Viser arkivet for stikkord jan, olav, jensen

Øvre Rendal kirke

I Rendalen hadde man tidligere én felles kirke for hele distriktet. Den var viet til sankt Peter og lå ved Hornset (og har muligens avløst et kapell ved Hagen, på østsiden av Lomnessjøen). Etterhvert kom det krav om egen kirke i Øvre Rendal, og etter noe om og men bygget man en kirke ved Nordset i Østagrenda, viet til sankt Simon. Befolkningen økte imidlertid lenger vest i bygda, og kirken ble liggende usentralt. Etter Kristian Kvarts besøk i 1635 ble det bestemt å flytte kirken, og med en god del gjenbruk av materialer ble det bygget kirke ved Vangen, under gårdene Berge og Høye. Dette er litt sørøst for dagens kirkested, nærmere elven. Kirken stod klar i 1670, et tall vi finner igjen på altertavlen. Kirkestedet var imidlertid uheldig, Vårflommer oversvømte området og tæret på kirkens tømmerstokker. Kirken forfalt raskt, og på 1750-tallet ble det besluttet å flytte kirkestedet igjen. I mellomtiden var Rendalen blitt eget kirkesogn i 1741 med Øvre Rendal som hovedkirke og Ytre Rendal som anneks.

Dagens kirke ligger i kommunesenteret Bergset, og den omtales iblant som Bergset kirke. Ved innvielsen ble den visstnok kalt «Den Hellig Aands Kirke». Det er en laftet korskirke som stod ferdig i 1759, men ble innviet først den 19. juli 1761. Kirken har 350 plasser og tre gallerier. Opprinnelig ble altertavle, prekestol og døpefont samt noen få kirkestoler overført fra gamlekirken, mens resten ble gjort nytt til kirken, som opprinnelig fremstod som en ganske rendyrket barokkirke. Siden har man her som andre steder vært igjennom perioder da alt skulle gjøres om etter tidens smak. Interiør og inventar har vært overmalt og restaurert etter tur, og mye er skiftet ut. For eksempel var det større reparasjoner i 1795, og kirken ble omfattende modernisert i 1865. I 1881 ble kirken panelt utvendig, og den ble rødmalt, for så å bli hvitmalt i 1884. På 1900-tallet var det klart for restaurering under ledelse av Carl Berner, og kirken ble gjenåpnet 1. juledag 1922, etter at en god del av endringene i 1865 var omgjort. Det har naturligvis vært oppussinger også etter dette, såsom i 1975, 1992, 1994 og 2004.

Den barokke altertavlen ble laget av en ukjent kunstner i 1670 og er altså overført fra kirken på Vangen. Den slapp relativt uskadet fra det som i jubileumsboken kalles «vandaliseringen i 1865», men vingene ble borte. Tavlen består av flere større og mindre felt. I nederste hovedfelt ser vi den hellige familie og de hellige tre konger. Over dette er korsfestelsen avbildet. Sidefeltene har gammeltestamentlige motiver. Ellers er det plassert et krusifiks som skal stamme fra den eldste kirken i Øvre Rendal, på alteret.

Ifølge kirkeleksikonet skal prekestolen være på alder med kirken, mens det også finnes en eldre fra 1639. Jeg tror imidlertid det må bygge på en misforståelse. Prekestolen som står i kirken, er i renessansestil og er nok fra 1639. Den har paneler med bilder av apostlene med attributter. Prekestolen ble overmalt i 1865 og er siden blitt avlutet og restaurert. Det som synes å være på alder med kirken, er prekestolhimlingen. Jubileumsboken henviser til posteringer i regnskapet i den forbindelse.

Den opprinnelige døpefonten i renessansestil ble vraket i 1865, men siden gjenfunnet. Den var imidlertid skrøpelig, så det ble laget en kopi i 1923, og den er den som brukes nå. Også messingfatet på den gamle fonten var blitt kassert ved oppussingen. Det ble sendt til en smed som lenge brukte det som vaskevannsfat, før det fant veien tilbake til kirken. Også døpefonten har en himling. Den henger ned fra taket like ved prekestolen. I tillegg avbilder jubileumsboken en typisk 1700-talls døpefont av en gutt som bærer selve dåpskummen. Denne skal være plassert på Bullmuseet, uten at undertegnede vet hvor den passer inn i kirkens historie.

Mye av det opprinnelige inventaret ble skåret av Nils Hansen Engen og hans slektning Hans Jensen Engen, som var samtidige med den mer kjente Lars Pinnerud, som laget invetar til Ytre Rendal kirke. Ellers er galleribrystningene eldre enn kirken og altså overført fra forgjengeren. Orgelgalleriets brystning skal stamme fra 1674 og har en rekke bilder med nytestamentlige motiver. Brystningene på galleriene i tversskipene er fra 1680. Også disse var blitt overmalt og måtte avlutes og gjenoppfriskes.

Orgelet er gammelt. Det bærer August Nilsens navn og ble visstnok bygget i 1881, innkjøpt i 1886 og kom på plass i 1887. (Nilsen selv døde i 1885, og orgelfabrikken ble videreført som Olsen & Jørgensen.) Orgelet fikk ornamenter tilpasset kirkerommet i 1922, og instrumentet ble gjennomgått av Ernst Junker i 1987 og grundig restaurert av Nils Arne Venheim fra høsten 1989. Det ble innviet den 20. januar 1991.

