Viser arkivet for stikkord kaupanger

Fantoft stavkirke

Nåværende Fantoft stavkirke er en kopi av den som brant ned i 1992, innviet i 1997.

Den gamle kirken ble flyttet fra Fortun i Sogn, innenfor Lustrafjorden, nord for Urnes. Den var opprinnelig fra ca. 1150 og ble kjøpt på auksjon og flyttet til Bergen i 1883. Før flyttingen var det gjort en god del endringer på kirken, men den ble ved gjenoppbyggingen forsøkt tilbakeført til tidligere form, blant annet med Borgund stavkirke som modell. Dette arbeidet ble ledet av Anders Lorange. Senere undersøkelser har gjort at det er blitt stilt spørsmål ved noen av Loranges bedømmelser.

Arbeidet med den nye kirken ble ledet av J. L. Andersen og K. H. Irgens. Arbeidet er ikke prosessuelt autentisk, men kirken er forsøkt laget mest mulig lik originalen, dvs. slik den var på Fantoft. Tømmeret kommer fra Kaupanger i Sogn.

Kirken er i privat eie og er en av områdets best besøkte turistattraksjoner. Det finnes et par interiørbilder på dette nettstedet.

Kilder og videre lesning:

Kaupanger stavkirke

Kaupanger stavkirke er i Sogndal kommune, ved Sognefjorden. I likhet med mange andre stavkirker er denne opprinnelig fra middelalderen, ca. midten av 1100-tallet. Den ble forlenget vestover allerede i middelalderen. Det er en langkirke med hevet midtrom. På 1600-tallet ble det gjort endringer. Blant annet fikk kirken flat himling istedenfor luftig takstol med saksesperrer. Ny ombygging skjedde i 1892, og i 1959-1965 ble kirken forsøkt tilbakeført til slik den var på 1600-tallet, samtidig som det ble foretatt arkeologiske utgravninger. NRKs fylkesleksikon har flere opplysninger om kirkens utvikling.

Prekestol (renessansedekor), altertavle og døpefont er fra tidlig på 1600-tallet. De er gitt av den beryktede futen Gøde Pedersen, som antas å være avbildet sammen med sin familie på minnetavlen over korbuen. Selve buen skal være rester av en alterbaldakin fra 1200-tallet.

Undertegnede var innom rett etter sesongslutt for noen år siden, men bøker vitner om interessante bygningstekniske detaljer innvendig for dem som vet å sette pris på slikt.

Det finnes sikkert bedre bilder av kirken ute blant folk, og om noen som har slike bilder, leser dette, er de velkommen til å bidra.

Kilder og videre lesning:


  • Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 120-127

  • NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
  • Stavkirke.info
  • Wikipedia
  • Gunnar Bugge og Bernardino Mezzanotte: Stavkirker (Grøndahl Dreyer, 1994), s. 77-81
Annonse