Viser arkivet for stikkord johannus

Tingnes kirke

Tingnes kirke ligger i den skogkledde skråningen på østsiden av Strandafjorden, ved Garlivegen øst for Fagernes sentrum. Planlegging av kirke og kirkegård begynte allerede under krigen, men først på 1960-tallet gav det resultater. Kirkegården på Skogajordet ble tatt i bruk i 1967 og utvidet i 1985 og 1994. Kirkegården er relativt kupert og omgitt av stakittgjerde. Til innvielsen i 1967 ble det bygget en støpul øst for der kirken nå ligger. Den ble revet da kirken stod ferdig. Gravene er samlet øst for kirken.

Arkitekt Karl Stenersen fikk i oppdrag å tegne kirken i 1969 og laget to utkast: et tradisjonelt kirkebygg med saltak og takrytter og den bygningen vi nå ser. Kirkens grunnform er som en likestidet trekant der spissene er kuttet av (en sekskant, om man vil) med en takkonstruksjon som et kirkespir. Grunnstein ble nedlagt i 1971, og kapellet (som det da var) ble oppført under byggmester Bjarne Sanne og innviet den 10. september 1972. Kapellet ble bygget som arbeidskirke, og underetasjen ble innredet for forskjellige funksjoner fra 1973. Det har fra tidlig av vært nødvendig med takreparasjoner. Ved innvielsen het bygget Fagernes kapell, men det var lokal motstand mot navnet, og flere navn har vært brukt. Kommunen foreslo «Fagernes og Leira kapell», men det later til at «Kyrkja på Skogajordet» ble brukt lokalt noen år. I 1978 ble navnet offisielt Tingnes kapell, og i 1998 ble Tingnes eget kirkesogn, og bygget fikk kirkebetegnelse.

Antallet sitteplasser oppgis til 350-400 i forskjellige kilder, og orienteringen er motsatt av det vanlige: Kirken har kor i vest og inngang og orgel i øst. Helt i vestenden er det sakrsti, med dører på hver side av alteret. Dåpsventerom har inngang fra forrommet (våpenhuset) i øst

Som altertavle hadde man tidligere et enkelt trekors. I 1997 ble det erstattet med en billedvev av Kari-Bjørg Ile som rammer inn et krusifiks. Det hele er holdt i sterke, klare farger.

Den femkantede prekestolen i tre er på alder med kirken og står til høyre (nord) for alterbildet. Litt til venstre (sør) for midten er det en lesepul. Begge har pultklede fra Marit Annys vevstogo, førstnevnte tegnet av Eli Sagstuen.

Også døpefonten er i tre og på alder med kirken. Den står til høyre for alteret.

Kirken hadde et Johannus-harmonium som i 1989 ble erstattet med et 18 stemmers orgel fra Ernst Junker.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen klokkestøperi.

Det er innredet bårerom i kjelleren. Der henger et usignert maleri av Jesus hos Marta og Maria og et vevet teppe med korsmotiver.

Kilder og videre lesning:

Ullerål kirke

Ullerål kirke er en arbeidskirke i et boligfelt i bydelen Ullerål nord i Hønefoss. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og arkitektkontoret Sæther & Gythfeldt (nå SG arkitektur) og bygget i to trinn, vigslet hhv. 25. mars 1984 og 28. november 2004.

Denne kirken er relativt grundig skildret i Wikipedia, som leseren henvises til. Det er bilder også hos arkitektkontoret som stod bak byggingen, og på nettstedet Kirkesøk.

Det var bispevisitas i Ullerål i juni 2009. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Sjusjøen fjellkirke

Det hadde lenge vært ytret ønske om en kirke på Sjusjøen da innsamling begynte under krigen. Etter krigen stoppet det opp før det i 1954 ble nedsatt en byggekomité. Tegninger ble utarbeidet av arkitektene Gunnar Fougner og Anne og Einar Myklebust, og byggevedtak fulgte. Tomt ble avstått gratis, og byggingen ble ledet av byggmester Sverre Olsen fra Ring.

Bygget er for en stor del av naturstein fra nærområdet, og det glir godt inn i omgivelsene. Kirken ble innviet den 8. april 1962, og den eies og drives av en stiftelse. Den har 150 sitteplasser. Kirken er malt innvendig av Magne Gaden og Kristian Afseth.

Selve alteret har utskjæringer av Odvar Smaaberg. Altertavlen i furu er skåret av treskjæreren Johan Amrud fra Fåvang (med hjelp fra Smaaberg) og ble avduket i 1991. Tidligere hadde man brukt et gammelt gravkors fra Fron som var blitt pusset opp og dekorert av Magne Gaden, men det ble flyttet til korveggen. Dekorasjonene på prekestolen er skåret av Smaaberg. Døpefonten er nesten 300 år gammel og kommer fra Brøttum kirke. Den var overmalt med blått, men ble restaurert på Maihaugen før den kom til fjellkirken. Dåpsfat og mugge er gaver fra 1962.

Et harmonium fra kirkens tidlige dager ble erstattet med et elektronisk Johannus-orgel med 18 stemmer i 1991. Dette fikk kort levetid og ble i 2001 erstattet med et seks stemmers pipeorgel fra Robert Gustavsson (innviet 24. juni). Kirken har også et piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Av annen utsmykning kan nevnes glassmosaikker i fem vinduer på nordveggen laget av Jørgen A. Skaare, et kristusmaleri på korets sørvegg malt og gitt av Arvid Rødberg og et langfredagsmaleri gitt av Oscar Bengtson. Smaaberg har dessuten skåret og gitt et prosesjonskors og to brudestoler, og det finnes et lysestaker fra 1827.

Fjellkirken feirer femtiårsjubileum påskeuken 2012, og det kom i den forbindelse ut et ekstranummer av menighetsbladet for Brøttum med informasjon om kirken. Dessuten ble det utgitt en jubileumsbok som er til salgs ved kirken. Vinteren 2013 er det lekkasjer i taket som må repareres. Det legges opp til dugnad i mai og drives pengeinnsamling for å dekke utgiftene.

Kilder og videre lesning:

  • Sjusjøen Fjellkirke 50 år 1962-2012 (Ekstranummer av menighetsblad for Brøttum)

  • Ringsaker prosti
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 77-78 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 66-77
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s.  635
Annonse