegnet av Anne Grimdalen og utført av firmaet Dokken og Johansen i Vikersund av stein fra Lier. Motivet er en yngling som strekker seg mot lyset og bryter lenkene, og monumentet ble avduket den 5. september 1947, etter at det hadde vært noe diskusjon om plasseringen. Prestegården ligger like nord for kirken.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Jon Mamen, Kristian Linnerud og Jan Marcussen: Heggen kirke 800 år (Heggen menighetsråd, 1997)

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 301-322 (også her)
  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 535
  • Kirkesøk
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)

Nokså vestfra

Fra øst-sørøst

Mot vestinngangen

Gravkapell

Krigsminnesmerke

Fra kirkegården

Vike kirkeruin

Vestfra

I Modum var det fire kirker i middelalderen. En av disse var Vike, som ble oppført ved gården Østre Vike, der ruinene fortsatt ligger. Det er ca. 2 1/2 km nord for hovedkirken Heggen og nokså rett øst for Vikersund. Kirken antas å være oppført på siste halvdel av 1200-tallet. I et brev fra 1456 omtales den som sognekirke, og det er grunn til å tro at den kom ut av bruk en gang omkring reformasjonen. Jens Nilssøn omtalte den som «saa gaat som forfalden» i sin visitasrapport fra 1595, da han besøkte Heggen den 4. juli.

Det er ikke stort mer enn fundamentene igjen, men det er så vi ser strukturen i det som var — med litt hjelp fra konservatorenes heller. Kirken hadde et rektangulært skip på 15 m x 10 m, og koret var nærmest kvadratisk og målte 6,5 m x 6,5 m. Koråpningens bredde ser vi greit, og kirken hadde vestportal. Hovedalteret var ved korets østmur, og det var et sidealter på hver side av koråpningen. (Det er fortsatt rester av en steinplatting på sørsiden etter et ciborium.) Som det fremgår av Jens Nilssøns skildring, hadde kirken spir.

Da ruinen ble arkeologisk undersøkt i 1969-70 (ved Luce Hinsch), ble det funnet 92 mynter, for det meste fra 1200-tallet, og kalkrester gjør at man antar at kirken hadde kalkmalerier på innerveggene. Det er også funnet rester etter blyinnfatninger til et vindu. Murene skal ha stått til rundt 1700, og det er mulig at stein herfra er brukt i tverrarmene på Heggen kirke. Ellers skal stein fra Vike være brukt til områdets gårder helt til 1900-tallet. Flere middelalderfigurer fra Heggen kirke som nå er å finne på Drammens museum, sies å stamme fra Vike (se f.eks. her). Det samme gjelder Olavsspenningen, som stammer fra døren. Videre antar man at kirken hadde tregulv — ihvertfall delvis — og morkne rester tjæret treverk kan stamme fra nedrast tak.

Ruinen ligger der lite påaktet — riktignok ved en privat gård, men skiltet fra fylkesvei 284.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Koråpning fra koret

Omriss markert

Vestre Spone kirke

Vestre Spone kirke er ikke så mange kilometer fra Blaafarveværket, men ligger i en sidedal til den dalen som dannes av elven Simoa. Planer om kirkebygg på stedet oppstod i løpet av 1870-årene, og man fikk ordnet finansiering og arkitekthonorar. Kirken er tegnet av Henrik Nissen, og de samme tegningene skulle brukes til kapell på Rud, men der drøyde det noe med gjennomføringen. Spone kapell ble oppført på grunn fra gården Amundrud og innviet den 21. september 1880. I dag tituleres bygget som kirke.

Vestre Spone kirke er en langkirke i tre: Det meste av kirken er laftet, men vesttårnet er i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet, og det er omgitt av sakristier: prestesakristi i nord og dåpssakristi i sør. Kirken er hvitmalt, og takene er tekket med rød tegl (unntatt på spiret). Kirken har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Kirken ble gjort om en god del innvendig i 1930-årene. Korbuen fremstår som rundbuet, og korhimlingen som tønnehvelvet. Korets gulv er et par trinn opp fra skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen (mot korets østvegg) har et korsfestelsesbilde som ble malt av Anders Kongsrud i 1934. Prekestolen (mot skipets østvegg nord for korbuen) har fem fag med buer nederst. Døpefonten (sør for korbuen) er åttekantet og har en firkantet sokkel.

