Viser arkivet for stikkord horten

Løvøy kapell er et steinkapell som er bygd en gang i tidsrommet 1223 – 1398 e.Kr. Langveggene er drøyt 10 meter og gavlveggene 7 meter. Etter tradisjonen skal den være bygget i Olav Kyrres regjeringstid (1066–1093).

St. Olavsbrønnen
Selve kirkeformen er kjent fra Orknøyene og Man, med skip og kor bygget sammen uten skillevegg. Også de sirkelrunde lysåpningene i gavlveggene er typiske kjennetegn for denne kirkearkitekturen. Av 1200-tallets opprinnelige kirkebygg er det gamle steinalteret fremdeles i bruk. Selve alterplaten har sin egen historie ettersom den kom til rette på Falkensten bruk der den hadde gjort tjeneste som dørhelle i mange år. Den ble brakt tilbake til kirkebygget under restaureringen på midten av 1900-tallet.

Etter reformasjonen 1536 lå kirken i mange år i ruiner. I 1882 ble ruinene fredet, i 1928 ble restaureringsarbeidet tatt opp, og i 1950 kunne Løvøy kapell gjenåpnes til kirkelig bruk.

St. Olavsbrønnen som ligger ved kirken, var et av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid. Kapellet var viet til St. Halvard og St. Martin.
Klippet fra Wikipedia
Link til Kirkesøk Denne linken har også interiørbilder.

Vestfold krematorium

I en årrekke hadde flere vestfoldbyer sine egne krematorier. Det gjelder Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Felles for disse var at strengere krav til avgassutslipp (vedtatt 2004, i kraft fra 2007) gjorde det vanskelig å opprettholde driften uten dyr oppgradering. På 2000-tallet ble de stort sett drevet med dispensasjon fra de nye reglene og med et tak på 200 kremasjoner i året hver. Alt over dette måtte sendes til Oslo. Mot slutten var flere av dem stengt, og alt gikk til Oslo.

Siden det ville bli dyrt å oppgradere eller bygge nytt i hver eneste by, stakk man etterhvert hodene sammen og planla et felles anlegg. Til å begynne var det også meningen av Skien skulle være med på dette, men der trakk man seg ut av samarbeidet og bygget eget anlegg. Den som googler litt, vil finne diskusjoner med uenigheter om plassering og endel annet. Anlegget var i sin tid tenkt lagt til Bommestad ved Larvik før Skien trakk seg fra samarbeidet. Det står også kort om bakgrunnen her. Under planleggingen har kommunale instanser rådført seg med kirkelige organer og Human-etisk forbund.

Vestfold krematorium ligger like ved Tassebekkrysset nær E18 — i Sandefjord, men nær kommunegrensen til Stokke. Krematoriet ble offisielt åpnet den 15. oktober 2010 av fylkesmann Erling Lae.

I tillegg til selve kremasjonsanlegget finnes det et livssynsnøytralt seremonirom med 35 plasser og et observasjonsrom, men det er ikke gravlund ved krematoriet. Anlegget er beskrevet her, og det finnes dessuten en brosjyre. Selve begravelsen eller urnenedsettelsen foregår altså andre steder, og i og med at seremonirommet er så pass lite, får man tro at bare et mindretall av seremoniene finner sted ved krematoriet.

Det finnes en rekke bilder fra krematoriet på nettstedet til Norsk forening for kirkegårdskultur. Tønsberg Blad har en presentasjon av anlegget fra før åpningen.

Det har i etterkant vært meldt om økt kremasjonsavgift fra krematoriets side. I Larvik er det bestemt at denne økningen ikke skal belastes sluttbrukerne, slik at den ikke blir utslagsgivende for valget mellom kistegravlegging og kremasjon. Noe av grunnen er at kistegravlegging medfører behov for utvidelse av kirkegårder. Se ellers denne nytte-/kostnadsanalysen omkring kremasjon/begravelse i Vestfold.

Horten misjonskirke

Horten misjonskirke ligger i Ferjegata 11, og menigheten er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Ifølge Misjonsforbundets oppslagsside om menigheten har den 23 medlemmer.

Betel Horten

Betel Horten holder til i dette huset i Storgata 70A. Menigheten er tilsuttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (nettsted her). Menigheten har en kort historieskisse her.

Skoppum arbeidskirke

Skoppum (nå i Horten) har hatt bosetning siden vikingtiden, men betydelige befolkningsøkninger har kommet noe senere i stedets utvikling, så som etter anleggelsen av sagbruk og mølle på 1880-tallet samt i etterkrigstiden.

På 1980-tallet ble det vedtatt å oppføre en arbeidskirke på stedet, og etter endel frem og tilbake ble grunnstein nedlagt i mai 1988 og kirke innviet et års tid senere. Den er tegnet av arkitektselskapet Korneliussen, Elvestad og Ose i Horten, også kjent som KEO arkitekter. I tillegg til kirkerom inneholder bygningskomplekset kirkestue, barnehage, ungdomssal, speiderrom m.m. Det har til sammen 200 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Utenfor kirken står en støpul.

Alterbildet henger på veggen bak alteret og viser et kors. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestol og døpefont laget av Einerud innredning i 1989, mens kirkesølvet kommer fra Th. Martinsen. Bondekvinnelaget ser ut til å ha besørget altertekstiler, mens Ruth Tørnby laget messehagler i 1992.

Kirken feiret tyveårsjubileum i 2009. Det er ikke kirkegård på stedet. Formodentlig brukes Borre kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Horten kirkelige fellesråd (PDF-brosjyre, tatt av nettet)

  • KEO arkitekter (side tatt av nettet)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 548

Åsgårdstrand kirke

Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005-2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 er det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord.

Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Avisen Gjengangeren omtaler imidlertid i sin reportasje fra nyåpningen i 2007 «den nye altertavlen», som åpenbart er et krusifiks, uten å nevne hvem kunstneren er. Er det Sørensens krusifiks som er pusset opp? Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen i samme reportasje. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten (avbildet her), der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder formodentlig selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1960 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk. Kirken brukes en god del til konserter.

Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette blir erstattet med det planlagte tilbygget på kirken.

Det var bispevisitas i Borre, Nykirke og Åsgårdstrand i november 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Horten kirkelige fellesråd (PDF-brosjyre, siden tatt av nettet)

  • a href=“http://www.norske-kirker.net/home/vestfold/asgardstrand-kirke/”>Norske-kirker.net

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 546

  • DIS Vestfold
  • Kirkesøk

Horten Kirke

Horten Kirke ligger på Horten.
Alle fakta er vel sagt om denne store kirken.
Aldri vært inne,men det må skje en dag.

Sentrumskirken Horten

I tillegg til den langt mer berømte nygotiske garnisonskirkenKarljohansvern har Horten en arbeidskirke kalt Sentrumskirken. Arbeidet for den begynte allerede i 1920-årene med Centrumskirkens forening, men det tok tid, og først i 1971 ble grunnstein nedlagt. Kirken ble bygget i løpet av 1972 og tatt i bruk samme år. Kirken ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, eller som det sies hos Horten kirkelige fellesråd: Hun tegnet idéskissen. Det sies at det var arkitektkonkurranse i forbindelse med utsmykningen.

Denne arbeidskirken i tegl har rundt 200 plasser i kirkerommet og 100 i menighetssalen, som er skilt fra kirkerommet med foldedører, altså 300 til sammen. Kirken er eid av Stiftelsen Sentrumskirken og drives ifølge kirkeleksikonet av et styre som får tilskudd fra kommunen, men på dette nettstedet hevdes det at den drives uten tilskudd, noe som skal gjøre det vanskeligere å finansiere oppussing.

Av utsmykning kan nevnes glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen fra 1972 og et veggteppe av Siri Gjesdal som kom på plass til kirkens 25-årsjubileum. Prekestol og døpefont er begge i tre — sistnevnte tegnet av arkitekten og førstnevnte fremstilt ved Horten verft, ifølge kirkeleksikonet. Alteret og orgelet (Ernst Junker, 1972) er plassert i hvert sitt hjørne av kirkerommet.

Som i arbeidskirker ellers er det rom til en rekke forskjellige funksjoner, inkludert administrasjon for Horten prestegjeld og Nord-Jarlsberg prosti. Det drives barnehage i uneretasjen, som har inngang fra C. Andersens gate. Anleggets hovedinngang (i hovedetasjen) er mot Thoresens gate. I det frittstående klokketårnet henger tre klokker fra Olsen Nauen. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Horten kapell og kirkegård

Horten kirkegård og kapell ligger noen hundre meter unna Horten kirke på Karljohansvern, med adresse Bekkegata 10, like ved siden av Horten videregående skole. I likhet med kirken var kirkegården Forsvarets domene helt til etterkrigstiden, nærmere bestemt til 1955. Et oppslag hos Horten kirkelige fellesråd tyder på at kirkegården ble anlagt midt på 1800-tallet. Kapellet ble tegnet av Carl Berner og oppført i 1939-40 (og restaurert i 2003). Det er utsmykket med malerier av Per Vigeland.

Her var det også krematorium inntil det ble nedlagt i 2010 og avløst av Vestfold krematorium. Før dette utførte Horten også kremasjoner for Holmestrand.

Under angrepet på Horten i april 1940 ble falne tyske soldater begravet ved kirkegården her. Høsten 1940 ble de flyttet til Ekeberg i Oslo og etter krigen til den tyske kirkegården ved Alfaset.

Horten kirke

Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på SlaverietAkershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt frem til i dag. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. Misnøye med dagens orgel har faktisk fått et par organister til å slutte i stillingen, og det er planer om å restaurere og utvide orgelet til 27 stemmer. Det arrangeres også festival for å få inn penger til nytt orgel. I 2013 meldes det at orgelet skal demonteres og pipeverk fornyes, og det vil i mellomtiden bli brukt et elektrisk (digitalt?) orgel.

Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen. Det finnes interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården og kapellet, som har adresse Bekkegata 10, ligger et lite stykke unna kirken og er omhandlet i et eget oppslag.

Det var bispevisitas i Horten i desember 2007. Menighetsbladet (ihvertfall eldre utgaver) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse