Viser arkivet for stikkord kulturkirken

Geilo gravlund

Planlegging av Geilo kulturkirke og ny kirkegård eller gravlund på Bruhaugen begynte på 1970-tallet. Ifølge Hol kirkelige fellesråd ble gravlunden tatt i bruk i 1975, mens kulturkirken ble innviet først i 2010. Gravlunden kalles vekselsvis Geilo gravlund og Geilo nye kirkegård.

Av skiltingen på stedet fremgår det at nye felt har kommet til etterhvert, og kirkegården ble utvidet senest i 2011. Visuelt, konseptuelt og symbolsk spilles det på kontraster som kolle/slette, fjell/vann, natur/kultur mm. Gravlunden har altså flate og kuperte partier med varierende vegetasjon, og på den nevnte kollen står en støpul. Det finnes felt for kistegraver og urnenedsettelser, og bårehus er i kulturkirken.

Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Jakob kirke

Jakob kirke på Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jacob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelsers, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.

Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.

Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.

Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon. (Se. f.eks. beskrivelse her på Origo, og det er en mer detaljert beskrivelse av driften her.)

I begynnelsen av 2007 meldte Aftenposten likevel at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået er for tiden høyt om man skal dømme ut fra programmet.

Kirkesøk og Wikimedia Commons har interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 127-128

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 279
  • Kirkelig kulturverksted
  • Kulturkirken Jakob (notat i forbindelse med statsbudsjettet)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Tårnet

Vestportal

Dør i sør

Statue på sørsiden

Annonse