Viser arkivet for stikkord hole

Lunder kirke (Sokna)

Lunder (på Sokna) sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.

En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.

Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget / nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922-24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.

Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.

Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brun etter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.

Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. Pussig nok står det hos importøren at orgelet er fra 2014.

De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har bilder. Flere bilder er å finne i Wikipedia.

Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.

I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen.

Lunder kirke feiret 250-årsjubileum høsten 2011. I den forbindelse var det oppussingsarbeider i forkant.

Kilder og videre lesning:

    Sørøstfra

    Vestfra

    Vestre kirkegårdsport

    Fra kirkegården

    Gravkapell

    Servicebygg

Viker kirke

Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1854, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsideliggende.

Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet mens WIkipedia opererer med 150.

Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Det var bispevisitas i Ådal i desember 2006.

Vinteren 2010-2011 ble det meldt at Viker som en av flere kirker i Ringerike kommune ble vinterstengt pga. brannfarlige ovner.

Kilder og videre lesning:

Hole kirke

Hole kirke på Røysehalvøya er opprinnelig fra ca. 1200, men 24. mai 1943 slo lynet ned, og kirken brant. Bare noen steinmurer stod tilbake, og disse danner nå den vestlige delen av kirken, som i ny skikkelse ble innviet 5. september 1954. Arkitekt var Finn Bryn, og det dreier seg om en langkirke i sandstein med rekatngulært skip, kor i øst og sakristi nord for koret. Ifølge «Norges kirker» er hovedinngangen i nord, og den istandsatte middelalderdelen er hektet på som et eget kapell i vest med en dør imellom.

Utover dette er kirken med interiør/inventar og historie skildret såpass grundig i flere kilder at det ikke er noen grunn til å gjenta det her. Leserne får slå opp i kildene. Fellesrådet og Kirkesøk har interiørbilder. En endring i forhold til de litt gamle tekstene er at kirkens orgel er fra 2003, bygget av Carsten Lund.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Den gamle delen

Mot kirken sørfra

Dør på sørsiden

Kirkegårdsport

Gravkapell

Sollihøgda kapell

For å komme til Sollihøgda kapell tar man av til høyre ved Ringeriksporten på vei ut av Oslo/Bærum, rett etter kommune- og fylkesgrensen. Kapellet er omgitt av turveier og har inngjerdet urnelund.

Det er en langkirke i tre med ca. 100 plasser. Arkitekt var Herman M. Backer, og kirken ble innviet den 11. oktober 1911. Oppdragsgivere var hoffjegermester Thomas Fearnley, hans kone Elisabeth (født Young) og frk. Harriet Wedel Jarlsberg, som betalte for oppførelsen og opprettet et legat til vedlikehold.

Kirken har lengdeakse fra sør mot nord, med tårn og hovedinngang i sør og kor i nord. Sakristier (prestesakristi og dåpsventerom) omgir koret, slik at denne delen av kirken er like bred som skipet, om enn noe lavere og kortere. Det er utgangsdør mot nord fra begge sakristiene

Prekestolen står vest for koråpningen og døpefonten vis-à-vis. Sistnevnte er åttekantet. Altertavlen er skåret av Olav Rudi til 25-årsjubileet i 1936. Kapellet hadde tidligere et harmonium som var overtatt fra Jar kirke, men har nå et orgel fra 1985, fra Robert Gustavsson.

For øvrig er bygg og interiør skildret inngående i Norges kirker. Hole kirkelige fellesråd gjengir de samme opplysningene, tilsynelatende med enkelte tillegg når det gjelder inventar, og her er det i motsetning til i «Norges kirker» også interiørbilder.

Stein kirke (ruin)

Stein kirke, i det som nå er Hole kommuneRingerike, ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Et stykke utpå 1500-tallet var den ute av bruk. Et par initiativer for å få kirken satt i stand igjen var resultatløse, og utover 1700-tallet akselererte forfallet idet folk forsynte seg med byggestein herfra. Til tross for dette var det også på 1800-tallet oppmålinger med sikte på gjenreising.

Historien og bygget (ruinen) er nærmere beskrevet i Norges kirker. Samme tekst er gjengitt hos Hole kommune.

Nordfra

Nordvestfra

Vestfra

Kor og apsis fra skip

Kor og apsis

Sørvindu i koret

Yttervegg

Innervegg

Tverrsnitt av sørveggen

Bønsnes kirke

Bønsnes — ytterst på RøysehalvøyaRingerike (men i Hole kommune) — sies å være stedet der Olav den hellige vokste opp. Det står en stein til minne om ham utenfor kirken. Det skal ha vært en kirke her allerede på 1000-tallet, temmelig sikkert anlagt på et gammelt kultsted og visstnok på Hellig-Olavs initiativ.

Den kirken vi ser i dag, har sin opprinnelse på 1100- eller 1200-tallet. Middelalderkirken skal imidlertid ha vært i svært dårlig stand utover på 1500-tallet. Kanskje brant den etter et lynnedslag. I alle fall kom den etterhvert ut av bruk. Så ble den satt i stand fra 1680-årene av, og den ble uvanlig nok holdt utenfor den store kirkeauksjonen i 1723. Det fortelles at oppsitterne på nabogårdene regnet den som sin eiendom. Kirken ble tatt i bruk igjen i 1728. Det nåværende vesttårnet, som ikke er det første, antas å være oppført i forbindelse med reparasjonsarbeider i 1850-årene. Det er i bindingsverk og kledd med panel. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1862, som muligens markerer fullføringen av dette arbeidet.

Kirken fremstår som en rektangulær steinkirke med pussede murer og altså vesttårn av tre. Murene er rundt 130 cm tykke og består overveiende av forskjellige typer sandstein. Antallet sitteplasser sies å være rundt 80. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og det strekker seg et lite stykke langs nordveggen.

Altertavlen antas å være fra rundt 1700, med nyere malerier samt vinger fra 1788. Maleriene viser nattverden (fra 1736) og korsfestelsen (fra 1800-tallet, muligens utført av Jørgen Eriksen). På hver side av nattverdsbildet er figurer av hhv. Moses (til venstre, med en stav og lovtavlene) og Johannes døperen (med øse og bok). Det kan tenkes at korsfestelsesbildet erstattet en kvariegruppe. Figurene av Johannes og Maria fra denne står på hver sin side av bildet, mens selve krusifikset ifølge «Norges kirker» står på skriftestolen. På tavlen finner vi også søyler og engler, og det er mulig at de sistnevnte i sin tid har stått på korskillet. Tavlen har en rekke medaljonger med innskrifter. nevnte korskille er demontert (muligens rundt 1790), og evangelistfigurer derfra står på det skapformede «sakristiet» langs korets nordvegg.

Den barokke prekestolen ble opprinnelig gitt til Grinakerkirken av Christopher Mortensen Sand, som var sogneprest der i 1673–1686, og kom til Bønsnes i 1726 etter at Grinaker fikk ny prekestol. Stolen har fem fag med storfelter med bilder av Salvator mundi (Kristus) og evangelistene.Stolen er staffert av Bartholomæus Stoderus, og illustrasjonene sies å bygge på stikk av H.A. Grey fra 1655. Smalfeltene er overmalt, men med rester av eldre innskrifter synlig. Oppgangen bærer preg av flytting, muligens på 1800-tallet. Stolen har en barokk, sekskantet himling.

Døpefonten antas å være fra 1600-tallet og ble gitt til kirken av Anders Christensen Frøshaug med frue i 1726. Fonten er åttekantet timeglassformet, og den har en åttekantet himling samt due. Den står i korets nordvestre hjørne og hadde opprinnelig dåpshus.

Høsten 2009 og våren 2010 ble det gamle orgelet restaurert av folk fra Brødrene Torkildsen. Kirken har to klokker som ble støpt i Amsterdam i 1753. Langt flere interiør- og inventardetaljer kunne nevnes. Interesserte henvises til kildene på litteraturlisten.

Det er ikke gravplass ved kirken, men kirkeområdet er inngjerdet. Kildene forteller imidlertid at det har vært begravelser under kirkegulvet, og at kister ble tatt ut i forbindelse med omlegging av gulvet i 1840. Bønsnes kirke er gjerne åpen for publikum i juli måned.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Tårnet

