Viser arkivet for stikkord johan, henrik, helmers

Folldal kirke

Folldal vokste frem omkring Folldal Gruver (nedlagt 1993). Stedet fikk sin første kirke på 1700-tallet: Søknad om bygging ble inngitt i 1746, kirken ble oppført fra 1747 og innviet den 5. desember 1751. Dette var en tømret korskirke som lå på samme sted som nåværende kirke, ved Krokhaug, like sørøst for tettstedet Folldal. Denne kirken ble vedlikeholdt og reparert utover 1800-tallet, og kirkegården ble utvidet.

Etterhvert vokser det frem et ønske om ny kirke. Sognestyret vedtar dette i slutten av 1875, og kommunestyret i Lille-Elvdalen (nåværende Alvdal og Folldal) behandler saken i 1876. Saken går videre til departementet, og man tar kontakt med arkitekt Johannes Henrik Nissen, som tegner ny kirke. Det sies at dette bare tar en måned, for Nissen opererer med typetegninger som justeres litt ut fra lokale behov. Det er da også likhetstrekk mellom Folldal kirke og andre Nissen-kirker i området (som Vingelen og Atneosen). Det kreves endringer for å gjøre kirken noe mindre og billigere. Tegningene blir godkjent i april 1879, gamlekirken blir revet i 1881 og arbeid med ny grunnmur og ny kirke tar til. Det fortelles imidlertid at byggmesteren, Hans Johnsen fra Røros, ikke følger tegningene til punkt og prikke. For eksempel nøyer han seg ikke med ett sakristi, slik det er stilt krav om, og det lages også rom på begge sider av tårnet, slik at det blir symmetrisk, men skipet blir noe smalere og kortere enn opprinelig plan.

Dagens Folldal kirke er en tømret langkirke som ble innviet den 18. oktober 1882, etter byggestart i april samme år. Noe småarbeid gjenstod riktignok ved innvielsen. Kirken har ifølge eget nettsted 350 sitteplasser, mens kirkeleksikonet opererer med 450. Skipet er rektangulært, og det er et rett avsluttet kor i øst omgitt av sakristier. Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, med våpenhus i tårnfoten og et lite takutbygg utenfor. Spiret skal være laget av Peder P. Husom, gulvet av et par lokale snekkere og kirkebenkene visstnok på dugnad. Benkene hadde hattehyller under setet, men disse ble fjernet ved en restaurering i 1975, og dermed forsvant muligens mange av navnene til dem som hadde laget dem. Mange benker ser imidlertid ut til å være laget av far og sønn A.J. Bækken og J.A Bækken, hvis navn er å finne under disse benkene.

Kirken fikk ytre panel i 1886 og ble malt utvendig i 1895. I 1903 ble den malt innvendig. Kirken ble restaurert i 1923-34. I 1924 malte Ragnvald Einbu kirken innvendig, med hjelp fra Olaf Simenstad. I 1928 laget Einbu lysekroner til kirken. Kirken ble malt rød utvendig i 1939 og hvit igjen i 1975 i forbindelse med en større restaurering der også panelet ble byttet ut. Strøm ble lagt inn først i 1956.

Til innvielsen fikk kirken en altertavle med bilde av Jesus og Maria som gave fra presten Nils Skavang, men høsten 1900 restaurerte man og satte inn den gamle altertavlen fra forrige kirke. Den var i sin tid var overtatt fra Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke, uten at det ser ut til å være kjent hvordan den fant veien til Folldal. Tavlen ble laget av Johannes Skråstad, bruskbarokkens siste store mester, i 1676. I 1882 hadde denne vært skrøpelig og manglet figurer. Dekorasjonsmaler Albert Tønnesen og treskjærer Johannes Skaanes restaurerte tavlen, trolig med Vågå-tavlen som forbilde, for plasseringen av evangelistfigurene ble endret i samsvar med denne. Billedskjemaet er kjent: I midten ser vi (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, med en figur av den triumferende Kristus øverst. Rundt dette er det figurer av de tolv apostlene med attributter og ellers de fire evangelistene og Moses og Aron. Blant apostlene har Mattias tatt Judas’ plass, hvilket ikke er uvanlig. Det er litt vanskelig å fastslå hvem enkelte av apostelfigurene er. Altertavlen kan studeres nærmere her.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Førstnevnte er skåret av Ole Pederson Odtrøen og Ole J. Dalen.

Ved innvielsen i 1882 hadde kirken et harmonium fra J. Estey & Co i Brattleboro, Vermont — i sin tid verdens største orgelfabrikk. I 1922 kjøpte man Alvdal kirkes gamle orgel fra 1884, et pipeorgel med fem stemmer. Det ble montert av J.H. Jørgensen, som ved samme anledning leverte det nye orgelet til Alvdal. Dette er siden skiftet ut, men oppbevares fortsatt. Det sies at det trenger restaurering, men at piper og de fleste mekaniske deler er i god stand. I 1970 ble det installert et 13 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

De to kirkeklokkene er fra 1754, fra Johan Barthold Holtzmann i København.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1898 ble det meldt om problemer med å holde krøtter borte fra kirkegården, og det ble da laget to støpejernsporter til muren som fremdeles brukes i dag. Et uthus ble oppført i 1930, og det ble innredet bårerom under kirken i 1948-49. Kirkestue ble tegnet av Mauritz Sundt-Hansen og oppført med Magne Engvoll som byggmester i 1953. Den ble innviet den 31. januar 1954.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 1982, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Nannestad kirke

På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oskar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Det ble installert et Rieger-orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» av Peter Grüner (1677) samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Svatsum kirke

Det har stått flere kirker på (Nedre) Svatsum. Den første — en stavkirke — antas å ha blitt oppført tidlig på 1300-tallet på Kirkebø, oppi nord for det nåværende kirkestedet. En befaring i 1725 konkluderte med at kirken var gammel og forfallen og måtte erstattes. Dette skjedde året etter, da ny kirke ble oppført nede i dalbunnen. Gamlekirken hadde et par krusifikser fra fra 1200-1330 samt figurer av Maria og Paulus som muligens var laget av Balkemesteren. De to sistnevnte figurene er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirken fra 1726 var en tømret langkirke, og i tillegg fantes et skriftehus, en stue med et lite kammer med kakkelovn der presten kunne overnatte. Det forfalt imidlertid raskt. Kirken fikk i 1768 en altertavle som var malt av Eistein Guttormsson Kjørrn. På midten av 1800-tallet var det snakk om å utbedre eller utvide kirken, men det endte med at ny kirke ble oppført, og materialer fra den gamle kirken ble brukt til å bygge Aulstad kirke, som også fikk noe av inventaret.

Svatsum kirke er en åttekantet laftet kirke med 250 plasser. Kirken ble tegnet av Otto Hjort Friis og oppført av tømmermester Johann Eriksen fra Lillehammer, mens snekkermester Andersen stod for innredningen. Kirken ble oppført i søndre utkant av den gamle kirkegården, som altså ble utvidet, og ble innviet den 25. oktober 1860. Som det fremgår av bildene, har kirken stående utvendig panel. Det kom til i 1866. Tårnet gjør et nærmest bysantisk inntrykk. I den østlige enden av kirken er et lite sakristi som kom til på 1920-tallet. Kirken ble grundig pusset opp og satt i stand til hundreårsjubileet i 1960, og også til 150-årsjubileet ble den pusset opp.

Inne i kirken bæres takkonstruksjonen av fire søyler, og fra de to østligste søylene går en slags korskranker mot østveggen. Oppgangen til prekestolen går den sørlige av disse. På skråveggene bak koret har vinduene fått glassmalerier utført av Sigrid Blekastad til 150-årsjubileet i 2010, og det er også anskaffet nytt kirkesølv. Jubileumsgudstjeneste ble holdt søndag 30. mai 2010 med preken av biskopen.

Altertavlen, fra 1894, har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator malt av Christen Brun. I forbindelse med dette bildet henvises det opprinnelig til 2. kor. 1.5-7, men her (som i flere andre norske kirker der det samme bildet er gjengitt, f.eks. Tangen kirke) er det Matt. 11.28 som er sitert. (Det sitatet forbindes ellers med Blochs andre versjon av samme motiv.) Rammen er laget sløydlærer Aasmundstad.

Prekestolen og døpefonten er på alter med kirken (og dåpsfatet er eldre). Orgelet, fra 1960, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken har to klokker fra 1200- eller 1300-tallet, men den ene er sprukket og brukes ikke. Til erstatning støpte Olsen Nauen en ny klokke i 1981.

Kirkegården omgir kirken og er utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen vest for kirken står blant annet en kirkestue. Den stod tidligere (før hundreårsjubileet) på nordsiden av riksveien (nå fylkesvei 255), og det er bårerom i kjelleren. Også øst for kirkegården er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

  • Mari Enden m.fl.: Svatsum kirke 150 år 1860-2010 (Hefte som er tilgjengelig ved kirken)

  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60-63 (kan lastes ned mot registrering)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 604
  • Kirkesøk
  • Norske-kirker.net
  • GD
Annonse