Viser arkivet for stikkord hospitalskirken

Hospitalskirken (Trondheim)

Hospitalskirken — ved Trondhjems Hospital — går for å være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke. Vrådal kirke, som ble innviet i 1686, var eldre, men ble revet i 1888. Hospitalet, som ligger i Midtbyen (Trondheim sentrum), ble stiftet i 1277 og er fremdeles i drift. Dagens kirke er fra 1705 og avløste en middelalderkirke på samme sted som vi ellers ikke vet så mye om. Kirken ble tegnet av Johan Christopher Hempel, som var hollandsk. Den stod modell for Bakke kirke, som ble oppført ti år senere.

I tillegg til den åttekantede sentrale delen er det to kvadratiske: langhuset i vest og koret i øst. Det skulle være plass til de syke i kirkerommet. De spedalske holdt for eksempel til i annen etasje i langhuset, med åpning ut mot kirkerommet. I 1753 fikk kirken orgel over døren på nordsiden. Disse tingene ble fjernet på 1800-tallet, og kirken har vært en god del endret opp gjennom årene. Som mange andre steder har man imidlertid etterhvert forsøkt å restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Kirken har 150 sitteplasser.

Altertavle og prekestol er trolig fra 1640-tallet og overtatt fra middelalderkirken. Prekestolen er skåret av Henrik Biltsnider og har paneler med bilder av de fire evangelistene, malt av trondheimsmaleren Johan Kontrafeier etter stikk av Georg Pencz. Med sin bruskbarokk er den et utpreget 1600-tallsarbeid, mens en inskripsjon foran trappen er fra 1700-tallet. Altertavlen er også skåret av Biltsnider. Både det nederste bildet, av nattverden, og det øverste bildet, av Jesu omskjæring, er malt av Kontrafeier etter Jan Muller og Hendrik Goltzius. Hovedbildet — av korsfestelsen — ble malt i 1830 av Gustav Adolph Lammers, som var prest her i 1827-35. Det sies at tilstrømningen til kirken økte så mye i Lammers’ tid at kirken i 1829 måtte få nytt galleri (med inngang utenfra, som ble revet noen år senere). Korskranken ble for øvrig fjernet på hans tid — og satt inn igjen i 1977. Lammers flyttet til Bamble i 1835 og tegnet kirken der. Han stod modell for Ibsens Brand.

Blant en rekke senere endringer kan nevnes panel i kirkeskipet fra 1971 og orgelgalleri i vest. Orgelet ble opprinnelig bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Etter restaureringer ble det demontert i 1934, samtidig som prospektet ble behold og brukt til de neste to orglene, det første bygget av Brødrene Torkildsen. Det gamle orgelet ble solgt til Logtun kirke (Frosta kommune), men det ble aldri montert der. I stedet ble det liggende på lager til 2009, da orgelet ble restauret (og til dels rekonstruert). Dette ble markert med et arrangement i mars 2010.

Det kan legges til at Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken, hvorav flere interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Alle bilder: Sofie Railo

Fra sentrumssiden

Fra Ilasiden

Fra fjordsiden

Skilt på veggen

Trondhjems Hospital

Skilt over døren til Trondhjems Hospital

Bakke kirke (Trondheim)

Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938-41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.

Det er en staselig kirke innvendig. Svært slående er orgelet — som står på et galleri bak / over alteret og ikke på galleriet over inngangen — og fire søyler med marmorert maling. Det er ellers brukt marmoering i to sveip rundt kirkerommet: i orgelet / prekestolen / galleriene og nederst langs veggen. Kirkerommet har vært endret endel gjennom tidene, og dagens kirkerom er et resultat av arbeidet etter flyttingen, ledet av arkitektene Erling Krogseth og John Egil Tverdahl med Ola Seter som fargekonsulent.

Det første orgelet ble gitt i 1768 av Morten Simonsen Hoff, den berømte kjøpmann Thomas Angells mest betrodde tjener. Hoff kjøpte seg tittelen kammerråd, og fikk bygget mausoleum inntil nordveggen, nord for koret. Dette er nå borte, men kan ses på gamle bilder fra før flyttingen. Orgel har vært skiftet flere ganger, og dagens er tsjekkisk og fra 1971. Det er ifølge Adresseavisen ikke spesielt godt. Alterbildet under orgelet forestiller Jesus i Getsemane og ble malt av Gustav Adolph Lammers. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1971. Det finnes opptak av dem hos NRK. Flere opplysninger er å finne på menighetens nettsted.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken.

Kilder og videre lesning:

Annonse