Viser arkivet for stikkord hvaler

Hvaler kirke

Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet?

Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953-56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her.

Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort.

Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet.

Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet).

orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) står et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegården sør for kirken.

Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen på 50-tallet ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården Brimnes ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene.

Kilder og videre lesning:

Nordover

Minnesmerke

Prestegård

Spjærøy kirke

Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya av samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter. Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Inventaret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Vestportal

Bårehus / servicebygg

Kirkegård

Minnesmerke

Sankta Birgitta kirke

Fredrikstad har hatt en katolsk menighet siden 1879. Den har tatt navn etter den hellige Birgitta (minnedag: 23. juli). De første årene holdt menigheten messe i prestens bolig. I 1898-99 ble det oppført et laftet bygg i dragestil (tegnet av Ole Sverre) i Ridehusgaten 26, ikke langt unna dagens kirke. Den tidligere kirken huser nå Sjømannsforeningen. Nabohuset i Kongens gate 9 (av samme arkitekt) var (er?) prestebolig.

Dagens Sankta Birgitta kirke er tegnet av arkitektene Arntzen og Solheim og stod klar i 1990. Den har passende nok adresse St. Josephs gate, da St. Joseph-søstrene har vært aktive i byens katolske miljø i lang tid. For øvrig står det ikke mye om bygget som sådan.

Menigheten, som omfatter kommunene Fredrisktad, Sarpsborg og Hvaler, har ifølge Den katolske kirke i Norge bortimot 1000 medlemmer. Det legges til at store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn bringer tallet opp i nærmere 1200 (i år 2007). Det holdes messer på flere språk.

Kilder og videre lesning:

Gamlekirken

Innsatsår?

