Viser arkivet for stikkord hunn

Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund

Store kapell

Stalsberghagen er et interkommunalt prosjekt i mer enn én forstand. For det første ligger anlegget på grensen mellom to kommuner — Skedsmo og Rælingen — på begge sider av Øvre Rælingsvei, ikke langt fra Strømmen. For det andre er anlegget et resultat av interkommunalt samarbeid når det gjelder finansiering og drift. Rælingen og Skedsmo samarbeider om gravlunden, og også Lørenskog er med på krematoriedriften. Det vil si: Slik ble det tidligere presentert av Skedsmo kommunes, men vedtak i formannskapet og deretter kommunestyret i Rælingen tyder på at Skedsmo har overtatt ansvaret, og at Rælingen nå kjøper tjenester hos dem. Ifølge Lørenskog kommune er det fortsatt samarbeid om krematoriedriften. I disse dager da strenge krav gjør det dyrt å oppgradere krematorier, og mange av dem nedlegges, er dette det eneste krematoriet i drift på Romerike.

Gravlunden ble tatt i bruk i 1901, og et kapell ble oppført i 1903. Dette var i bruk til utpå 1950-tallet, da nytt kapell med krematorium ble tegnet av Jan Inge Hovig og innviet den 29. oktober 1958. Dette er bygget med Store kapell, som har 200 sitteplasser, mens et nytt bygg med et kapell med 50 sitteplasser stod klart i 1990. Begge kapellene har livssynsnøytral utsmykking.

Antall kremasjoner sies å ligge på drøyt 500 i året, og det kremeres også for nabokommunene. Krematoriet ble oppgradert i 2006 ved arkitektselskapet Arkitektene. Mens det skjedde, ble likene transportert til Bærum for kremasjon, noe som vakte reaksjoner. Senere er krematoriet på Gjøvik, der naboer har vært svært skeptiske til krematoriet, oppgradert med samme type krematorieovn. På Strømmen er det ikke samme skepsis. Da undertegnede fotograferte bildene her, ble fasadene pusset opp.

Utenfor bygningene er en skulpturgruppe av Arnold Haukeland. I mai 2010 ble det avduket et minnesmerke for dødfødte barn. Dette vakte umiddelbart reaksjoner fordi det har en tekst som nevner Gud.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Tårn foran lille kapell

Foran kapellene

Inngang til anlegget

Grønne omgivelser

Kapellet bak trærne

Nordre gravlund (Lillehammer)

Nordre gravlund på Lillehammer ligger, som navnet antyder, litt nord for sentrum. Gravlunden ble ifølge «Vandreboka for Fåberg og Lillehammer» anlagt i slutten av 1930-årene, men undertegnede har observert graver med dødstall tilbake til 1893. Familiegjenforeninger? Det er grunn til å anta at et område sør for den aksen som utgjøres av stien fra inngangsporten, er det opprinnelige. Det er omgitt av en steinmur og omfatter blant annet 35 krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves), der det er en minnehøytidelighet hver 17. mai. Senere er gravlunden utvidet med et område som ble kalt Bjørkelunden. Det er i det hele tatt mye bjerk på gravlunden, men nevnte sentralakse er en plantet allé av femnålsfuru som gir et lett eksotisk preg.

Det er en relativt beskjeden gravplass uten noe gravkapell, skjønt det har i en årrekke versert planer om et seremonibygg. Disse er omtalt i kommunale strategi- og økomoniplaner for 2011-14 og 2012-15, og det later til at kirkevergen arbeider for å få fortgang i saken. Steinerskolen holdt til i nærheten frem til 1992, og det nye seremonibygget er/var tenkt lagt på deres tidligere område. Det er også avsatt arealer til fremtidig utvidelse av gravlunden. Det ser ikke ut til at det er truffet beslutning om bygging. For øvrig opplyses det i det ene dokumentet at det er tilrettelagt for muslimske begravelser på gravlunden.

Opprinnelig var det ifølge Steinerskolens nettsted planer om å bygge krematorium i tilknytning til gravlunden. Dette har man imidlertid slått fra seg. Med tidens strenge krav til utslippsbegrensninger er krematoriet på Gjøvik blitt oppgradert og tar seg av all kremasjon i fylket.

I tillegg til det som er nevnt, finnes det er par spesielle monumenter på gravlunden. Teksten på det ene lyder: «Ingen som er blitt elsket, forsvinner.» På det andre står det: «Flere steder for alltid.» Informasjonsskilt kunngjør at begge disse monumentene stelles etter avtale med kirkevergen.

Det finnes enkelte gamle bilder fra gravlunden på nettet. Her er et bilde av en norsk soldatgrav, og på denne siden er det flere bilder av soldatgraver. Området ser imidlertid helt annerledes ut i dag.

Man kan søke etter gravlagte her.

Kilder og videre lesning:

Om høsten

Mot alleen

Under alleen

Krigsgraver

Krigsgraver

Krigsgraver

«Ingen som er blitt elsket, forsvinner»

«Flere steder for alltid»

Under trærne

Gjøvik kirke

Gjøvik kirke er en pen og avholdt Nordan-kirke — i nygotisk stil som mange andre sådanne (noe som slett ikke er sjelden, slik det sies på kirkens nettsted). Den ble finansiert ved gave fra en rik byborger og innviet i 1882, bare 61 år etter at Gamle Hunn kirke stod klar. Denne ble revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken, og det var en viss gjenbruk av materialer.

Noen ord om den revne kirken først. Den lå ved Hunn gravlund, der det når er kapell og krematorium, og lignet veldig på Åmot kirke i Nord-Torpa, som igjen bygger på Vang kirke i Hedmark, men Åmot og Hunn har/hadde sentraltårn og er/var bygget av tre, mens Vangkirken er av mur og har tårn i enden. Vang ble tegnet av Abraham Pihl, men fullført under ledelse av Svend Aspaas mens Pihl var på reise som offisiell astronom. Aspaas får gjerne mye av æren for de andre kirkene. At Hunnkirken ble revet så tidlig, skal skyldes en blanding av patriotisme i den unge byen og problemer med vinteroppvarming. Gamle Hunn kirke skal ha hatt en altertavle av Lars Borg som ifølge Roar Hauglid er gått tapt. Dagens Hunn kirke er en helt annen og ligger på et annet sted.

Gjøvik kirke er en langkirke i tre med inngangsparti i tårnfoten. Utvendig kjennetegnes den ikke minst av kraftige hjørnelisener med fialer (småspir). Disse virker ekstra markante, siden de har kontrastfarge i forhold til det hvite. Tårnet har et høyt, smalt spir og er omgitt av to trappehus. Koret er som vanlig smalere og kortere enn skipet og flankeres av sakristier. Kirken hadde opprinnelig 650 sitteplasser, inkludert galleriet. I dag anslås antallet til 500. Det er, som vanlig, orgelgalleri over vestinngangen. Også innvendig er det en lignende kontrastvirkning i fargene. Nåværende farger er satt av Knut Knutsen i 1960.

Når det gjelder inventar, er altertavlen malt av Asta Nørregaard, visstnok den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å male en altertavle. Motivet er «Den trøstende Kristus», og altertavlen er avbildet på menighetens nettsted. Prekestolen i tre er laget av J.C.C. Aschenbach. Døpefonten, av Søren Lexow-Hansen, er formet som en stående engel med muslingfat. Opprinnelig var den utført i terrakotta, men etter hærverk i 1991 brukes en bronseavstøpning, samtidig som den reparerte originalen er på utstilling. Kirken fikk i 2007 nytt orgel fra Norsk orgelverksted, og året etter var det konsert på det i forbindelse med Det norske orgelselskaps årsmøte. Det finnes også et kororgel. De to kirkeklokkene er begge datert 1820, ifølge kirkeleksikonet. Den ene er fra J.G. Grosse i Dresden, den andre «støbt på gaarden Schikkelsed af M.K. Skjøberg».

Kirken ble restaurert 1927 og 1960, malt utvendig i 1993 og ommøblert innvendig i 2004-2005 i forbindelse med sliping og lakkering av kirkens gulv. I 2009 var det igjen tid for maling. Gjøvik kirke er en populær konsertkirke.

Det er ikke gravlund ved kirken. For sentrumsnære strøk i Gjøvik skjer begravelser ved Gjøvik gravlund (nedenfor Østre Totenveg) og ved Hunn gravlund, der den gamle kirken stod, og der vi dessuten finner fylkets eneste krematorium.

Det var bispevisitas i Gjøvik i mars 2011. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Martin Dehli og Nils Duvaland (red.): Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år : 1882-1982 (Gjøvik, 1982)

  • Lokalhistoriewiki
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 156-157
  • Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Vardal menighetsråd: Gjøvik, 2003), særlig s. 56-60
  • Gjøvik menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 589
  • Wikipedia
  • Norske-kirker.net
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 34
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 146-147
  • NRK

Hunn kapell, krematorium og gravlund

Hunn kapell, krematorium og gravlund ligger litt oppover i skråningen fra Gjøvik sentrum. Det må ha vært gravplass her en stund, for den tidligere hovedkirken, Hunn kirke, lå her inntil den ble revet i 1881, da Gjøvik kirke ble bygget. Dagens Hunn kirke er en annen kirke på et annet sted.

Hunn gravlund er blitt utvidet etterhvert og omfatter i dag 31 dekar, med plass til ca. 4500 graver. Krematoriet her er visstnok det eneste i Oppland fylke, så det er til Gjøvik man må for å bli kremert. Det betjener alle trossamfunn samt ikke-religiøse.

Kapellet ble bygget i 1958 og krematoriet påbygget i 1978. Kapellet har 170 sitteplasser. Det var tidligere klager fra naboer om lukt, og nye bestemmelser krever bygging av renseanlegg for å bli kvitt avgasser. Det ble meldt at kapellets seremonisal trolig ville bli stengt i 2009-2010 i den forbindelse, og at seremonier ville finne sted andre steder i byen, uten at det fremgikk hva som gjøres med selve kremasjonen i mellomtiden. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2009, var arbeider i gang, og i mai 2010 stod krematoriebygget mer eller mindre klart bak kapellet. Arbeidet er utført av Arkitektene AS.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Kapell og krematorium

Kapell og klokketårn

Klokketårn

Mottak

Nedre kirkegård — Her lå gamle Hunn kirke (revet 1881)

Hunn kirke

La oss begynne med å fastslå at Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881, og dagens Hunn kirke ikke har så mye med hverandre å gjøre, selv om begge er/var i det som nå er Gjøvik kommune og det ikke var så mange kilometer mellom dem. Hunn gamle kirke er nærmere omtalt i forbindelse med Gjøvik kirke. Den lå der Hunn kapell og gravlund ligger.

Dagens Hunn kirke er en kubisk arbeidskirke i rød tegl tegnet av Helge Abrahamsen. Den ble innviet den 15. september 1968 og har adresse Åsveien 35. Kirken har frittstående klokketårn. Antallet sitteplasser i kirkerommet er 400, og bygget huser ellers rom for ulike aktiviteter som kor, klubb, misjonsforening m.m.

Altertavlen (1973) er av Victor Sparre, mens arkitekten selv står bak døpefonten i furu. Preketsolen er utført av Lilleegnen Trevare. Orgelet (1968) kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i nærliggende Snertingdal og har 16 stemmer. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken brukes ellers til konserter. Det ble feiret 40-årsjubileum i 2008. Det var bispevisitas på stedet i mars 2011.

Kilder og videre lesning:

Annonse