Viser arkivet for stikkord løkken

Løkken kirke

På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth (se bilde hos Trondheim byarkiv). Innvielsen var den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd.

Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1699-1809; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapelelt et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har den kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Det var bispevisitas i Meldal og Løkken i april 2012.

Kilder og videre lesning:

Gjennom støpulen mot vestinngangen

Bårehus

Kirkegård

Tangen kirke (Drammen)

Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som «Kolerastøkket».

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 er kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering (se vedtatt økonomiplan). Arbeidet er forventet fullført i 2012.

Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker og hos Tunsberg bispedømme (bilder også hos menigheten), og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det sies å være i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Det arbeides med å samle midler til nytt orgel. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdal i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Det var bispevisitas i Tangen prestegjeld i oktober 2004.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 259-270 (også her)

  • Tangen menighet om kirken
  • Bent A. Møller: Tangen kirke (hos Tunsberg bispedømme)
  • Tangen menighet om kirkegården
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 541
  • Kirkesøk

Tårn

Vestportal

Vestvindu

Nordinngang

Kor

Annonse