Viser arkivet for stikkord lyngdal

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke sies gjerne å være Norges største sognekirke målt i antall sitteplasser, skjønt det har variert noe, og det kan være vanskelig å fastslå korrekt antall. Kirkesøk og de fleste andre kilder opererer med 2400, mens Wikipedia hevder at maksimalt 1100 er tillatt innenfor dørene i dag. Kirken vitner om en tid med stor fremtidsoptimisme da Kongsberg hadde et svært internasjonalt miljø og var landets nest største by. Men la oss ta det i rekkefølge.

Det ble funnet sølv i området i 1623, og Kongsberg ble grunnlagt året etter på befaling fra Kristian IV. Det ble oppført en kongebolig omtrent der rådhuset nå ligger. Til å begynne med ble lokaler i den brukt som interimskirke for tyske bergverksarbeidere, mens de norske måtte dra til Hedenstad kirke. Natt til 2. oktober 1631 brant det meste av Kongsberg, og kongeboligen ble ikke gjenoppført.

Etterpå ble det oppført en tømret korskirke på nordre del av kirkegården. Den hadde vesttårn (med bruddstein i underdelen) samt en takrytter over krysset (med en klokke i), og den var 38 meter lang, en anselig lengde for sin tid. Kirken hadde gallerier langs langveggene (nord og sør) og ble restaurert i 1671. Endel av inventaret fra denne kirken befinner seg nå i Lyngdal kirke i Flesberg. Det gjelder f.eks. altertavlen fra 1633, som i storfeltet har et nattverdsbilde som antas å være malt av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Det gjelder også et par takbord med musiserende engler som nå er i sakristiet. Det sies at alteret og et rødt alterklede ble solgt til Flesberg kirke i 1765, og mye annet inventar ble samme år solgt på auksjon uten at videre skjebne er kjent. Dette var i forbindelse med at kirken ble revet, noen år etter at ny kirke var innviet.

Kongsberg kirke ble bygget over et langt tidsrom, med start sommeren 1739 og innvielse den 17. september 1761, uten at kirken var ferdig innredet. Ferdigbesiktigelsen fant sted i 1765. Den lange byggeperioden har dels sammenheng med det høye ambisjonsnivået og til tider regelrett pengemangel som førte til flere års opphold i arbeidet. Det skal også ha hatt en viss betydning at det var så ressurskrevende å frakte bygningsmaterialer til Kongsberg. Oberberghauptmann J.A. Stukenbrock fremla tegninger i april 1739, og kirkens noe strenge ytre er i hovedsak hans verk. Etter Stukenbrocks død ble kirken fullført med etterfølgeren Michael Heltzen som arkitekt. Det er muligens takket være ham at det overdådige kirkerommet står i slik kontrast til kirkens nøkterne ytre, skjønt det later til at Stukenbrock var inne på samme spor, som det fremgår av hans uttalelse: «Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.»

Hovedinngangen er i øst, og vestveggen mot Kirketorget og Bergseminaret i vest er teknisk sett kirkens bakside, selv om tårnet bidrar til at mange tenker på den som forsiden. (Øverst i gavlen ser vi Frederik Vs monogram og Bergstadens våpenmerke.) Formelt har vi med en korskirke å gjøre, men romopplevelsen er mer som en breddekirke der korfunksjonene ikke er i en adskilt romkomponent, men ved alterveggen i kirkerommet. Og alterveggen (opprinnelig tegnet av Johan Friedrich Hännel og utført av Brede Rantzau med underleverandører) er det store blikkfanget, klimakset i et storslått interiør. Med Kongsberg kirke kom prekestolalteret til Norge. Alterveggen inkorporerer både alter, prekestol, orgel og mye annen utsmykning. Det er ingen egen altertavle. I stedet fremstår hele collagen som et eneste stort bilde med figurer og symboler. Blant disse er de to allegoriske figurene «Sakramentene» (med bok og nattverdskalk) og «Troen» (med kors og en hånd over brystet) på hver side av prekestolen. Disse er skåret av Henrik Bech. På veggen over figurene finner vi to bilder malt av Niels Thaaning som viser hhv. Nattverden og Jesus som tolvåring i tempelet. Over prekestolen ser vi Agnus dei (Guds lam) og stråleglansen, basunengler mm. Over dette er det orgelgalleri med monogrammene til Frederik V og hans dronning Juliane Marie.

Orgelet er en egen historie, men la oss begynne med å fastslå at orgelet fra gamlekirken muligens ble overført før Glogerorgelet var ferdig. Det ble siden (i 1768) solgt til Ullensaker kirke, der det ble brukt helt til 1857. Så ble det kjøpt inn til Fet kirke og ombygget. Endelig gjorde det tjeneste i Nordby kirke (i Ås) fra 1890 til 1931. Gottfried Gloger hadde restaurert gamleorgelet i 1753, og han hadde bygget orgler til og vært organist i en rekke andre norske kirker, deriblant Bergen domkirke. Han fremla tegninger og inngikk kontrakt om bygging av nytt orgel til Kongsberg kirke i juli 1760, men arbeidet ble forsinket og var vel i utgangspunktet underpriset. Gloger mistet sin kone og ble aleneforsørger og syk. Han fikk problemer med å levere i tide og pådro seg gjeld. Hans tragiske historie står i dramatisk kontrast til det praktfulle instrumentet. Orgelet med 42 stemmer (3 manualer og pedal) ble innviet i 1765. Prospektet ble laget av Henrik Bech. Siden ble orgelet restaurert av Paul Brantzeg på 1850-tallet før det i 1889 ble vannskadet i forbindelse med brannslukking på loftet. Året etter satte man inn et Hollenbach-orgel i kongelosjen. Senere skulle Glogerorgelet restaureres, men det sies at J.H. Jørgensen i praksis bygget et nytt 56 stemmers orgel bak fasaden i 1932. Dette orgelet ble etterhvert brannfarlig og ble tatt ut av bruk i 1994. Deler av Glogerorgelet ble imidlertid tatt vare på, og Jürgen Ahrend restaurerte etterhvert orgelet, som ble tatt i bruk igjen i 2001. Det arrangeres Gloger-festspill hvert år.

Døpefonten i marmor (fra Kommersøya ved Holmestrand) er hugget av Johan Kristoffer Hægemann (stavemåten kan variere). Det store takmaleriet er malt av Eric-Gustaf Tunmarck. Bildet viser Forklarelsen på berget, og motivet er inspirert av et bilde av Rafael. I taket henger dessuten en praktfull lysekrone fra Nøstetangen.

Rundt store deler av kirkerommet er det gallerier i to etasjer, men de mest fornemme plassene finner vi i den såkalte Kongestolveggen i øst. I den inngår en rekke lukkede stoler (pulpiturer) for ledelsen ved bergverket. I midten finner vi nederst den såkalte brudelosjen, så losjen til oberberghauptmannen og hans medarbeidere og øverst kongelosjen. Kongestolveggen fikk innsatt riksvåpenet i 1818. Mellom første og annen etasje er en rekke motiver fra Jesu liv malt av Niels Thaaring. Langt mer kunne nevnes.

Kirkegården utenfor kirken ble ganske raskt for liten, og det er siden anlagt tre nye kirkegårder / gravlunder i og rundt Kongsberg: Seminarkirkegården, kirkegården ved Næringsparken og Kongsberg gravlund ved Gomsrud. Det er sistnevnte som brukes i dag. Av de to arkitektene er Stukenbrock begravet like ved hovedinngangen, mens Heltzen ble bisatt i en kiste i gravkammeret under sakristiet. Denne ble formodentlig flyttet til gravkammeret under tårnfoten da det under sakristiet fikk skader i 1930. Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata / Myntgata er et krigsminnesmerke.