Gamlekirken

Kirkebygg i Østfold

Aremark kirke (Aremark): 1, 2
Asak kirke (Halden)
Askim kapell (Askim): 1, 2, 3
Askim katolske kirke (Askim): 1, 2
Askim kirke (Askim): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; interiør
Askim misjonskirke (DNM og DFEF)
Bechs kapell (privat gravkapell; Trøgstad)
Berg kirke (Halden)
Betania Havnås (DNM; Trøgstad)
Betania Rakkestad (pinsemenighet; Rakkestad)
Bethania Indremisjon (Sarpsborg)
Betel Halden (DFEF; Halden)
Sta. Birgitta katolske kirke (Fredrikstad)
Borge kapell og krematorium (Fredrikstad)
Borge kirke (Fredrikstad)
Båstad kirke (Trøgstad): 1, 2
Christians kirke (brent; Halden)
Degernes kirke (Rakkestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kapell
Eidsberg kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ekholt kirke (Rygge)
Elim Tistedal (baptistkirke; Halden)
Enningdal baptistkirke (Halden)
Filadelfia Fredrikstad (pinsemenighet; Fredrikstad)
Filadelfiakirken Sarpsborg (pinsemenighet; Sarpsborg)
Fredrikstad adventkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad baptistkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad domkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad frikirke (Fredrikstad)
Fredrikstad krigskirkegård (Fredrikstad)
Fredrikstad metodistkirke (Fredrikstad)
Fredriksten krigskirkegård (Halden)
Frikirken Greåker (Sarpsborg)
Glemmen gamle kirke (Fredrikstad)
Glemmen nye kirke (Fredrikstad): 1, 2
Gressvik kirke (Fredrikstad): 1, 2, 3, 4
Greåker frikirke (Sarpsborg)
Greåker kirke (Sarpsborg)
Hafslund kirke (Sarpsborg)
Hafslundsøy kirke (Sarpsborg)
Halden adventkirke (Halden)
Halden baptistkirke (Halden)
Halden frikirke (Halden)
Halden metodistkirke (Halden)
Heli kirke (Spydeberg)
Hobøl kirke (Hobøl): 1, 2, 3, 4
Holleby kirke (Sarpsborg): 1, 2
Holmgill kirke (Aremark): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kirkerom, orgel
Hovin kirke (Spydeberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kapell
Hvaler kirke (Hvaler)
Hærland kirke (Eidsberg); flere bilder: 1, 2
Idd kirke (Halden): 1, 2, 3
Immanuels kirke (Halden): 1, 2
Ingedal kirke (Sarpsborg)
Jeløy kapell (Moss)
Jeløy kirke (Moss)
Kjølstad kirke (Fredrikstad)
Klund kirke (Marker); flere bilder: 1
Krigskirkegården i Fredrikstad (Fredrikstad)
Krigskirkegården på Fredriksten festning (Halden)
Kråkerøy kirke (Fredrikstad)
Larkollen kirke (Rygge)
Leie kapell og gravlund (Fredrikstad)
Mariakirken (katolsk, Askim): 1, 2
St. Mikael katolske kirke (Moss)
Misjonskirken Askim (DNM og DFEF)
Moss adventkirke (Moss)
Moss frikirke (Moss)
Moss kapell, krematorium og kirkegård (Moss): 1, 2, 3
Moss katolske kirke (Moss)
Moss kirke (Moss): 1, 2; kirkerom; alterparti; galleri langs sørvegg
Moss metodistkirke (Moss)
Mysen adventkirke (Eidsberg): 1, 2
Mysen kapell (Eidsberg): 1, 2, 3
Mysen kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Mysen metodistkirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5
Onsøy kirke (Fredrikstad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Os kapell og gravlund (Halden)
Os kirke (Rakkestad)
St. Peter kirke (katolsk; Halden)
Petrikirken (metodistkirke; Fredrikstad)
Prestebakke kirke (Halden)
Rakkestad kirke (Rakkestad): 1, 2, 3, 4, 5
Rokke kirke (Halden)
Rolvsøy kirke (Fredrikstad): 1, 2
Rygge kirke (Rygge): 1, 2, 3, 4; interiør
Rødenes kirke (Marker); flere bilder: 1, 2; gravkapell
Rømskog kirke (Rømskog)
Råde frikirke (Råde)
Råde kirke (Råde): 1, 2
Salen (pinsemenighet; Halden)
Sankta Birgitta katolske kirke (Fredrikstad)
Sankta Maria katolske kirke (Askim): 1, 2
Sankt Mikael katolske kirke (Moss)
Sarpsborg adventkirke (Sarpsborg)
Sarpsborg frikirke (Sarpsborg)
Sarpsborg kapell og krematorium (Sarpsborg)
Sarpsborg kirke (Sarpsborg); flere bilder: 1
Sarpsborg metodistkirke (Sarpsborg)
Sion Sellebakk (pinsemenighet; Fredrikstad)
Skiptvet kirke (Skiptvet): 1, 2
Skjeberg kirke (Sarpsborg); kirkedør, utsikt mot kirkegården; Det holterske gravkapell
Skjebergdalen kirke (Sarpsborg): 1, 2
Slavekirkegården (Halden)
Solli gravlund (Halden)
Solli kirke (Sarpsborg): 1, 2
Spjærøy kirke (Hvaler)
Spydeberg kirke (Spydeberg)
Svinndal kirke (Våler): 1, 2, 3, 4, 5
Søndre Enningdalen kirke (Halden)
Tenor kirkeruin (Eidsberg)
Tistedal baptistkirke (Halden)
Tistedal kirke (Halden)
Tistedal metodistkirke (Halden)
Tomb kirke (Råde): 1, 2
Tomter kirke (Hobøl): 1, 2, 3; gravkapell
Torsnes kirke (Fredrikstad)
Trøgstad kirke (Trøgstad): 1, 2
Trømborg kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Tune kirke (Sarpsborg)
Ullerøy kirke (Sarpsborg)
Varteig kirke (Sarpsborg)
Vestre Fredrikstad gravlund (Fredrikstad)
Værne klosterkirke (ruin; Rygge)
Våler kirke (Våler)
Ørje kirke (Marker); flere bilder: 1
Østre Fredrikstad gravlund (Fredrikstad); kapellet
Østre Fredrikstad kirke (Fredrikstad); flere bilder: 1
Øymark kirke (Marker); flere bilder: kirke, gravkapell

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse