Viser arkivet for stikkord holmestrand, quiltelag

Y-kirker i Norge

Rennebu kirke, en av de bevarte Y-kirkene

Et spesielt fenomen i norsk kirkearkitektur er de Y-formede kirkene, som det ble oppført ti stykker av mellom midten av 1600-tallet og midten av 1700-tallet. I dag er dem fem igjen av dem, hvorav fire har beholdt Y-formen.

Hvorfor bygget man Y-kirker? Jeg vet ikke. Folk med en hang til tallsymbolikk sier gjerne at de symboliserer treenigheten. Rent praktisk kan vi kanskje betrakte dem som en variant over korskirkeformen, men mens det i korskirken kunne være vanskelig å se alteret fra store deler av tverrskipet, var det ikke slike hjørnehindre i Y-kirkene. Likevel ble de aldri særlig utbredt, og halvparten av dem er altså revet og erstattet med nye kirker. Y-kirkene kom forresten til i en tidsalder da menn og kvinner satt på hver sin side av midtgangen i kirken. I Y-kirkene fikk de hver sin fløy — kvinner i nord og menn i sør — mens koret var i østfløyen. Det kan se ut til at sentraltårn var vanligst, men i Holmestrand er det siden oppført nytt tårn foran sørfløyen. Av de gjenværende Y-kirkene later Tydal til å ha vært ombygget noe.

Jubileumsboken for Horg kirke (der en Y-kirke fra 1670 ble revet i 1894 etter at dagens kirke stod ferdig) nevner følgende Y-kirker i Norge:

Kirke Byggeår Revet
Bratsberg 1663 1850
Fyresdal 1665 1841
Børsa 1668 1857
Rennebu 1669 Bevart
Horg 1670 1894
Arendal 1670 Ca. 1830
Holmestrand 1674 Bevart
Tydal 1696 Bevart (men formen er noe endret)
Mo (Surnadal) 1728 Bevart
Budal 1754 Bevart

Bilet kapell og kirkegård

Bilet kapell (adresse: Bilet 30) er kapellet på gravlunden for Holmestrand by. Gården Bilidt brant ned i 1863, og Holmestrand kommune kjøpte tomten for så å innkassere forsikringssummen. Kirkegård ble innviet i 1866, og et gravkapell ble oppført samme år. I 1864 ble det vedtatt at det ikke lenger skulle være mulig å feste graver ved den gamle kirkegården ved Holmestrand kirke, men den skal det skal ha vært noen få begravelser der en god stund etterpå. Kirkegården ved Bilet ble utvidet i 1920.

Dagens kapell ble tegnet av Olav Platou og overlevert til Homestrand menighetsråd i 1963. Kapellet har plass til drøyt 150 personer. Bak alteret er et bilde av et krusifiks og stjernehimmelen, utført av Ørnulf Bast.

I mai 2010 kom fire quilttepper sydd av Holmestrand quiltelag (alias Lappesnellene) opp på sideveggen i kapellet. Bildene viser et tre gjennom fire årstider, og skal etter sigende kunne fungere som livssynsnøytral utsmykning, siden kapellet brukes til begravelser også for andre trossamfunn samt ikke-troende. Undertegnede vet ikke om det betyr at man fjerner Basts bilde ved slike anledninger.

I tillegg til at byens begravelser finner sted her, brukes kapellet som interimskirke mens Holmestrand kirke pusses opp, et arbeid som skal gå over tre år og være ferdig i 2013 om alt går etter planen. Kapellet brukes også til andre kirkelige sysler så som konfirmantundervisning, og det ser ut til å være en populær konsertarena. 28. oktober 2010 ble et nytt flygel innviet med konsert. Det skal overføres til kirken når den er ferdigrestaurert. Det later i det hele tatt til at den organisasjonen rundt kirken / menighetsrådet som kaller seg Kultur-Y-kirken, er meget aktiv.

Ellers er kapellet utstyrt med jærstoler, og som i kirker flest i disse dager finnes det en lysglobe samt en enkel lesepult. På kirkegården står også en støpul med en kirkeklokke.

Det var bispevisitas i Holmestrand i juni 2010.

Kilder og videre lesning:

Holmestrand kirke

Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladetstedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926-30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det er konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som er anslått å ta cirka tre år. Utover bildene her finnes det en rekke bilder fra restaureringen i Tønsberg Blad. Mens kirken er stengt, er gudstjenestene flyttet til Bilet kapell.

Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken. Det var bispevisitas i Holmestrand i juni 2010.

Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund, og kapellet der fungerer altså som interimskirke i oppussingsperioden.

Kilder og videre lesning:

Botne kirke

Det skal være 22 middelalderkirker i Vestfold fylke, og én av dem er Botne kirke (Holmestrand kommune) fra 1100- eller 1200-tallet. Nøyaktig byggeår er ikke kjent, men kirken var viet til NikolausAmbrosi dag (4. april). Denne steinkirken bestod opprinnelig bare av skip og kor, trolig med få og små vinduer — og bare på sørsiden. Siden er kirken blitt påbygget og har nå et solid vesttårn (med våpenhus i tårnfoten) samt sakristi i forlengelsen av koret.

Kirken ble kongens eiendom ved reformasjonen og tilfalt grevskapet i 1673. En minnetavle vitner om en restaurering i 1687. I 1699 ble det bygget nytt våpenhus, og reparasjoner ble foretatt i 1713. Områdets kirker ble ikke solgt på auksjon i 1723 som andre kirker i landet, men i 1756 fikk greven tillatelse til å selge kirkene med inntekter og utgifter. Allmuen takket nei til tilbud om å kjøpe Botne kirke i 1764 og 1766. Den ble sagt å være i dårlig stand, men året etter ble den solgt til kjøpmann Ole Heegaard og sognepresten i Botne. Kirken skal så ha blitt satt i stand, men kjøpmannen mistet sin andel i kirken i en falitt i 1793. Kommunen overtok i 1859, men da var kirken i elendig forfatning.

I 1865 ble det foretatt en større ombygging av kirken. Skipet ble forlenget mot øst i hele sin bredde med ca. 4 meter, og koret ble forlenget inn i sakristiet. Skipets nordvegg fikk større galleri, og det ble satt opp nytt galleri i vest. Taket ble senket, og det ble lagt flat himling (som ble fjernet i 1947). Steingulvet ble erstattet med plankegulv, og veggene fikk nytt lag med kalkpuss. Kirken hadde tidligere hatt 200 plasser, og dette ble utvidet til 230 i skipet og 70 på galleriene. I dag oppgir Kirkesøk antallet til 240. Kirken fikk det firkantede tårnet vi ser i dag, med våpenhus i tårnfoten. (Fra før hadde kirken en takrytter, som var blitt reparert flere ganger — f.eks. av Peder Jakobsøn, «Tårnbyggeren i Tønsberg», i 1617 — men den var blitt så dårlig at man fryktet at den ville rase sammen.) Vinduene ble til dels som i dag, men midt på skipets sørside fikk kirken en dør ble fjernet på 1940-tallet og erstattet med et vindu likt de andre.

Mot slutten av 1800-tallet ble kalkmalerier på nordveggen overmurt med kalkpuss. Døpefonten og prekestolen ble overmalt, for så å få denne malingen fjernet i 1911. Ved denne anledning ble sakristiet delt i to. Kirken ble restaurert i 1941-47 (noe forsinket pga. krigen), da bl.a overmaling og nordgalleri ble fjernet. Dermed ble f.eks. kalkmalerier fra 1400-tallet avdekket. Tak og kalkpuss ble fornyet. Dessuten ble et par helgenstatuer fra ca. 1300 som hadde vært oppbevart ved Oslo bispegård — av st. Hallvard og st. Sunniva. Det antas at kirken hadde flere slike før reformasjonen.

Altertavlen som brukes nå, er fra 1664, men ble staffert noe senere. (Den har imidlertid Frederik IIIs kongemonogram øverst, så det er grunn til å tro at det skjedde før 1670.) Tavlen har fire bilder og rike utskjæringer. De to nederste bildene ble malt på nytt i 1940-årene av Egil Weiglin. De forestiller Jesus med disiplene ved nattverden og Jesus med tornekrone foran Pilatus. Øverst ser vi Jesus på korset og den oppstandne Kristus. I 1865 ble den lagt på loftet og erstattet med et enkelt maleri av Gustav Lammers, og i 1940-årene ble den gamle altertavlen hentet frem igjen og restaurert.

Prekestolen i Vestfold-renessanse (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1634. Den har fem fag med billedfelt. Helt til venstre finner vi Salvator Mundi (altså Kristus), som ellers gjerne forekommer i midtfeltet i slike sammenhenger. De fire andre bildene er av evangelistene. Prekestolen ble gitt til kirken av daværende sogneprest Mads Ibsøn og bygselfogd Christen Olufssøn Tranberg, skjønt disses bidrag skal kun ha gjeldt malerens betaling.

Døpefonten er fra 1648 og var en gave fra holmestrandkjøpmannen Hans Simensøn. Fonten er åttekantet og har bilder rundt det hele, hvorav det ene fremstiller Jesu dåp og de andre også er bibelmotiver (skjønt det ene motivet er vanskelig å tolke).

Sørvestvinduet har glassmaleri fra 1928 som viser inntoget i Jerusalem. Glassmaleriet ble kjøpt for gaver gitt til kirken. Klokkerstol og lesepult ble anskaffet i 1990-årene. Orgelet er bygget av Ernst Junker i 1981 og hadde 15 stemmer (senere utvidet til 17). Kirkeklokkene har trolig vært skiftet ut en rekke ganger. De to som er i tårnet nå, er fra 1793 og 1810 (Borgar Riise).

Altersølvet (deriblant en nattverdskalk fra 1685) ble stjålet ved et innbrudd i 1984. Sakene ser ikke ut til å ha kommet til rette, men ble året etter erstattet med nytt altersølv fra David Andersen. Det kan se ut til at man flyttet en Kristian III-bibel som var blitt gitt i gave til kirken i 1947, etter tyveri, uten at det i jubileumsheftet fremgår hvor.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell som ble innviet i 1929 og utvidet med kor i 1940. Utenfor kirken står en bauta over eidsvollsmennene Hans Hein Nysom og Gullik Røed. Øst for parkeringsplassen i nord står et uthus. Prestegården ligger sør for kirken og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det ble feiret 800-årsjubileum i 1996, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. I juni 2010 var det bispevisitas i Holmestrand kommune.

Kilder og videre lesning:

  • Botne kirke 800 år (Botne menighetsråd, 1996)

  • Øystein Theile: Botne kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550
  • Kirkesøk (Har enkelte interiørbilder)

Filadelfiakirken Holmestrand

Holmestrands pinsemenighet stammer fra 1935 da en liten gjeng dannet en utpost etter å ha tilhørt Drammens pinsemenighet. I begynnelsen leide man lokaler i Losje Tvende Brødre i Jernbanegaten, men i 1957 kjøpte menigheten Folkets hus i Bekkegaten 2, som så ble gjort om så det ble egnet til menighetens virksomhet. Det virker som om menigheten ble formelt opprettet først i 1978. I 1995 flyttet den fra lokalene i sentrum til det huset vi ser her, i Neperud allé 1, lenger opp i høyden. Dette er beskrevetmenighetens nettsted, der det også står litt om virksomheten.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 141 medlemmer og 40 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Menigheten har egen buss

Hillestad kirke

Hillestad (i Holmestrand kommune) hadde tidligere en stavkirke som er nevnt første gang i 1390, men som antageligvis var eldre enn det. Den var viet til den hellige Margareta. Bortsett fra inventar som ble overført til dagens kirke (se endenfor), finnes det enkelte andre bevarte gjenstander fra denne kirken, så som en gotisk lysekrone i smijern og to statuer (Madonna fra Hillestad, Olav fra Hillestad), som er å finne i Oldsaksamlingen, og en dør som befinner seg på en gård i bygda. Kirken forfalt utover 1600-tallet, og den lokale greven, som eide kirken, bestemte seg for å bygge nytt. Stavkirken ble revet i mai 1724, og ny kirke ble innviet den 29. september samme år.

Dagens Hillestad kirke er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Tårnet, sakristiet og våpenhuset (i tårnfoten, med inngang på sørsiden) er fra en ombygging i 1911 som ble ledet av arkitekt Berner (uten at det fremgår av kommunens brosjyre om det dreier seg om Carl eller Jørgen). Det hadde tidligere vært en takrytter på skipet. Også dagens vinduer er fra ombyggingen i 1911 (etter at vinduene tidligere var blitt utvidet i 1875).

Veggene inne i kirken er dekorert med malerier av akantusranker og drueklaser. Det er også påmalte draperier — visstnok istedenfor ekte draperier, som man ikke hadde råd til. Dekorasjonene ble overmalt i 1889, men restaurert frem mot 1951, under ledelse av Finn Krafft. Ved samme anledning fikk kirken nye benker.

Altertavlen er fra 1647 og ble overtatt fra stavkirken som stod her tidligere. Det største bildet viser nattverden, og over det er et bilde av Jesu dåp. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten. På siste halvdel av 1800-tallet var korets tak blitt senket og øverste del av altertavlen framontert og lagt på loftet. Den kom på plass igjen i 1911.

Prekestolen er trolig også overført fra stavkirken. Den er fra 1636 og i renessansestil. Fire fag har bilder av de fire evangelistene. Prekestolen var også overmalt og ble fargerestaurert etter krigen. Himlingen skal være fra restaureringen i 1951.

Døpefonten med himling ble laget av Thomas Blix i 1725. Fonten består av en guttefigur som bærer kummen på hodet.

Et krusifiks datert til før 1250 befinner seg nå i Oldsaksamlingen. Selve Kristusfiguren, som opprinnelig manglet armer, kom til museet allerede i 1883, mens korset fant veien dit fra kirkeloftet i 1977. I 1983 fikk kirken til gjengjeld en kopi av krusifikset laget av Erik Fridstrøm.

I våpenhuset henger en minnetavle som lå på loftet til 1992. Den ser ut til å være fra litt før kirken ble bygget, og har vært overmalt et par ganger.

Kirken har hatt flere orgler. I 1889 ble det satt inn et harmonium, som ble skiftet ut med et pipeorgel i 1906. I 1964 fikk kirken et helmekanisk orgel med åtte stemmer. Dette holdt ikke spesielt lenge, og dagens orgel er fra 1997. Det har ti stemmer og kommer fra Ålems Orgelverkstad i Sverige. Orgelgalleriets front ble endret og malt i den forbindelse.

Kirken har to klokker. Den ene er fra 1810. Den andre er fra 1919 og erstattet i sin tid en middelalderklokke. Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Kirken ble pusset opp utvendig i 2009, som denne anbudsinnbydelsen forklarer, og deretter innvendig. Det later til at den gamle vindfløyen ble avløst av en ny kopi i den forbindelse. Det var bispevisitas i kommunen i juni 2010. Ellers kan det meldes at sognepreststillingen ble utlyst med søknadsfrist i mars 2011. Vi får kanskje anta at ny prest er blitt ansatt når dette leses.

Kilder og videre lesning:

  • Astrid Nåtedal Holmen (tekst) og Kathrine Kleveland (foto): Hillestad kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550

Kirkebygg i Vestfold

Adventkirken Tønsberg (Tønsberg)
Andebu kirke (Andebu); flere bilder: 1, 2
Arnadal kirke (Stokke); flere bilder: 1
Aske gravlund, Brunlanes (Frikirken; Larvik)
Bastøy kirke (fengselskirke; Horten)
Bekkestranda kirke (Sande)
Berg arbeidskirke (Larvik): 1, 2
Berg gamle kirke = Berg stenkirke (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5
Berg nye kirke = Berg trekirke (Larvik)
Berger kirke (Svelvik); flere bilder: 1, 2
Betel Horten (DFEF; Horten)
Bilet kapell og kirkegård (Holmestrand)
Borre kirke (Horten): 1, 2, 3, 4
Botne kirke (Holmestrand)
Brunlanes frikirke (Larvik)
Bryggekapellet (Sandefjord)
Bryggekapellet (Tønsberg)
Bugården kirke (Sandefjord)
Bykirken (pinsemenighet; Tønsberg)
Eidsfoss kirke (Hof): 1, 2, 3, 4
Eik kirke (Tønsberg)
Ekeberg kapell, krematorium og gravlund (Sandefjord): 1, 2
Filadelfiakirken (pinsemenighet; Holmestrand)
Fon kirke (Re)
St. Frans katolske kirke (Larvik)
Fransiskanerklosteret (Tønserg) (forsvunnet)
Fredriksvern kirke, Stavern (Larvik): 1, 2, 3
Frikirken Tønsberg (Tønsberg)
Gjervåg gravlund (Tjøme)
Granly kirke (DELK; Tønsberg)
Gullkronen kirkegård (for Jarlsberg hovedgård; Tønsberg)
Hedrum kirke (Larvik): 1, 2, 3; altertavle
Hem kirke (Lardal)
Hillestad kirke (Holmestrand)
Hof kirke (Hof); flere bilder: 1
Holmestrand kapell og kirkegård (Holmestrand)
Holmestrand kirke (Holmestrand); flere bilder: 1, 2; fra oppussingen
Horten kapell og kirkegård
Horten kirke (Horten): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Horten metodistkirke (Horten): 1, 2
Horten misjonskirke (DNM; Horten)
Husøy kirke (Tønsberg)
Hvarnes kirke (Larvik)
Hvasser kirke (Tjøme): 1, 2
Høyjord stavkirke (Andebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6
St. Johannes Døperens kirke (katolsk; tidl. metodistkirke; Sandefjord)
Kjose kirke (Larvik): 1, 2
Knattholmen kapell (KFUK/KFUM; Sandefjord)
Kodal kirke (Andebu)
Kroken bedehuskapell (Lardal)
Kvelde kirke (Larvik): 1, 2
Langestrand kapell (Larvik)
Langestrand kirke (Larvik): 1, 2, 3, 4
Larvik adventkirke (Larvik)
Larvik baptistkirke (Larvik)
Larvik frikirke (Larvik)
Larvik kirke (Larvik)
Larvik metodistkirke (Larvik)
Larvik misjonskirke (Larvik)
Løvøy kapell (Horten); flere bilder: kapellet; St. Olavs kilde: 1, 2
Lavranskirken (Tønsberg) (revet)
Mariakapellet, Tønsberg gamle kirkegård (Tønsberg)
Mariakirken (Tønsberg) (revet)
Melsomvikkirken (Stokke)
Mikaelskirken (Tønsberg) (ruin)
Misjonshuset (NLM; Tønsberg)
Moe kirke (DELK; Sandefjord)
Nanset kirke (Larvik)
Nesbygda kirke (Svelvik)
Nordre Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2
Nybo kapell (Sandefjord): 1, 2, 3, 4
Nykirke kirke (Horten): 1, 2, 3, 4, 5
Nøtterøy kirke (Nøtterøy); bårehus
St. Olav katolske kirke (Tønsberg)
Olavskapellet (Sandefjord)
Olavskirken (Tønsberg) (ruin)
Orelund kapell (Sandefjord): 1, 2
Peterskirken (Tønsberg) (forsvunnet)
Ramnes kirke (Re)
Sandar kirke (Sandefjord): Landstad-monument
Sande kirke (Sande): 1, 2, 3
Sandefjord adventkirke (Sandefjord)
Sandefjord baptistkirke (Sandefjord)
Sandefjord kapell og kirkegård (Sandefjord)
Sandefjord kirke (Sandefjord): 1, 2, 3
Sankt Frans katolske kirke (Larvik)
Sankt Johannes Døperens kirke (katolsk; tidl. metodistkirke; Sandefjord)
Sankt Olav katolske kirke (Tønsberg)
Sem kirke (Tønsberg): 1, 2
Sentrumskirken (Horten)
Skjee kirke (Stokke)
Skoppum arbeidskirke (Horten)
Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2
Solberg kirke (DELK; Re)
Solvang gravlund (Tønsberg)
Solvangkirken (Tønsberg)
Stavern frikirke (Larvik)
Stavern kirke (Larvik): 1, 2, 3
Stokke kirke (Stokke)
Styrvoll kirke (Lardal); flere bilder: 1, 2
Svarstad kirke (Lardal)
Svelvik kirke (Svelvik); flere bilder: 1, 2, 3
Svend Foyns bedehus (Tønsberg)
Søndre Slagen kirke (Tønsberg); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Tanum kirke, Brunlanes (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Teie kirke (Nøtterøy)
Tjølling kirke (Larvik): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Tjøme kirke (Tjøme)
Torsrød gravlund, Stavern (Larvik)
Torød kirke (Nøtterøy)
Tønsberg adventkirke (Tønsberg)
Tønsberg domkirke (Tønsberg): 1, 2, 3, 4, 5
Tønsberg frikirke (Tønsberg)
Tønsberg gamle kirkegård (Tønsberg)
Tønsberg krematorium og kirkegård (Tønsberg)
Tønsberg metodistkirke (avvigslet; Tønsberg)
Undersbo kapell, krematorium og gravlund (Larvik): 1, 2
Undrumsdal kirke (Re): 1, 2
Vallø kapell og kirkegård (Tønsberg): 1, 2, 3
Vallø kirke (Tønsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6; krigsminnesmerke
Vassås kirke (Hof)
Vear arbeidskirke (Stokke)
Veierland kirke (Nøtterøy)
Vesterøy kirke (Sandefjord)
Vestfold krematorium (Sandefjord)
Vivestad kirke (Re)
Våle kirke (Re): 1, 2
Østre Halsen kirke (Larvik): 1, 2
Åsgårdstrand kirke (Horten): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse