Viser arkivet for stikkord kragerø

Skåtøy kirkegård (Kalstad)

Skåtøy var egen kommune inntil den ble innlemmet i Kragerø i 1960. Kommunen omfattet ikke bare øya som gav den navn, men også en rekke andre øyer, hvorav mange siden er blitt mer eller mindre avfolket, og et fastlandsområde. Det er anlagt kirkegård på Kalstad like ved siden av kirkegården for Kragerø by, slik at man skulle slippe å reise ut på selve Skåtøy ved begravelser. Denne kirkegården er fortsatt i bruk.

Blant spesielle minnesmerker på denne kirkegården er et over barken «Velona», som forliste i 1907. Fem av mannskapet er begravet på Skåtøy kirkegård. I 2009 ble det avduket et minnesmerke over Adolf Juell.

Kragerø kirkegård

Kirkegården på Kalstad i Kragerø avløste Bråten kirkegård i 1862 og har vært byens hovedkirkegård siden. Stort mer er ikke å lese ut av nettstedet til Kragerø kirkelige fellesråd, kanskje bortsett fra at tidligere Skåtøy kommune har et eget kirkegårdsområde på en høyde på nordsiden av bykirkegården.

Det later til at kapellet ble pusset opp i 2010. I 2014 var det klager på gjengroing ved kirkegården, uten at undertegnede la spesielt merke til det ved besøk året etter.

Blant kjente personer som er begravet på denne kirkegården, er sopranen Elisa Wiborg og ingeniøren og fotografen Anders Beer Wilse. Ifølge et skilt ved inngangen til anlegget finnes det krigsgraver for allierte (Commonwealth War Graves) her, men de unnslapp undertegnedes oppmerksomhet.

Bråten kirkegård i Kragerø

I Kragerø var det opprinnelig kirkegård ved kirken. På midten av 1800-tallet ble det imidlertid anlagt kirkegård på sørsiden av Bråtenveien ved Kalstad. Dette var byens hovedkirkegård fra 1846 og til den nye store kirkegården på Kalstad ble tatt i bruk i 1862. Enkelte begravelser fant imidlertid sted ved Bråten kirkegård helt til 1950, og fortsatt benyttes familien Biørns private gravsted ved inngangen til kirkegården.

I dag er kirkegården for et kulturminne å regne der den ligger inne i et skogholt mellom fjellknausene. Den er inngjerdet, og mange gravminner synes å være i god behold selv om enkelte er veltet og vegetasjonen er nokså høy. Det er en fredfull plett der tiden tilsynelatende står stille. Theodor Kittelsen skrev om kirkegården: «Der inne i den ensomme stillhet var en syngende fryd.» Han har også malt en akvarell fra inngangspartiet. Langs kirkegårdsmuren inne på selve kirkegården står enkelte benker der man kan sette seg.

En venneforening har registrert gravminnene og utfører dugnadsarbeid når det er nødvendig. Kragerø kirkelige fellesråd henviser til venneforeningen for saker som angår kirkegården. Fremstillingen her bygger på fellesrådets nettside om kirkegårdene.

Biørn kirkegård:

Skåtøy kirke

Skåtøy betegner både en øy utenfor Kragerø by og en tidligere kommune. Sistnevnte ble skilt ut fra Sannidal i 1881 og omfattet fastlandsområdet rundt Kragerø by samt flere andre øyer i skjærgården, deriblant Jomfruland og Langøy. (1. januar 1960 ble både Skøtøy og Sannidal innlemmet i Kragerø kommune, jf. forskrift av 22. mai 1959.) Kirkemessig har Skåtøy i tur og orden sognet til Kragerø og Sannidal.

På 1800-tallet kom det krav om egen kirke. Kirkegård ble innviet i 1851, mens kirken ble oppført et tiår senere. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og innviet den 5. september 1862 (mens årstallet på vindfløyen er 1860). Det er en laftet langkirke med hele 800 plasser, ifølge de fleste kilder, mens kirkeleksikonet legger på til 828. Ellers er det vanlig at antallet reduseres gjennom årene pga. brannforskrifter, og folketall og kirkesøkning har altså avtatt. Om vinteren brukes et mindre lokale kalt Vinterkirken i 2. etasje bak orgelgalleriet. Den store kirken kalles gjerne Skjærgårdskatedralen.

Som de fleste slike kirker stod kirken upanelt til å begynne med, men den har etterhvert fått panel og hvitmaling. Det var en større oppussing til jubileet i 1912, og i 1914 ble tårnet ombygget. Det var oppussing / restaurering i 1930 og 1954. Ved sistnevnte anledning fikk kirken interiørfarger satt av Finn Krafft.

Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet et par trinn over skipets. Koret har glassmalerier av Rolf Klemetsrud (kirkeleksikonet daterer dem til 1941 og tilskriver dem Karl Kristiansen). Prekestolen er i korbuens venstrekant.

Alterbildet er fra 1918. Det er malt av Julie Gjessing og viser til Mark. 1, 35. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken, og det skal finnes to fat: et mindre, gammelt og et nyere av plett. Kirken har et Hollenbach-orgel fra 1888 som ifølge fellesrådet er i god stand. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig nordover fra kirken, som har inngang i sør og kor i nord. Området rundt kirken ble planert ut og satt i stand i 1930. I sognet finnes også flere andre kirkegårder. Blant disse er en tidligere privat kirkegård på Langøy som ble overtatt av kommunen i 1992, en kirkegård på Jomfruland og ikke minst en kirkegård på Kalstad vest for Kragerø by som forvirrende nok er kalt Skåtøy kirkegård. I dette tilfellet viser imidlertid Skåtøy til den tidligere kommunen (eller sognet, med samme utstrekning som nevnte kommune), ikke til øya. Vest for kirken står et servicebygg, og sørøst for kirken er et krigsminnesmerke.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kragerø frikirke

Kragerø frikirke er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Kirkebygget ligger i et boligstrøk like sørvest for Kragerø sentrum (i Biørneveien 15). Det kan se ut til at kirken har blitt utvidet i forhold til det opprinnelige. Frikirkens nettsted har imidlertid ingen flere opplysninger om byggets eller menighetens historie, og menigheten later ikke til å ha egne nettsider.

Kragerø kirke

Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4-5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstige for altertavlen, og de ble murt igjen, etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Per 2015 melder Opplysningsvesenets fond at kapellanboligen i Kragerø er til salgs.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Kragerø kirkelige fellesråd (tidligere kirke, dagens kirke)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 144-145
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 74-75
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 503
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Ospevika kirkegård

For å komme til Ospevika kirkegård (Kragerø kommune) tar man av fra fylkesvei 351 like ved Jokerbutikken og følger den smale veien utover mot Portør (se også her). En stikkvei tar av til venstre mot kirkegården. Sognet, som omfatter Støle kirke, kalles Levangsheia.

Nettet flommer ikke over av informasjon om kirkegården, men et skilt på stedet kunngjør at den er fra 1865. Det dreier seg om to områder som hver er omgitt av et steingjerde. Det er mest nærliggende å anta at det østligste området er eldst, mens det vestre er fra en senere utvidelse. Østre del strekker seg ned mot badestranden, og det finnes et redskapshus (?) av en type som ikke er uvanlig på slike kirkegårder. Det er også her vi finner de eldste gravminnene, og her er gravminner fra slettede graver samlet opp. På den vestre delen er det bedre plass, og også der er det et redskapshus.

Kragerø kirkes sommerprogram 2012 tyder på at det iblant arrangeres friluftsgudstjenester på stedet. Begravelser skjer fra Støle kirke, og det kan være en prøvelse pga. de smale veiene og begrenset parkeringskapasitet, noe dette leserinnlegget vitner om.

Det lokale historielaget registrerte gravene på kirkegården i 1997. Resultatet er publisert her.

Fellesrådets nettsted har et par bilder fra sjøsiden.

Baptistkirken Betania (Kragerø)

Baptistmenigheten i Kragerø ble stiftet i 1862 og er blant landets eldste. Den er tilsluttet Det norske baptistsamfunn. Etter noe vekst ble den nesten oppløst rundt 1870, før det ble ny giv.

Den lille trekirken Betania skal ha blitt oppført i 1876 og har vært omtalt som den eldste baptistkirken på Sørlandet (sic). Kirken ligger i gaten Jøransberg, ikke langt fra Kragerø kirke. Menighetens nettsted hadde en side med informasjon om historie og virksomhet, men den er p.t. ikke tilgjengelig. Derimot har Det norske baptistsamfunn en oversikt over baptismens utvikling i Norge.

Menigheten er også på Facebook. Det legges opp til jubileumsfeiring i oktober 2012.

Pinsekirken Elim (Kragerø)

Pinsekirken Elim i Kragerø huser en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 135 medlemmer og 84 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten har eget nettsted og dessuten Facebook-side. Den har faste sendinger på lokalradioen Hallo Kragerø. Menigheten feiret hundreårsjubileum høsten 2011.

Kragerø metodistkirke

Rett ved Kragerø kirke ligger Kragerø og Bamble metodistkirke. Menigheten holdt på 1870-tallet til i et lite kapellokale ved bunnen av steintrappene til Jøransberg og kjøpte i 1886 en sentral tomt med sikte på å bygge kirke. Opprinnelig var det planlagt en trekirke, men etter bybrannen i 1886 ble det murtvang. Kirken ble tegnet av pastor Johannes Arbo Wiel, som på den tiden var ansatt i Skien metodistkirke, som han også tegnet. Kirken i Kragerø ble bygget parallelt med den i Skien og innviet et par måneder tidligere, nærmere bestemt den 28. august 1887.

Kragerø metodistkirke er en langkirke i upusset tegl med tårn og inngangsparti plassert midt på langsiden. Inngangspartiet har to karakteristiske tårn, og kirken er holdt i en enkel, nygotisk stil. Teglen er etterhvert blitt malt, og i 1974 ble kirken utvidet med et peisestuetilbygg i upusset tegl (som er noe lavere enn resten av bygget).

Minnesmerket over falne i den 2. verdenskrig står øst for kirken. Det er mulig at tomten tilhører Den norske kirke, men det føles som om det er på metodistkirkens grunn.

Wikipedia har en temaartikkel om metodismen.

Annonse