Minnestein over Olav den hellige

Kirkebygg i Buskerud

Adventistkirken Kongsberg (Kongsberg)
Ask kapell (Ringerike)
Bakke kirke (Øvre Eiker)
Betania Kongsberg (pinsemenighet; Kongsberg)
Betania Mjøndalen (pinsemenighet; Nedre Eiker)
Betel baptistkirke, Konnerud (Drammen)
Betel Nærsnes (pinsemenighet; Røyken)
Betlehem Geithus (pinsemenighet; Modum)
Betesda Slemmestad (pinsemenighet; Røyken)
Bingen kapell (Øvre Eiker): 1, 2
Bjertnes prestegård, Olberg (Krødsherad)
Ble sportskapell (Kongsberg)
Bragernes’ tidligere kirker (Drammen)
Bragernes kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5; kirkerom, altertavle, døpefont, glassmaleri, kirkeskip
Bragernes kirkegård (Drammen)
Bønsnes kirke (Hole)
Dagali kirke (Hol)
Dalhøgd fjellkapell, Vegglifjell (Rollag)
Drammen adventkirke (avvigslet; Drammen)
Drammen baptistkirke (Drammen)
Drammen frikirke (Drammen): 1, 2
Drammen krematorium (Drammen)
Drammen metodistkirke (Drammen)
Drammen misjonskirke (Drammen): 1, 2
Efteløt kirke (Kongsberg): 1, 2, 3
Eggedal kirke (Sigdal): 1, 2
Filadelfia Drammen (pinsemenighet; Drammen)
Filadelfia Hønefoss (pinsemenighet; Ringerike)
Filtvet kirke (Hurum); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Fiskum gamle kirke (Øvre Eiker)
Fiskum nye kirke (Øvre Eiker): 1, 2, 3
Fjell kirke (Drammen)
Flesberg stavkirke (Flesberg): 1, 2, 3, 4
Flå kirke (Flå)
Fredtun kapell (Nedre Eiker)
Frogner kirke (Lier)
Frogner prestegård (Lier)
Gamle kirkeplass (Drammen)
Geilo gravlund = Geilo nye kirkegård (Hol)
Geilo kirke (Hol)
Geilo kulturkirke (Hol): 1, 2, 3, 4
Glesne kapell (Krødsherad)
Gol bedehus (Normisjon; Gol)
Gol kirke (Gol): 1, 2
Gol stavkirkekopi (Gol)
Gol stavkirketuft (Gol)
Gomsrud kapell (Kongsberg)
Gullaug kirke (Lier); flere bilder: 1, 2
Gulsrud kirke (Modum): 1, 2, 3, 4
Haglebu fjellkirke (Sigdal); flere bilder: 1
Harahorn kapell (Hemsedal)
Haug kirke (Ringerike)
Haug kirke, Hokksund (Øvre Eiker)
Hedenstad kirke (Kongsberg)
Heggen kirke (Modum)
Hemsedal kirke (Hemsedal)
Herad kirke (Gol); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Hol gamle kirke (Hol): 1, 2
Hol kirke (Hol); flere bilder: 1
Hole kirke (Hole); flere bilder: 1, 2; gravkapell
Holmen kirke, Prestfoss (Sigdal)
Holmsbu kirke (Hurum); flere bilder: 1
Hovet kirke (Hol)
Hurum kirke (Hurum); flere bilder: 1
Hvittingfoss metodistkirke (Kongsberg)
Hval kirke (Ringerike)
Hønefoss adventkirke (Ringerike)
Hønefoss frikirke (Ringerike)
Hønefoss kirke (1862-2010) (Ringerike)
Jondalen kirke (Kongsberg); flere bilder: 1
Kirkegården ved Næringsparken (Kongsberg)
Knoffen (DFEF; Drammen)
Komnes kirke (Kongsberg)
Kongsberg adventistkirke (Kongsberg)
Kongsberg gravlund (Kongsberg)
Kongsberg kirke (Kongsberg); flere bilder: 1
Kongsberg metodistkirke (Kongsberg)
Kongsberg misjonskirke (Kongsberg)
Kongsdelene kirke (Hurum); flere bilder: 1, 2, 3
Konnerud baptistkirke (Drammen)
Konnerud gamle kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; gravkapell
Konnerud nye kirke (Drammen): 1, 2, 3
Landfalløya kapell (Drammen): 1, 2
St. Laurentius katolske kirke (Drammen): 1, 2
Leveld kirke (Ål): 1, 2; interiør
Lierskogen kirke (Lier)
Lunder kirke (Ringerike); flere bilder: 1, 2
Lykkja kapell (Hemsedal)
Lyngdal kirke (Flesberg)
Misjonskirken Betel, Mjøndalen (DNM; Nedre Eiker)
Misjonskirken Drammen (Drammen): 1, 2
Misjonskirken Kongsberg (Kongsberg)
Misjonskirken Skotselv (DNM; Øvre Eiker)
Mjøndalen adventkirke (Nedre Eiker)
Mjøndalen bedehus (Nedre Eiker)
Mjøndalen kirke (Nedre Eiker)
Mjøndalen kirkegård (Nedre Eiker)
Nedre Eiker kirke (Nedre Eiker): 1, 2, 3, 4, 5; gravkapell
Nes fjellkirke (Nes)
Nes kirke, Nesbyen (Nes): 1, 2
Nes stavkirketuft, Nesbyen (Nes)
Nes kirke, Ådal (Ringerike)
Norderhov kirke (Ringerike); flere bilder: 1, 2
Nore kirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3
Nore stavkirke (Nore og Uvdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19gravmonument; informasjonsoppslag
Norkirken (Normisjon; Drammen)
Norkirken (Normisjon; Kongsberg)
Nykirke kirke (Modum)
Nystølkirken (Normisjon; Ål): Se eget nettsted
Nærsnes kirke (Røyken)
Olavskirken, Modum Bad (Modum)
Olberg kirke (Krødsherad): 1, 2, 3
Oset fjellkirke (Gol): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Ringkollen kapell (Ringerike)
Rollag stavkirke (Rollag); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; skilt på portalen; andre skilt: 1, 2;
   alterparti, prekestol, lesepult og døpefont
Rud kirke (Modum): 1, 2
Røyken kirke (Røyken)
Salem Mjøndalen (DFEF; Nedre Eiker)
Salem Åros (pinsemenighet; Røyken)
Sandsvær baptistkirke, Hvittingfoss (Kongsberg)
Sangefjell naturkatedral (Ål): Se denne bloggen samt her og her
St. Laurentius katolske kirke (Drammen): 1, 2
Sta. Teresia katolske kirke, Hønefoss (Ringerike)
Saron Hokksund (pinsemenighet; Øvre Eiker)
Seminarkirkegården (Kongsberg)
Sjåstad kirke (Lier): 1, 2
Skjønne kirke (Nore og Uvdal): 1, 2
Skoger gamle kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Skoger nye kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4
Skotselv misjonskirke (DNM; Øvre Eiker)
Skrim sportskapell (Kongsberg)
Skurdalen kirke (Hol): 1, 2, 3
Slemmestad kapell og kirkegård (Røyken)
Slemmestad kirke (Røyken)
Snarum kirke (Modum)
Solberg kapell (Nedre Eiker)
Sollihøgda kapell (Hole)
Solumsmoen kapell (Sigdal)
Spone kirke (Modum)
Sportskapellet på Ble (Kongsberg)
Stein kirkeruin (Hole)
Strømsgodset kirke (Drammen): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømsoddbygda kapell (Ringerike)
Strømsø kirke (Drammen)
Svene kirke (Flesberg): 1, 2
Sylling kirke (Lier): 1, 2
Tabernaklet, Hvittingfoss (baptistkirke; Kongsberg)
Tabor kapell (Nedre Eiker)
Tangen kirke (Drammen); flere bilder: 1
Sta. Teresia katolske kirke, Hønefoss (Ringerike)
Torpo kirke (Ål): 1, 2, 3
Torpo stavkirke (Ål): 1, 2, 3, 4
Tranby kirke (Lier); flere bilder: 1, 2
Tuft kirke (Kongsberg)
Tunhovd kirke (Nore og Uvdal)
Tverken sportskapell (Drammen)
Tyristrand kirke (Ringerike)
Ullerål kirke (Ringerike)
Uvdal kirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Uvdal stavkirke (Nore og Uvdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vatnås kirke (Sigdal); prekestol
Vats bedehus (Ål)
Vats fjellkirke (Ål): 1, 2
Veggli fjellkirke (Rollag): 1, 2; alterparti; prekestol; skap
Veggli kirke (Rollag); kirkerom, altertavle
Veggli stavkirke (revet; Rollag)
Veikåker kapell (Krødsherad): 1, 2, 3, 4
Veme kirke (Ringerike): 1, 2, 3
Vestfossen kapell (Øvre Eiker): 1, 2
Vestfossen kirke (Øvre Eiker)
Vestre Spone kirke (Modum)
Vike kirkeruin (Modum)
Viker kirke (Ringerike)
Vikersund menighetssenter (Modum)
Ål kirke (Ål)
Ål stavkirke (revet; Ål); tuften
Åmot kirke (Modum)
Åros kirke (Røyken)
Åssiden kapell (Drammen): 1, 2
Åssiden kirke (Drammen)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse