Viser arkivet for stikkord kristiania, indremisjonsforening

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Effata bedehus (Eidsvoll)

Bedehuset Effata («Lukk deg opp» på arameisk) ligger ved krysset mellom fylkesvei 177 (tidligere riksvei 177) og Sandergutua. Vi befinner oss i Eidsvoll kommune, på østsiden av Vorma. Tomt til bedehuset ble gitt av Kristoffer og Inga Sanner, og bedehuset ble oppført for Habberstad indremisjonsforening takket være frivillige gaver og dugnadsinnsats. Huset er maskinlaftet og ble innviet den 14. september 1902. Det ble restaurert over en periode rundt 1950. Da ble det innredet en leilighet i 2. etasje mot nord, der det hadde vært galleri, og takhimlingen ble senket noe i salen. Det inngangspartiet som nå er i høyrekant av bygget, var opprinnelig midt på, men ble flyttet på denne tiden. Også på 1960-tallet var det restaureringsarbeider.

Indremisjonsforeniningen var blitt stiftet i 1898, men ble nedlagt rundt 1960-61. Siden ser det ut til at huset har vært drevet av skiftende stiftelser / foreninger med et par omorganiseringer.

Bedehuset var svært mye brukt til møtevirksomhet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Siden har det stilnet av noe, men huset fungerer visstnok fortsatt som et slags reservelokale for Langset kirke. Rundt 1950-51 ble det brukt som skolelokale mens Habberstad skole ble pusset opp. I dag ser det i tillegg til vanlig gudstjeneste-/møtevirksomhet ut til å være enkelte faste, tradisjonelle arrangementer, jubileer osv. Ellers later det til at vår tids pilegrimer gjerne legger veien innom her (se f.eks. her), og huset har også vært brukt til plateinnspilling.

Kilder og videre lesning:

  • Gunner Ljødal: Langset kirke i Eidsvoll 1859-2009 (Langset menighet, 2009), s. 127-156

  • Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Eidsvoll kommune (tatt av nettet; fastslår at huset er maskinlaftet)

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm ved Roverud samfunnshus.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Annonse