Kirken fikk et 5 stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Om det er dette orgelet som står på galleriet nå, er ukjent for undertegnede, men kommunen diskuterte restaurering av orgel rundt 2007. De to kirkeklokkene er fra Bochumer Verein. De meldes i «Norges kirker» (1986) å være sterkt rustet.

Kirkegården er omgitt av stakitt. Et gravkapell (eller snarere bårehus?) ble oppført på kirkegårdens sørvestre del i 1964. Det har et relativt uvanlig utseende for slike hus. Ifølge «Norges kirker» ble kirkegården opparbeidet og tilsådd i 1975. Dette dreier seg formodentlig om en utvidelse eller istandsettelse.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 344-345 (også her)

  • Den norske kirke i Modum
  • Kirkesøk
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 535
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)

Gravkapell

Gravkapell

Gravkapell

Rud kirke

På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en plakattavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er det et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh. 20.15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 348-350 (også her)

  • Den norske kirke i Modum
  • Menighetsblad nr. 1/2011 (om altertavlen)
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 534
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)
  • Kirkesøk

Snarum kirke

Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første var en stavkirke som ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Kirke nummer to var en tømret korskirke fra 1702 der det ble gjenbrukt materialer fra stavkirken. Denne ble stående en stund etter at dagens kirke var ferdig.

Dagens kirke er en nygotisk langkrike i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Forskjellige kilder oppgir forskjellige antall sitteplasser, fra 270 hos fellesrådet til 370 på Kirkesøk og i kirkeleksikonet. 50 av disse sies å være på galleriet.

Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst.

Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk innramming og en henvisning til Luk. 22.42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Fra en tidligere prekestol — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet som kom til Snarum da Heggen kirke fikk seg ny prekestol i 1702 — finnes det rester i form av fire fag her i Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (ifølge Norges kirker; formodentlig menes Blaafarveværket). Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som også strekker seg til nordsiden av Lofthusveien, og som er utvidet en rekke ganger. På nordsiden av veien er et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Prestegården ligger like nordvest for kirken.

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 334-343 (også her)

  • Den norske kirke i Modum
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 534
  • Wikipedia
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)
  • Kirkesøk