Kirken har to gamle klokker. Den største er opprinnelig fra 1670, men er støpt om to ganger, senest i 1798. Den minste er fra 1754.

Kirken feiret 250-årsjubileum i 2009 med stor festdag 1. pinsedag, og det ble i den anledning utgitt en usedvanlig rikholdig jubileumsbok. Den inneholder langt mer detaljerte opplysninger enn vi har anledning til å ta med her, om inventar, bygningshistorie mv. Den forteller også om hvor gammelt inventar tok veien.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. En ny kirkegårdsbygning ble tatt i bruk i 2000, og det gamle redskapshuset ble flyttet til Finstad gravplass ved samme anledning. Det er bårerom under kirken med inngang under sakristiet. Bårerommet ble restaurert i 1982.

Cirka en kilometer sør for kirken ligger den gamle prestegården, som i dag er museum viet Jacob Breda Bull. Bull vokste opp her hvor hans far var sogneprest. I 1880 ble Oppstu Bergset innkjøpt som ny prestegård, mens den gamle prestegården ble solgt samme år, for først å bli gjenkjøpt i 1919 (og åpnet som Bull-museum i 1964). Det sies at Bulls skuffelse over at den gamle prestegården ikke ble gjort til museum i hans tid, var en medvirkende årsak til at han er begravet ved Ytre Rendal kirke og ikke her. Mange av personene Bull skildret, er imidlertid begravet på Øvre Rendal kirkegård, og det foretas kirkegårdsvandringer innom gravene til «Bull-skikkelsene». Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye presteboligen.

Det var bispevisitas i Rendalen i desember 2010 (program her).

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Og en til

Alterpartiet og døpefonten

Prekestolen

Orgelgalleriet

Tørberget kirke

Tørberget kirke er vest i Trysil kommune, ikke så mange kilometer fra kommunegrensen til Elverum. Det er en tømret langkirke med 150 plasser. Den ble tegnet av Statens bygningsinspektør og oppført av byggmestrene Harald Brænd og Gj. Floden. Kirken ble ble innviet som kapell den 19. mars 1933 med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til stede, men har vært titulert som kirke siden 1996. Før kirken (kapellet) ble bygget, var det blitt innviet kirkegård på stedet den 3. august 1924, og det var innredet kirkesal i Tørberget skole. Området var for øvrig blitt bosatt av finner på 1670-tallet.

Altertavlen her ble trolig skåret av Johannes Skraastad, bruskbarokkens store mester, til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble solgt til Trysil i 1735 og var i Trysil kirke fra 1749. I 1752 ble den pusset opp og påmalt årstall. Da Trysil fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset, før det fant veien til det lokale bygdemuseet. Så fikk den altså et nytt hjem i kapellet i 1933.

Prekestolen ser ut til å ha kommet samme vei, men gjorde tjeneste som kateter på Innbygda skole etter bruken i Trysil kirke, før den også var innom museet var innom museet og endte opp på Tørberget. Prekestolen har baldakin (himling). Annet gammelt inventar som er overtatt fra museet, er døpefonten (en guttefigur som bærer kummen og en kroneformet himling) og en basunegnel som svever under kirketaket.

Kirkens første orgel ble innviet den 9. juni 1935 etter at det hadde vært forskjellige former for lokal pengeinnsamling, men det fremgår ikke av jubileumsheftet hva slags orgel dette var. Dagens orgel er fra 1974 og har syv stemmer. Det fremgår ikke helt av jubileumsheftet hva slags kirkeklokker som finnes her, men vi får anta at den ene er den som ble gitt av kommunen i kirkegårdstiden på 1920-tallet, mens den andre er kjøpt inn senere. Det fortelles ellers om gaver til inventar gjennom årene. Til 75-årsjubileet fikk kirken et prosesjonskors laget av Snorre Gleditsch.

Kirken er blitt utbedret og restaurert en rekke ganger. Særlig var det en større restaurering i 1977, og både kirke og bårehus ble malt sommeren 2001.

Kirkegården, som omgir kirken, ble altså innviet i 1924, og den er utvidet og utbedret en rekke ganger. Et bårehus ved parkeringsplassen ble oppført i 1984-85 og innviet den 24. mars 1985. Hjemmesykepleien hadde kontorplass der i en årrekke fra 1988, og i 1990 ble det bygget kjøkken.

Det var bispevisitas i Trysil i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Skårer kirke

Skårer kirke i Lørenskog er en arbeidskirke i betong fra 1978. Formen er kvadratisk, og kirken har frittstående klokketårn. Antall sitteplasser er 365, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder operer med andre tall. Arkitekt er Aksel Fronth, som også har tegnet Fjellhamar kirke. Som for Fjellhamar kirke later det til at Kirkelig kulturverksted har vært involvert i utsmykningen.

Ifølge kirkeleksikonet (1993) har altertavlen tittelen «Korset» og er utformet av arkitekten. Prekestol (eller snarere lesepult) og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Fra samme år er også orgelet (bygget av Spigseth), de to kirkeklokkene og en god del annet inventar.

Det er ikke kirkegård her. Kommunenes eneste kirkegård er ved Lørenskog kirke.

Kilder og videre lesning:

Annonse