Viser arkivet for stikkord majorstuen

Oslo 4. metodistkirke

Mange kjenner nok til det store Fretex-bygget i Kirkeveien 62 på Majorstuen, med Frelsesarmeens bruktbutikk. Ikke så mange vet at det opprinnelig var metodistkirke her.

Oslo fjerde metodistmenighet fikk oppført bygget eller byggene, som var tegnet av Olaf Boye, i 1897–98. Det dreier seg om en femetasjers leiegård inntil Sørkedalsveien og et lavere kirkelokale på vestsiden langs Kirkeveien.

Menigheten er siden lagt ned, uten at undersøkt litteratur røper når. Bygget ble allerede i 1902 overtatt av Otto Treider som misjonslokale. Ifølge Oslo byleksikon overtok så Frelsesarmeens 8. korps lokalene i 1906, og Frelsesarmeen har eid dem siden 1917.

Kilder og videre lesning:

Sankt Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1. moseb. 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring.

Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850 — se f.eks. her — men det ble senere tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk deretter provisorisk utstyr en stund, og kirken ble en periode kalt «Kirken som aldri blir ferdig».

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985-86. Under det skal det tidligere alterbildet utført av Rigmor von Hanno befinne seg. Prekestolen er laget av Audun Bødtker, som også har skåret figurene av den korsfestede Kristus over alteret og figurene av Maria og Johannes som omgir ham. Døpefonten er ifølge Wikipedia og menighetens nettsted utført av Rigmor von Hanno, mens boken «Oslos kirker» nevner den blant ting Audun Bødtker skal ha utført i 1955-56.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (tidsangivelser varierer mellom 1965 og 1967). Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et russisk-ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerer imidlertid fortsatt lokaler med Majorstuen kirke, som det fremgår av et dørskilt.

Kirken var sommeren og høsten 2009 innpakket for restaurering (se også her), men er siden pakket ut. Vinteren 2011 arbeides det på nordsiden av kirken med utbygging av kontorlokaler og tilrettelegging for funksjonshemmede. Det kan nevnes at sogneprest og organist gjennom en årrekke sluttet samtidig i juni 2010, slik at det i disse dager er kommet nye krefter til. Kirken er ellers et populært konsertlokale.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 102-103

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 350
  • Wikipedia
  • Majorstuen menighet
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 178-179 (om Ove Grant Sveles ikonostas)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 703
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Hovedinngang

Her bygges det ut

Misjonskirken (Oslo)

Hva er Misjonskirken? En gruppe på Oslo katedralskole har forsøkt å forklare det her. Kirkebygget ligger i Slemdalsveien 1, på hjørnet av Harald Hårfagres gate. Vi er på Majorstuen, og det var trikkestall her for noen år siden. Det nye bygget er tegnet av Odd Kjellhov i arkitektfirmaet Jarle Berg, og kirkebygget ble innviet i 1986. Det inngår i en bygård som ellers huser bl.a. Norges Apotekerforening samt boliger. Hjørnet er kuttet 45 grader og viser et kors og tittelen «Misjonskirken» på en relativt stor flate samt «Den evangeliske forsamling» på takutspringet over døren. Korsets utforming er forresten påfallende lik tilsvarende på Salemkirken i Sannergata, som er tegnet av samme arkitekt.

Forsamlingssalen har 300 plasser. Menigheten, som ble grunnlagt i 1910, har ca. 150 medlemmer. Den har eget nettsted.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 149

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 364

Hellige Nikolai kirke

Hellige Nikolai menighet ble etablert av russiske flyktninger etter revolusjonen. Den ble formelt opprettet den 8. april 1931. Fra starten av holdt menigheten til i Capella Johannea i tårnfoten i Majorstuen kirke (også kalt Prestenes kirke). I 1939 innredet man et kirkelokale i krypten under kapellet, tegnet av Kirsten Sand. Dette ble vigslet den 4. januar 1940. Lokalet ble skadet av brann i 1986, men ble satt i stand igjen, og i 1988 fikk man på plass en ikonostase (se også her) malt av Ove Grant Svele. Det står mer om menighetens historie her.

I 2001 ervervet menigheten et tidligere næringsbygg som ble ombygget til kirkebygg etter tegninger av arkitekt E. Okkenhaug (formodentlig Erling Okkenhaug). Kirken ble innviet i september 2003. Menigheten disponerer imidlertid fortsatt lokalet ved Majorstuen kirke. Etter påsken i 2013 ble denne kirken revet for å gi plass til ny kirke. I mellomtiden ble gamlelokalet på Majorstuen tatt i bruk som interimskirke.

Menigheten skriver om byggeprosessen på nettstedet. Den har gått i rykk og napp (noe omtalen her også tyder på), men det rapporteres om kuppel, gulvlegging, ikonostase mm. Per mai 2015 ser det nye kirkebygget ut til å nærme seg en stand der den kan innvies, med enkelte rester etter byggevirksomhet rundt omkring. Bygget som er reist, er en gjenkjennelig ortodoks kirke. Planlagt innvielsesdato er ukjent for undertegnede.

Menigheten har gudstjenester på kirkeslavisk og norsk og er tilknyttet patriarken i Konstantinopel. Menigheten er landsdekkende og har virksomhet også en rekke andre steder. Det finnes dessuten en ortodoks menighet i Oslo som er tilknyttet Moskva-patriarkatet: Hellige Olga menighet, som holder til i det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund.

Det finnes temaartikler om Den ortodokse kirke i Wikipedia og Store norske leksikon.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 162-163

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 241
  • Wikipedia
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 178-179 (skildrer Ove Grant Sveles ikonostase i ord og bilder)

Kuppelen er på plass.

Gamlekirken er nå revet.

Annonse