Sørøstfra

Gravkapell

Gravkapell

Kirkebygg i Buskerud

Adventistkirken Kongsberg (Kongsberg)
Ask kapell (Ringerike)
Bakke kirke (Øvre Eiker)
Betania Kongsberg (pinsemenighet; Kongsberg)
Betania Mjøndalen (pinsemenighet; Nedre Eiker)
Betel baptistkirke, Konnerud (Drammen)
Betel Nærsnes (pinsemenighet; Røyken)
Betlehem Geithus (pinsemenighet; Modum)
Betesda Slemmestad (pinsemenighet; Røyken)
Bingen kapell (Øvre Eiker): 1, 2
Bjertnes prestegård, Olberg (Krødsherad)
Ble sportskapell (Kongsberg)
Bragernes’ tidligere kirker (Drammen)
Bragernes kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5; kirkerom, altertavle, døpefont, glassmaleri, kirkeskip
Bragernes kirkegård (Drammen)
Bønsnes kirke (Hole)
Dagali kirke (Hol)
Dalhøgd fjellkapell, Vegglifjell (Rollag)
Drammen adventkirke (avvigslet; Drammen)
Drammen baptistkirke (Drammen)
Drammen frikirke (Drammen): 1, 2
Drammen krematorium (Drammen)
Drammen metodistkirke (Drammen)
Drammen misjonskirke (Drammen): 1, 2
Efteløt kirke (Kongsberg): 1, 2, 3
Eggedal kirke (Sigdal): 1, 2
Filadelfia Drammen (pinsemenighet; Drammen)
Filadelfia Hønefoss (pinsemenighet; Ringerike)
Filtvet kirke (Hurum); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Fiskum gamle kirke (Øvre Eiker)
Fiskum nye kirke (Øvre Eiker): 1, 2, 3
Fjell kirke (Drammen)
Flesberg stavkirke (Flesberg): 1, 2, 3, 4
Flå kirke (Flå)
Fredtun kapell (Nedre Eiker)
Frogner kirke (Lier)
Frogner prestegård (Lier)
Gamle kirkeplass (Drammen)
Geilo gravlund = Geilo nye kirkegård (Hol)
Geilo kirke (Hol)
Geilo kulturkirke (Hol): 1, 2, 3, 4
Glesne kapell (Krødsherad)
Gol bedehus (Normisjon; Gol)
Gol kirke (Gol): 1, 2
Gol stavkirkekopi (Gol)
Gol stavkirketuft (Gol)
Gomsrud kapell (Kongsberg)
Gullaug kirke (Lier); flere bilder: 1, 2
Gulsrud kirke (Modum): 1, 2, 3, 4
Haglebu fjellkirke (Sigdal); flere bilder: 1
Harahorn kapell (Hemsedal)
Haug kirke (Ringerike)
Haug kirke, Hokksund (Øvre Eiker)
Hedenstad kirke (Kongsberg)
Heggen kirke (Modum)
Hemsedal kirke (Hemsedal)
Herad kirke (Gol); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Hol gamle kirke (Hol): 1, 2
Hol kirke (Hol); flere bilder: 1
Hole kirke (Hole); flere bilder: 1, 2; gravkapell
Holmen kirke, Prestfoss (Sigdal)
Holmsbu kirke (Hurum); flere bilder: 1
Hovet kirke (Hol)
Hurum kirke (Hurum); flere bilder: 1
Hvittingfoss metodistkirke (Kongsberg)
Hval kirke (Ringerike)
Hønefoss adventkirke (Ringerike)
Hønefoss frikirke (Ringerike)
Hønefoss kirke (1862-2010) (Ringerike)
Jondalen kirke (Kongsberg); flere bilder: 1
Kirkegården ved Næringsparken (Kongsberg)
Knoffen (DFEF; Drammen)
Komnes kirke (Kongsberg)
Kongsberg adventistkirke (Kongsberg)
Kongsberg gravlund (Kongsberg)
Kongsberg kirke (Kongsberg); flere bilder: 1
Kongsberg metodistkirke (Kongsberg)
Kongsberg misjonskirke (Kongsberg)
Kongsdelene kirke (Hurum); flere bilder: 1, 2, 3
Konnerud baptistkirke (Drammen)
Konnerud gamle kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; gravkapell
Konnerud nye kirke (Drammen): 1, 2, 3
Landfalløya kapell (Drammen): 1, 2
St. Laurentius katolske kirke (Drammen): 1, 2
Leveld kirke (Ål): 1, 2; interiør
Lierskogen kirke (Lier)
Lunder kirke (Ringerike); flere bilder: 1, 2
Lykkja kapell (Hemsedal)
Lyngdal kirke (Flesberg)
Misjonskirken Betel, Mjøndalen (DNM; Nedre Eiker)
Misjonskirken Drammen (Drammen): 1, 2
Misjonskirken Kongsberg (Kongsberg)
Misjonskirken Skotselv (DNM; Øvre Eiker)
Mjøndalen adventkirke (Nedre Eiker)
Mjøndalen bedehus (Nedre Eiker)
Mjøndalen kirke (Nedre Eiker)
Mjøndalen kirkegård (Nedre Eiker)
Nedre Eiker kirke (Nedre Eiker): 1, 2, 3, 4, 5; gravkapell
Nes fjellkirke (Nes)
Nes kirke, Nesbyen (Nes): 1, 2
Nes stavkirketuft, Nesbyen (Nes)
Nes kirke, Ådal (Ringerike)
Norderhov kirke (Ringerike); flere bilder: 1, 2
Nore kirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3
Nore stavkirke (Nore og Uvdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19gravmonument; informasjonsoppslag
Norkirken (Normisjon; Drammen)
Norkirken (Normisjon; Kongsberg)
Nykirke kirke (Modum)
Nystølkirken (Normisjon; Ål): Se eget nettsted
Nærsnes kirke (Røyken)
Olavskirken, Modum Bad (Modum)
Olberg kirke (Krødsherad): 1, 2, 3
Oset fjellkirke (Gol): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Ringkollen kapell (Ringerike)
Rollag stavkirke (Rollag); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; skilt på portalen; andre skilt: 1, 2;
   alterparti, prekestol, lesepult og døpefont
Rud kirke (Modum): 1, 2
Røyken kirke (Røyken)
Salem Mjøndalen (DFEF; Nedre Eiker)
Salem Åros (pinsemenighet; Røyken)
Sandsvær baptistkirke, Hvittingfoss (Kongsberg)
Sangefjell naturkatedral (Ål): Se denne bloggen samt her og her
St. Laurentius katolske kirke (Drammen): 1, 2
Sta. Teresia katolske kirke, Hønefoss (Ringerike)
Saron Hokksund (pinsemenighet; Øvre Eiker)
Seminarkirkegården (Kongsberg)
Sjåstad kirke (Lier): 1, 2
Skjønne kirke (Nore og Uvdal): 1, 2
Skoger gamle kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Skoger nye kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4
Skotselv misjonskirke (DNM; Øvre Eiker)
Skrim sportskapell (Kongsberg)
Skurdalen kirke (Hol): 1, 2, 3
Slemmestad kapell og kirkegård (Røyken)
Slemmestad kirke (Røyken)
Snarum kirke (Modum)
Solberg kapell (Nedre Eiker)
Sollihøgda kapell (Hole)
Solumsmoen kapell (Sigdal)
Spone kirke (Modum)
Sportskapellet på Ble (Kongsberg)
Stein kirkeruin (Hole)
Strømsgodset kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømsoddbygda kapell (Ringerike)
Strømsø kirke (Drammen)
Svene kirke (Flesberg): 1, 2
Sylling kirke (Lier): 1, 2
Tabernaklet, Hvittingfoss (baptistkirke; Kongsberg)
Tabor kapell (Nedre Eiker)
Tangen kirke (Drammen); flere bilder: 1
Sta. Teresia katolske kirke, Hønefoss (Ringerike)
Torpo kirke (Ål): 1, 2, 3
Torpo stavkirke (Ål): 1, 2, 3, 4
Tranby kirke (Lier); flere bilder: 1, 2
Tuft kirke (Kongsberg)
Tunhovd kirke (Nore og Uvdal)
Tverken sportskapell (Drammen)
Tyristrand kirke (Ringerike)
Ullerål kirke (Ringerike)
Uvdal kirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Uvdal stavkirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vatnås kirke (Sigdal); prekestol
Vats bedehus (Ål)
Vats fjellkirke (Ål): 1, 2
Veggli fjellkirke (Rollag): 1, 2; alterparti; prekestol; skap
Veggli kirke (Rollag); kirkerom, altertavle
Veggli stavkirke (revet; Rollag)
Veikåker kapell (Krødsherad): 1, 2, 3, 4
Veme kirke (Ringerike): 1, 2, 3
Vestfossen kapell (Øvre Eiker): 1, 2
Vestfossen kirke (Øvre Eiker)
Vestre Spone kirke (Modum)
Vike kirkeruin (Modum)
Viker kirke (Ringerike)
Vikersund menighetssenter (Modum)
Ål kirke (Ål)
Ål stavkirke (revet; Ål); tuften
Åmot kirke (Modum)
Åros kirke (Røyken)
Åssiden kapell (Drammen): 1, 2
Åssiden kirke (Drammen)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse