Viser arkivet for stikkord kongsberg

Jondalen kirke

Det som ble til Jondalen sogn, var tidligere områder i Flesberg, Gransherad og Sandsvær kommuner, men i dag er alt i Kongsberg kommune. Vi er i dalføret rundt Jondalselva, i overgangen mellom Numedal og Tinn, en drøy mil nordvest for Kongsberg by. Kirketomt ble gitt på grunn fra gården Bråten, og i 1861 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke. Arkitekt skal ha vært J.W. Nordan , og byggmester var Gulbrand Johnsen. Byggearbeidene kom i gang først i 1881, et år vi finner igjen på vindfløyen i spiret, og Jondalen kirke ble innviet den 11. oktober 1882.

Denne laftede langkirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor med sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vest, og omtrent midt på skipets møne er en takrytter. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Ytterveggene ble kledd med panel i 1899, men inne i kirken er laftetømmeret synlig, og det har alltid vært umalt. (Men sakristiets innervegger har panel.) Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene ellers er fra 1950 etter forslag fra Finn Krafft. Det er orgelgalleri i vest, og i skipets nordøstre hjørne vitner en skorstein av tegl om tidligere ovnsoppvarming.

Den nygotiske altertavlen hadde opprinnelig bare et stort kors, men fikk i 1939 et Getsemane-bilde malt av fru sogneprest Gjessing. På bildet står Jesus bøyd mot et tre med ryggen til menigheten, og tekstvalget kan synes noe underlig: «Kom til mig!» (Matt. 11.28)

Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger med forskjellige figurer, f.eks. kristogram. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1881.

Et gammelt orgel ble i 1925 solgt til J.H Jørgensen, som bygget nytt 13 stemmers orgel til kirken. Dagens orgel ble bygget av Vestfold Orgelbygg (ved Einar Gulbrandsen) i 1971. (Dette er i henhold til Norges kirker og jubileumsheftet fra 1982. Da skyldes det formodentlig en misforståelse når kirkeleksikonet sier at orgelet har ti stemmer og er bygget i 1982 ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.)

Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Øst for kirken står et hus fra 2003 som er kombinert kirkestue og uthus / redskapshus.

Det var bispevisitas i Kongsberg prestegjeld i april 2006.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 473-475 (også her)

  • Arne O. Lofthus: Jondalen kirke 1882-1982 (Jondalen menighetsråd, 1982)
  • Kongsberg kommune
  • Kongsberg kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 526
  • Kirkesøk

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Seminarkirkegården (Kongsberg)

Kirkegården rundt Kongsberg kirke ble relativt raskt fylt opp, og det ble behov for å utvide. I 1774-75 ble det derfor anlagt kirkegård i den terasserte skråningen bak Bergseminaret vest for kirken, som man passerer på vei opp fra den store parkeringsplassen i Hasbergtjerndalen. Hus og hage ble innkjøpt fra oberbergkasserer Bache for formålet. Navnet Seminarkirkegården brukes, men ser ikke ut til å være veldig godt kjent. Flere av direktørene ved sølvverket skal være begravet her. Kirkegården var i bruk bare noen tiår, før det ble anlagt ny kirkegård lenger sør ved skytebanen, der vi i dag finner Kongsberg Teknologipark (tidligere Kongsberg Næringspark).

Kilde:
Kongsberg kommune (også bilder)

På langs

I hjørnet

Noen monumenter

Mot kirken

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke sies gjerne å være Norges største sognekirke målt i antall sitteplasser, skjønt det har variert noe, og det kan være vanskelig å fastslå korrekt antall. Kirkesøk og de fleste andre kilder opererer med 2400, mens Wikipedia hevder at maksimalt 1100 er tillatt innenfor dørene i dag. Kirken vitner om en tid med stor fremtidsoptimisme da Kongsberg hadde et svært internasjonalt miljø og var landets nest største by. Men la oss ta det i rekkefølge.

Det ble funnet sølv i området i 1623, og Kongsberg ble grunnlagt året etter på befaling fra Kristian IV. Det ble oppført en kongebolig omtrent der rådhuset nå ligger. Til å begynne med ble lokaler i den brukt som interimskirke for tyske bergverksarbeidere, mens de norske måtte dra til Hedenstad kirke. Natt til 2. oktober 1631 brant det meste av Kongsberg, og kongeboligen ble ikke gjenoppført.

Etterpå ble det oppført en tømret korskirke på nordre del av kirkegården. Den hadde vesttårn (med bruddstein i underdelen) samt en takrytter over krysset (med en klokke i), og den var 38 meter lang, en anselig lengde for sin tid. Kirken hadde gallerier langs langveggene (nord og sør) og ble restaurert i 1671. Endel av inventaret fra denne kirken befinner seg nå i Lyngdal kirke i Flesberg. Det gjelder f.eks. altertavlen fra 1633, som i storfeltet har et nattverdsbilde som antas å være malt av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Det gjelder også et par takbord med musiserende engler som nå er i sakristiet. Det sies at alteret og et rødt alterklede ble solgt til Flesberg kirke i 1765, og mye annet inventar ble samme år solgt på auksjon uten at videre skjebne er kjent. Dette var i forbindelse med at kirken ble revet, noen år etter at ny kirke var innviet.

Kongsberg kirke ble bygget over et langt tidsrom, med start sommeren 1739 og innvielse den 17. september 1761, uten at kirken var ferdig innredet. Ferdigbesiktigelsen fant sted i 1765. Den lange byggeperioden har dels sammenheng med det høye ambisjonsnivået og til tider regelrett pengemangel som førte til flere års opphold i arbeidet. Det skal også ha hatt en viss betydning at det var så ressurskrevende å frakte bygningsmaterialer til Kongsberg. Oberberghauptmann J.A. Stukenbrock fremla tegninger i april 1739, og kirkens noe strenge ytre er i hovedsak hans verk. Etter Stukenbrocks død ble kirken fullført med etterfølgeren Michael Heltzen som arkitekt. Det er muligens takket være ham at det overdådige kirkerommet står i slik kontrast til kirkens nøkterne ytre, skjønt det later til at Stukenbrock var inne på samme spor, som det fremgår av hans uttalelse: «Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.»

Hovedinngangen er i øst, og vestveggen mot Kirketorget og Bergseminaret i vest er teknisk sett kirkens bakside, selv om tårnet bidrar til at mange tenker på den som forsiden. (Øverst i gavlen ser vi Frederik Vs monogram og Bergstadens våpenmerke.) Formelt har vi med en korskirke å gjøre, men romopplevelsen er mer som en breddekirke der korfunksjonene ikke er i en adskilt romkomponent, men ved alterveggen i kirkerommet. Og alterveggen (opprinnelig tegnet av Johan Friedrich Hännel og utført av Brede Rantzau med underleverandører) er det store blikkfanget, klimakset i et storslått interiør. Med Kongsberg kirke kom prekestolalteret til Norge. Alterveggen inkorporerer både alter, prekestol, orgel og mye annen utsmykning. Det er ingen egen altertavle. I stedet fremstår hele collagen som et eneste stort bilde med figurer og symboler. Blant disse er de to allegoriske figurene «Sakramentene» (med bok og nattverdskalk) og «Troen» (med kors og en hånd over brystet) på hver side av prekestolen. Disse er skåret av Henrik Bech. På veggen over figurene finner vi to bilder malt av Niels Thaaning som viser hhv. Nattverden og Jesus som tolvåring i tempelet. Over prekestolen ser vi Agnus dei (Guds lam) og stråleglansen, basunengler mm. Over dette er det orgelgalleri med monogrammene til Frederik V og hans dronning Juliane Marie.

Orgelet er en egen historie, men la oss begynne med å fastslå at orgelet fra gamlekirken muligens ble overført før Glogerorgelet var ferdig. Det ble siden (i 1768) solgt til Ullensaker kirke, der det ble brukt helt til 1857. Så ble det kjøpt inn til Fet kirke og ombygget. Endelig gjorde det tjeneste i Nordby kirke (i Ås) fra 1890 til 1931. Gottfried Gloger hadde restaurert gamleorgelet i 1753, og han hadde bygget orgler til og vært organist i en rekke andre norske kirker, deriblant Bergen domkirke. Han fremla tegninger og inngikk kontrakt om bygging av nytt orgel til Kongsberg kirke i juli 1760, men arbeidet ble forsinket og var vel i utgangspunktet underpriset. Gloger mistet sin kone og ble aleneforsørger og syk. Han fikk problemer med å levere i tide og pådro seg gjeld. Hans tragiske historie står i dramatisk kontrast til det praktfulle instrumentet. Orgelet med 42 stemmer (3 manualer og pedal) ble innviet i 1765. Prospektet ble laget av Henrik Bech. Siden ble orgelet restaurert av Paul Brantzeg på 1850-tallet før det i 1889 ble vannskadet i forbindelse med brannslukking på loftet. Året etter satte man inn et Hollenbach-orgel i kongelosjen. Senere skulle Glogerorgelet restaureres, men det sies at J.H. Jørgensen i praksis bygget et nytt 56 stemmers orgel bak fasaden i 1932. Dette orgelet ble etterhvert brannfarlig og ble tatt ut av bruk i 1994. Deler av Glogerorgelet ble imidlertid tatt vare på, og Jürgen Ahrend restaurerte etterhvert orgelet, som ble tatt i bruk igjen i 2001. Det arrangeres Gloger-festspill hvert år.

Døpefonten i marmor (fra Kommersøya ved Holmestrand) er hugget av Johan Kristoffer Hægemann (stavemåten kan variere). Det store takmaleriet er malt av Eric-Gustaf Tunmarck. Bildet viser Forklarelsen på berget, og motivet er inspirert av et bilde av Rafael. I taket henger dessuten en praktfull lysekrone fra Nøstetangen.

Rundt store deler av kirkerommet er det gallerier i to etasjer, men de mest fornemme plassene finner vi i den såkalte Kongestolveggen i øst. I den inngår en rekke lukkede stoler (pulpiturer) for ledelsen ved bergverket. I midten finner vi nederst den såkalte brudelosjen, så losjen til oberberghauptmannen og hans medarbeidere og øverst kongelosjen. Kongestolveggen fikk innsatt riksvåpenet i 1818. Mellom første og annen etasje er en rekke motiver fra Jesu liv malt av Niels Thaaring. Langt mer kunne nevnes.

Kirkegården utenfor kirken ble ganske raskt for liten, og det er siden anlagt tre nye kirkegårder / gravlunder i og rundt Kongsberg: Seminarkirkegården, kirkegården ved Næringsparken og Kongsberg gravlund ved Gomsrud. Det er sistnevnte som brukes i dag. Av de to arkitektene er Stukenbrock begravet like ved hovedinngangen, mens Heltzen ble bisatt i en kiste i gravkammeret under sakristiet. Denne ble formodentlig flyttet til gravkammeret under tårnfoten da det under sakristiet fikk skader i 1930. Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata / Myntgata er et krigsminnesmerke.

Sommeren 2002 ble det åpnet et lite kirkemuseum i losjene langs nordveggen. Kongsberg kirke feiret 250-årsjubileum i 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Gunvor Thingstad Bøen og Hølje Bøen (tekst) og Jiri Havran (bilder): Kongsberg kirke, Bergstadens juvel (ARFO, 2003; kan kjøpes på Kirkekontoret)

  • Oddbjørn Sørmoen (tekst) og Jiri Havran (bilder): Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 128-137
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 449-472 (også her)
  • Wikipedia
  • Kongsberg kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 526
  • Kirkesøk
  • Registrerte gravminner hos DIS Norge

Vestveggen

Krigsminnesmerke

Gjerdet rundt kirkegården

Alterveggen

Prekestolalteret

Glogerorgelet

Mot alteret

Takmaleri

Døpefont

Kongestolveggen

Kongestolveggen

Gallerier i massevis

Misjonskirken Kongsberg

Misjonskirken Kongsberg i Skolegata huser en menighet som er er tilsluttet Det norske misjonsforbund (eget nettsted her). Menigheten har ifølge forbundets nettsted 49 medlemmer.

Norkirken Kongsberg

Norkirken på Kongsberg holder til i bedehuset i Myntgata 19, litt sør for Kongsberg kirke. Menigheten er tilsluttet Normisjon, og det har vært en rekke omorganiseringer av stedets misjonsforeninger, som lot dette huset bygge i 1876. Dette er det gjort rede for på en informasjonsside hos Kongsberg kommune.

Skrim sportskapell

Skrim sportskapell ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i tre på Omholtfjellet i 1984 eller 1985. Tyveårsjubileum ble feiret påsken 2005, hvilket tyder på at innvielse var i 1985. Kapellet har 70 sitteplasser, og i tillegg til seremonirom inneholder bygget bl.a. peisestue, hems og kjøkken. Det er rundt 30 overnattingsplasser. Kapellet leies ut til grupper og lag. Kirkeleksikonet rapporterte om 22 gudstjenester i løpet av 1992. Området rundt er et populært turterreng.

Kilder og videre lesning:

Tuft kirke

Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur. Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen og Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen. Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972.
Det var bispevisitas på stedet i mars 2009.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 439-448 (også her)

  • Arne Holm: Tuft kirke (hos Tunsberg bispedømme)
  • Kongsberg kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 527
  • Kirkesøk

Sakristier i sørvest

Inngangsdør i nordøst

Gravkapell

Kongsberg metodistkirke

Det sies at metodismen kom til Kongsberg i 1873: Menigheten skal ha blitt stiftet den 5. oktober det året. Etter en brann i 1876 ble det ledig en tomt på Vestsiden, og byggmester Gustavson fra Horten oppførte kirken, som ble innviet den 23. oktober 1887. Det ser ut til å være en nygotisk langkirke i tre med våpenhus i tårnfoten og sakristi i forlengelsen av koret. Orienteringen er motsatt av den vanlige: fra øst til vest. På nordsiden av kirken står noe som ser ut som et redskapshus.

Menigheten ser ikke ut til å ha eget nettsted, og selv om den er oppført på menighetslisten til Metodistkirken i Norge, er det ingen informasjon der om menighetens og byggets historie.

Også Kongsbergs katolikker feirer messer i denne kirken.

Wikipedia har en temaartikkel om metodismen.

Betania Kongsberg

Kongsberg kirke troner på en høyde over byen, mens andre kirkesamfunn har samlet seg i Hasbergs vei, der vi på rekke og rad finner metodistkirken, advent(ist)kirken og pinsekirken. Kongsbergs pinsemenighet Betania holder til i dette bygget. Ifølge Wikipedia-oppslaget om menigheten, som ser ut til å være skrevet av menigheten selv, er menigheten blant de aller eldste pinsemenighetene i Norge, visstnok stiftet i 1895 og tilsluttet bevegelsen i 1910. Noe særlig mer om dens historie står ikke på menighetens nettsted, som konsentrerer seg mer om løpende virksomhet. Vi får tro at dette bygget er adskillig nyere enn menigheten, som ifølge pinsebevegelsens nettsted har til sammen 98 medlemmer og tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Annonse