Viser arkivet for stikkord lademoen

Lademoen kirke

Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500.

Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo — også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien.

Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954-56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet.

Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne. Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Begge deler er fra 1905, i likhet med prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er forøvrig et aleter også ved sørveggen — med krusifiks.

Orgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med penumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen — visstnok i 2008 — om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette.

Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien).

I forbindelse med jubileet i 2005 ble det utgitt et jubileumsskrift, og det er også utgitt en rekke småskrifter om kirken og omgivelsene. Trondheim byarkiv har et par historiske bilder fra området.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Vestportal

Nordvinduer

Bakke kirke (Trondheim)

Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938-41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.

Det er en staselig kirke innvendig. Svært slående er orgelet — som står på et galleri bak / over alteret og ikke på galleriet over inngangen — og fire søyler med marmorert maling. Det er ellers brukt marmoering i to sveip rundt kirkerommet: i orgelet / prekestolen / galleriene og nederst langs veggen. Kirkerommet har vært endret endel gjennom tidene, og dagens kirkerom er et resultat av arbeidet etter flyttingen, ledet av arkitektene Erling Krogseth og John Egil Tverdahl med Ola Seter som fargekonsulent.

Det første orgelet ble gitt i 1768 av Morten Simonsen Hoff, den berømte kjøpmann Thomas Angells mest betrodde tjener. Hoff kjøpte seg tittelen kammerråd, og fikk bygget mausoleum inntil nordveggen, nord for koret. Dette er nå borte, men kan ses på gamle bilder fra før flyttingen. Orgel har vært skiftet flere ganger, og dagens er tsjekkisk og fra 1971. Det er ifølge Adresseavisen ikke spesielt godt. Alterbildet under orgelet forestiller Jesus i Getsemane og ble malt av Gustav Adolph Lammers. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1971. Det finnes opptak av dem hos NRK. Flere opplysninger er å finne på menighetens nettsted.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken.

Kilder og videre lesning:

Annonse