Viser arkivet for stikkord lavranskyrkja

Lavranskirken i Tønsberg

Lavranskirken i Tønsberg stod omtrent der den nåværende domkirken står. Det skal ifølge Olav den helliges saga ha vært en kirke i Tønsberg allerede i 1018. Dette kan ha vært en trekirke som siden ble avløst av Lavranskirken (oppkalt etter den hellige Laurentius og også kalt St. Laurenti kirke). Lavranskirken var en steinbasilika fra tidlig på 1100-tallet, opprinnelig oppført som gårdskirke på gården Tunsberg. Det har versert forskjellige skildringer av kirkens utseende, men en skisse i boken Vestfolds vakre middelalderkirker viser søylerader av en viss lengde mellom hovedskip og sideskip samt apsidalt avsluttet kor. På tegninger avbildes den gjerne med takrytter, og en berømt beskrivelse skilder kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere».

Det sies at det ble gjort om på koret på 1200-tallet. Kirken må ellers ha sett sin del av kriser, f.eks. Svartedauden og bybrannen i 1536, som jevnet det meste av byen med jorden. Kirken brant i 1683, men ble satt i stand igjen. Kirken var i sin tid (formodentlig hovedsakelig før reformasjonen) en stor jordeier, og det finnes en jordebok med oversikt over dette.

Det var nok så som så med vedlikeholdet, og i 1777 ble det reist krav om at byen skulle konsentrere seg om én kirke, Mariakirken. Lavranskirken ble besluttet revet i 1809, idet man først skulle realisere det som kunne gi penger i kassen og deretter tilby stein til folket som bygningsmaterialer. Rivningen ble fullført i 1814.

Etter noen år ble også Mariakirken for skrøpelig og ble ofret til fordel for nytt rådhus og torg samme sted, men innen det bygget man det som i dag er Tønsberg domkirke, på stedet der Larvranskirken hadde stått. Den ble innviet i 1858, og det sies at det er funnet rester av Lavranskirken under kirkegulvet der. Alt folk flest ser i disse dager, er den avbildede minneplaketten på domkirkeveggen.

Kilder og videre lesning:

Annonse