Viser arkivet for stikkord johanneskirken

Snillfjord kirke

Snillfjord er en av Sør-Trøndelags minste kommuner målt i folketall der den ligger mellom Trondheim og Hitra med sine vestlandsfjorder. Kommunen er så tynt befolket at det spekuleres i om den er levedyktig eller bør deles opp og slås sammen med nabokommuner. Den ble utskilt fra Hemne i 1924 og har siden fått tildelt nye områder. Også kirkemessig er Snillfjord utskilt fra Hemne, med bakgrunn i lang vei til Hemne og Heim kirker. Kirken ble bygget i 1898 (et årstall vi finner på vindfløyen) og innviet den 27. september 1899. Arkitekt var Ole Falck Ebbell, og byggmestre var Ole og Johan Væge. Kirken ligger i kommunesenteret Krokstadøra.

Snillfjord kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og det er rett avsluttet kor og sakristier i øst. Kirken har rundt 250 plasser, hvorav 25 på galleriet. Dåpssakristiet kom til i 1978, og kirken ble restaurert i 1989.

Taket inne i kirken ble utsmykket av D. og J. Skibnes i 1956. Altertavlen er malt av Conrad Valeur i kopi etter altertavlen i Johanneskirken i Bergen. Bildet viser Jesu fristelse i ørkenen. Prekestol, døpefont og brudestoler er laget av Johan Berg og Johan J. Berg. Et orgel fra 1930 ble i 1970 avløst av et nytt, begge fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble i 1981 utvidet med to stemmer til ni. Kirken har et piano fra 1984. Kirkeklokken ble støpt ved Bakklandet Støbemekaniske Verksted i 1899.

Kirkegården ble tatt i bruk i 1880. Den ble senest utvidet i 1991. Det eldste bevarte gravminnet skal være fra 1884. Snillfjord kommune lokket med åpen kirke sommeren 2009. Det er ukjent for undertegnede om dette er fulgt opp siden.

Kilder og videre lesning:

Johanneskirken og kråkene

Vinterstid samler kråkene seg i store mengder i trærne omkring Johanneskirken i Bergen.

Fasade mot syd.

Det siste bildet viser koret og sakristiet sett fra sydvest.

Johannes kirke (Oslo)

Alle kjenner Johanneskirken i Bergen, som ligger der på Nygårdshøyden og er et landemerke og en flott representant for nygotikken i Vestlandets hovedstad.

Mindre kjent blant folk flest er det at også Oslo har hatt sin johanneskirke. Den lå ved Christiania torv, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate, fra 1878 til 1928. Den var en av sin tids store byggeskandaler. I en tid med befolkningsøkning og krav til at minst 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble menigheter utskilt og kirker bygget i et relativt høyt tempo. Dette innebar en betydelig økonomisk belastning, og det kan se ut til at nettopp underbudsjettering og prisstigning bidro sterkt til at grunnlagsarbeidet ikke ble gjort skikkelig her. Og de vanskelige grunnforholdene.

La oss rekapitulere: Hellig Trefoldigheds kirke ble revet etter brannen i 1686 med begrunnelse i nærhet til Akershus festning. Mot slutten av 1700-tallet lot prins Karl av Hessen oppføre en artilleristall, kalt Prinsestalden, på stedet. Denne ble revet i 1860, idet man gjorde tomten klar til å bygge kirken. Stadskonduktør Georg Andreas Bull tegnet kirken i 1868, vanskelige grunnforhold gjorde at byggingen trakk i langdrag, og ti år senere — i 1878 — ble kirken innviet. Det var en nygotisk korskirke i gul tegl, med tårn over hovedinngangen flankert av to småtårn. Et bilde av den er å finne her, men ellers finnes det forunderlig få bilder.

Kirken hadde 1250 plasser og var enkelt innredet med bare det nødvendige. Altertavlen ble malt av Eilif Peterssen og gitt til kirken. Den forestilte Jesus på korset. Motivet er kopiert og brukt i altertavlene i Eina, Stavsjø, Aremark og Solvorn kirker. Under den annen verdenskrig ble bildet sendt til Tyskland og har ikke blitt sett siden. Det ble laget prekestol, døpefont og orgel samt anskaffet annet inventar som man finner i kirker. Veggene ble malt mosegrønne, og det var gardiner «av grønt, tynt tøy». Det ser også ut til at arkitekt og byggekomité måtte kjempe for å få en noenlunne brukbar belysning, og også varmeanlegget skal ha vært mangelfullt. Orgelgalleriet var trangt, med dårlig plass til korsangerne.

Fundamenteringen på det gamle kirkestedet viste seg snart å være for dårlig, og kirken fikk tidlig setningsskader, noe som kom til uttrykk i 1895 i forbindelse med bevilgninger. I 1902 var det nødvendig med omfattende reparasjoner, og kirken var stengt til høsten 1904. Søndag den 23. oktober 1904 kl. 11.28, midt i kirketiden, ble Sør-Norge rammet av et jordskjelv som var særlig merkbart i hovedstaden. Det tålte ikke Johanneskirken, og det ble etter en stund ikke funnet trygt å bruke den til gudstjenester lenger. Likevel brukte maleren Per Krohg kirken som atelier i 1920-årene. I 1928 ble kirken revet, og menigheten ble ifølge byleksikonet oppløst i 1930. Kirkeklokkene ble senere brukt i Torshov kirke. Orgelet ble overført til Grønland kirke.

Senere har det ligget en bensinstasjon (Esso) på tomten mens tre felt med trafikk har drønnet forbi oppover Rådhusgata og over Rådhusplassen. Deretter har Festningstunnelen tatt seg av trafikken, og torvet foran det gamle rådhuset er satt i stand slik vi kjenner det i dag. Gården på bildet kalles Legenes hus og ble oppført i 1996. Vi ser bl.a. Damms antikvariat (som siden har flyttet) og Brasserie Hansken.

Kilder og videre lesning:

Torshov kirke

Torshov menighet ble opprettet allerede i 1930, utskilt fra Sagene som følge av befolkningsøkningen i denne delen av Oslo. De første årene holdt menigheten til i Emmaus (Holsts gate 1). Først i 1952 ble det bevilget penger til kirkebygging. Utkastet fra arkitektene, Ulf Nyquist og Per Sunde, forelå tre år senere med tittelen «Pax». Første spatak ble tatt i 1956, grunnstein ble nedlagt i 1957 og kirken stod klar og ble innviet 1. pinsedag 1958. Kong Olav var til stede ved åpningen, og det ble fremført en kantate skrevet av Knut Nystedt for anledningen. Nystedt virket som organist i menigheten fra 1946 til 1982.

Vi har å gjøre med det som ofte omtales som landets første arbeidskirke. Ifølge Oslo byleksikon er kirken oppført i betong og med vegger forblendet med marmor, mens Wikipedia snakker om hvit gneis. Det er åpenbart tre i takkonstruksjonen, som utvendig er tekket med 700 kvadratmeter med kobberplater. Anlegget huser i tillegg til kirkerom også barnehage, ungdomssal, speiderrom, dagligstue, kjøkken og menighetssal. Selve skipet er rektangulært (langkirke, om man vil). Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser.

Kirken er rikt utsmykket. Ikke minst gjelder det glassmalerier, for en stor del av Carl Frithjof Tidemand-Johannessen. Alterbildet er en mosaikk som forestiller nedtagelsen fra korset. Over orgelgalleriet er et stort glassmaleri der grunnlinjen er 7,5 meter. På langveggene er det 12 glassmalerier som forestiller Via Dolorosa. Tre av disse er de siste Tidemand-Johannessen utførte, mens de ni andre er utført etter hans død av Jardar Lunde. Tidemand-Johannessen står også bak smijernsarbeider, og arbeider utenfor vinduene er utført av Fred Becker etter Tidemand-Johannessens tegninger. I fasaden er det for øvrig en figur av Marias bebudelse laget av Ragnhild Butenschøn (1975).

Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen, som samarbeidet med Nystedt om utformingen. Tre kirkeklokker ble overtatt fra Johanneskirken, som ble revet i 1928 på grunn av dårlige grunnforhold. Klokkene ble støpt i Dresden i 1877. Kirken brukes endel til konsertvirksomhet, og blant dem som opptrer her innimellom, er Torshovkoret.

Kirkesøk har noen interiørbilder. Ellers finnes det bilder av glassmaleri og kirkeskip på Wikimedia Commons.

Det var bispevisitas i Torshov menighet i september 2008. Menighetsbladet publiseres her. Fra 1. januar 2015 er Torshov og Lilleborg slått sammen til ett sogn.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård og Nordre gravlund og til urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 81-82

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 573-574 (kirken) og 259-260 (interimskirken)

  • Torshov og Lilleborg menighet (også på Facebook)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 708
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Fra parken

Grunnlinjen i glassmaleriet er 7,5 meter

Fra Åsengata

Inngangsparti

Klokketårn

Marias bebudelse

Annonse