Sommeren 2002 ble det åpnet et lite kirkemuseum i losjene langs nordveggen. Kongsberg kirke feiret 250-årsjubileum i 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Gunvor Thingstad Bøen og Hølje Bøen (tekst) og Jiri Havran (bilder): Kongsberg kirke, Bergstadens juvel (ARFO, 2003; kan kjøpes på Kirkekontoret)

  • Oddbjørn Sørmoen (tekst) og Jiri Havran (bilder): Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 128-137
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 449-472 (også her)
  • Wikipedia
  • Kongsberg kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 526
  • Kirkesøk
  • Registrerte gravminner hos DIS Norge

Vestveggen

Krigsminnesmerke

Gjerdet rundt kirkegården

Alterveggen

Prekestolalteret

Glogerorgelet

Mot alteret

Takmaleri

Døpefont

Kongestolveggen

Kongestolveggen

Gallerier i massevis

Lyngdal kirke (Flesberg)

Hvor gammelt Lyngdal er som kirkested, synes noe usikkert, men Jens Nilssøn omtalte et øde kapell ved Kampestad, noe nordøst for dagens kirke, i sin visitasrapport fra 1595. Det er altså mulig at området hadde kirke i middelalderen. Dagens kirke ble opprinnelig oppført som langkirke på slutten av 1600-tallet og innviet den 30. september 1701. Koret på denne kirken ble revet i 1736, men skipet utgjør vestre korsarm i dagens korskirke, som har kor i østre korsarm. Kirken er laftet, men koret som ble revet, skal ha vært av stavverk, og det skal ha vært svalgang rundt deler av kirken (revet 1862). Ved utvidelsen ble den gamle kirkedelen gjort noe høyere (7 omfar), men kirken fremstår ikke som spesielt høy. Dagens kirke har sakristi på norsiden av koret, og antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200.

Kirken har utvendig panel, men inne i kirken er det delvis flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken er av det gjennomillustrerte slaget, med dekorasjoner over det meste av vegger og tak innvendig. Kirken var dekorert innvendig alt før ombyggingen — av Niels Bragernes — og mer dekorert ble den i 1740. Vestportalen ble utvidet i 1736, og det gikk litt ut over illustrasjonene rundt den. Og i andre sammenhenger ble bemalte plankebord stokket om på og feilmontert, slik at kabalen etterhvert ikke gitt opp helt. Det finnes en rekke bilder av vegg- og takdekorasjonene i Norges kirker, som også har en rekke andre bilder av interiør og inventar. Vinduene i kirken er blitt noe uvidet i løpet av årene. Da bildene her ble tatt, ble det uført utvendige malings- og dreneringsarbeider ved kirken.

Altertavlen er fra 1633 og skal opprinnelig ha vært i Kongsberg kirke. Bildet i storfeltet viser nattverden og antas å være utført av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Prekestolen har seks fag inndelt i fire fyllinger hver. Fargene er delvis fra en overmaling i 1860. Stolen har en rekke bilder av bibelfigurer med teksthenvisninger, og det påpekes i «Norges kirker» at bildet av Johannes døperen er bedre malt enn de andre. Stolen skal ifølge en innskrift være malt av Niels Brag(er)nes i 1698. Det er også en åttekantet himling. Døpefonten er sekskantet og har åttekantet himling. Kirken har markert korskille. «Norges kirker» omtaler også gamle malerier og kirkesølv mm.

Ifølge «Norges kirker» (1981) og kirkeleksikonet (1993) har orgelet åtte stemmer og er fra 1923. Prospektet (fasaden) er tegnet av Ole Øvergaard, og fargene er valgt av Domenico Erdmann. Dette orgelet fungerer nok ikke optimalt, for i 2011 ytres det ønske om å bytte det ut eller restaurere det. Én av de to kirkeklokkene er fra 1522. Den andre er støpt av Anders Rise i 1834.

Kirkegården strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Grunnen er egentlig ikke spesielt egnet til formålet, for det stikker opp knauser her og der, og det har vært nødvendig å fylle på med jord en rekke ganger gjennom årene. Samtidig skal det være så som så med gravedybden. På sørsiden er det (og har alltid vært) en forstøtningsmur. Kirkegården er omgitt av hvitmalt stakitt. På østsiden av veien/parkeringsplassen står et lite bårehus og på vestsiden et redskapshus. På gården Kleivjord like ved stod det tidligere en kirkestue / prestestue som er omtalt på 1700- og 1800-tallet og ble revet i 1835.

Det var bispevisitas i Flesberg i mai 2004.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 166-171

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 302-319 (også her)
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 528
  • Tone Marie Olstad: Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke (Norsk institutt for kulturminneforskning, 1995)
  • Kirkesøk
  • Flesberg kirkelige fellesråd

Alternativ vinkel

Det arbeides

Bårehus

Lyngdal kirke

Kirkebygg i Vest-Agder

St. Ansgar katolske kirke (Kristiansand)
Austad kirke (Lyngdal)
Bakke kirke, Sirnes (Flekkefjord)
Betania Kristiansand (DFEF; Kristiansand)
Betania bedehus (Søgne)
Bjelland kirke (Marnardal)
Eiken kirke (Hægebostad)
Feda kirke (Kvinesdal)
Filadelfia Kristiansand (pinsemenighet; Kristiansand)
Filadelfia Vennesla (pinsemenighet; Vennesla)
Finsland kirke (Songdalen)
Fjotland kirke (Kvinesdal)
Flekkefjord kirke (Flekkefjord)
Flekkerøy bedehus (Kristiansand)
Flekkerøy kirke (Kristiansand): 1, 2
Frelserens kirke (Farsund)
Greipstad kirke (Songdalen)
Grim kirke (Kristiansand)
Grindheim kirke (Audnedal)
Gyland kapell (Flekkefjord)
Gyland kirke (Flekkefjord)
Harkmark kirke (Mandal); info
Haughom kapell (Sirdal)
Hellemyr kirke (Kristiansand)
Hellige Herman av Alaska ortodokse kirke (Songdalen)
Herad kirke (Farsund)
Hidra kirke (Flekkefjord)
Holum kirke (Mandal)
Hægebostad kirke (Hægebostad)
Hægeland frikirke (Vennesla)
Hægeland kirke (Vennesla)
Hånes frikirke (Kristiansand)
Hånes kirke (Kristiansand)
Justvik kirke (Kristiansand)
Knaben kapell (Kvinesdal)
Konsmo kirke (Audnedal)
Korshamn kapell (Lyngdal)
Kristiansand adventkirke (Kristiansand)
Kristiansand baptistkirke (Kristiansand)
Kristiansand bedehus (Normisjon; Kristiansand)
Kristiansand domkirke (Kristiansand); flere bilder: 1
Kristiansand frikirke
Kristiansand kapell og kirkegård (Kristiansand)
Kristiansand metodistkirke (Kristiansand)
Kvanvik kirkegård (Flekkefjord)
Kvinesdal kirke (Kvinesdal)
Kvævemoen kapell (Sirdal)
Kvås kirke (Lyngdal): 1, 2, 3
Langenes arbeidskirke (Søgne): 1, 2
Laudal kirke (Marnardal)
Ljosland kapell (Åseral)
Lund kirke (Kristiansand)
Lunde kirke (Sirdal)
Lyngdal kirke (Lyngdal)
Mandal adventkirke (Mandal)
Mandal kirke (Mandal)
Netlandsnes kapell (Kvinesdal)
Oddernes kapell og krematorium (Kristiansand)
Oddernes kirke (Kristiansand): 1, 2
Oddernes prestegård (Kristiansand)
Randesund kirke (Kristiansand)
Sankt Ansgar katolske kirke (Kristiansand)
Skjermøy kapell (Mandal)
Spangereid kirke (Lindesnes); informasjonsskilt
Spind kirke (Farsund)
Søgne gamle kirke (Søgne)
Søgne kirke (Søgne)
Søgne misjonskirke (Søgne)
Søgne prestegård (Søgne)
Søm kirke (Kristiansand)
Tonstad kirke (Sirdal)
Torridal kirke (Kristiansand)
Tveit frikirke (Kristiansand)
Tveit kirke (Kristiansand)
Valle kirke (Lindesnes)
Vanse kirke (Farsund)
Vennesla frikirke (Vennesla)
Vennesla kirke (Vennesla)
Vestbygda kapell (Farsund)
Vestheiene kirke (Kristiansand)
Vigmostad kirke (Lindesnes)
Voie kirke (Kristiansand)
Vågsbygd frikirke (Kristiansand)
Vågsbygd kirke (Kristiansand)
Øvrebø frikirke (Vennesla)
Øvrebø kirke (Vennesla)
Øvre Sirdal kirke (Sirdal)
Øyslebø kirke (Marnardal)
Åknes kapell (Åseral)
Ålefjær bedehuskapell (Kristiansand)
Åpta misjonssenter (Farsund)
Åseral kirke (Åseral)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse