Viser arkivet for stikkord hillestad

Tovdal kirke

Tovdal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Åmli i 1967. Forbi stedet renner Tovdalselva, som før den renner ut i fjorden ved Kristiansand, skifter navn til Topdalselva. Lokale dialektforskjeller? Kirkemessig ser Tovdal ut til å være anneks til Åmli (ikke eget sogn), selv om bygget tituleres som kirke på fellesrådets nettsted.

Kirkestedet er fra før reformasjonen, og det skal ha vært flere kirker i området i gammel tid. Ved Austenå, et stykke oppstrøms, sies det fortsatt å være synlige kirketufter nede ved elven, og en tradisjon vil ha det til at det også har vært kirke på Vestenå, på motsatt side av elven. Tovdals tidligere kirke lå i likhet med dagens kirke på gården Hillestads grunn, og den bar også Hillestad-navnet. Etter kirkeauksjonen kom den på allmuens hender i 1780. Den skal ha vært i god stand i 1802, men «brøstfeldig» i 1820. I 1818 forelå det planer om å bruke gamlekirken (etter reparasjon) som kor og sakristi og utvide med nytt skip, men det ble nybygg. Det gikk muligens litt over stokk og stein, for menigheten ble irettesatt av biskopen for ikke å ha innhentet relevante formelle tillatelser. Ny kirke ble oppført i løpet av 1820 på samme tomt på allmuens bekostning — trolig på samme tuft, altså med koret der gamlekirkens skip hadde vært. Hvem som var byggmester, er ikke kjent, men det har vært spekulert i om det kan være Gjermund Gunnarson Veum, som bygget Gjøvdal kirke en god stund tidligere. Formelt innviet ble kirken først den 4. mars 1827.

Tovdal kirke er en laftet langkirke med 105 sitteplasser (skjønt fellesrådet sier 130). Skipet er rektangulært og relativt kort, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1980) i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. (Kirkens orientering er omtrent fra nordvest til sørøst. Innvendig er det galleri i vest og nord.) Kirken har utvendig panel. Det er ikke helt klart når det kom på, men det skal ha vært umalt så sent som i 1835, skjønt kanskje hadde man smurt på noe for å beskytte den. I 1837 fikk den rød farge, som visstnok ble blandet i tjære. Deretter ble den hvitmalt i 1854. Så ble den rødmalt i 1932, men hvitmalt igjen i 1964 etter en hard lokal strid. Sommeren 2011 ser den ut til å ha behov for litt mer maling.

Deler av interiøret ble malt i 1848. I 1885 ble det overmalt med brunt og gråhvitt. I 1930-32 ble kirken pusset opp ganske grundig med utgangspunkt i en plan av arkitekt Wilhelm Swensen. Ved den anledning ble det gjort om en god del i kirkerommet. Blant annet ble det satt inn korgitter med dreide stolper, og interiørfarger ble satt av Finn Krafft.

Kirken fikk enkelt utstyr. Fra starten av hadde den bare et kors ved alteret. Det ble malt i 1848 av Kittel Kittelsen. I 1929 kom det på plass et alterbilde, en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen (eller «Oppstoda») fra Bragernes kirke, her malt av Rasmus Strømme. Han skal ha malt det etter en kopi i Mandal kirke som siden er erstattet med et kors. Man var neppe helt fornøyd med dette bildet, for allerede i 1932 ble Kittelsens kors restaurert og satt inn i altertavlen i bildets sted. Bildet ble hengt på korveggen i stedet.

Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret. På sørsiden i koret står en klokkerstol, og i det nordøstre hjørne er en skriftestol. Døpefonten med tilhørende fat er fra 1600-tallet og har stått i gamlekirken, men ble brukt som vaskeservant i en årrekke før den kom inn i kirken. Kirkeklokken ble omstøpt i Nederland i 1682. Det finnes gammelt kirkesølv som er overført fra den tidligere kirken. Kirken hadde først et vanlig husorgel, men fikk pipeorgel i 1961 etter en innsamling. Orgelet sies i fellesrådets handlingsplan å være dårlig. Lynavleder skal være montert i 2010. Det er ca. 6 gudstjenester i året i Tovdal.

Kirken er omgitt av kirkegården i nord, vest og sør, og det er parkeringsplass i øst. På østsiden av fylkesvei 272 ligger nevnte Hillestad gård, som i sin tid ble solgt med forbehold om at presten måtte få bo der ved besøk til Tovdal anneks. I dag huser den et feriesenter med galleri.

Det var bispevisitas i Åmli i november 2005.

Kilder og videre lesning:

  • Kåre Rudjord: Vesle vakre Tovdal kyrkje (Åmli historielag og Åmli mållag, 1998)

  • Åmli kirkelige fellesråd
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 60-61
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 480
  • Kirkesøk

Hillestad kirke

Hillestad (i Holmestrand kommune) hadde tidligere en stavkirke som er nevnt første gang i 1390, men som antageligvis var eldre enn det. Den var viet til den hellige Margareta. Bortsett fra inventar som ble overført til dagens kirke (se endenfor), finnes det enkelte andre bevarte gjenstander fra denne kirken, så som en gotisk lysekrone i smijern og to statuer (Madonna fra Hillestad, Olav fra Hillestad), som er å finne i Oldsaksamlingen, og en dør som befinner seg på en gård i bygda. Kirken forfalt utover 1600-tallet, og den lokale greven, som eide kirken, bestemte seg for å bygge nytt. Stavkirken ble revet i mai 1724, og ny kirke ble innviet den 29. september samme år.

Dagens Hillestad kirke er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Tårnet, sakristiet og våpenhuset (i tårnfoten, med inngang på sørsiden) er fra en ombygging i 1911 som ble ledet av arkitekt Berner (uten at det fremgår av kommunens brosjyre om det dreier seg om Carl eller Jørgen). Det hadde tidligere vært en takrytter på skipet. Også dagens vinduer er fra ombyggingen i 1911 (etter at vinduene tidligere var blitt utvidet i 1875).

Veggene inne i kirken er dekorert med malerier av akantusranker og drueklaser. Det er også påmalte draperier — visstnok istedenfor ekte draperier, som man ikke hadde råd til. Dekorasjonene ble overmalt i 1889, men restaurert frem mot 1951, under ledelse av Finn Krafft. Ved samme anledning fikk kirken nye benker.

Altertavlen er fra 1647 og ble overtatt fra stavkirken som stod her tidligere. Det største bildet viser nattverden, og over det er et bilde av Jesu dåp. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten. På siste halvdel av 1800-tallet var korets tak blitt senket og øverste del av altertavlen framontert og lagt på loftet. Den kom på plass igjen i 1911.

Prekestolen er trolig også overført fra stavkirken. Den er fra 1636 og i renessansestil. Fire fag har bilder av de fire evangelistene. Prekestolen var også overmalt og ble fargerestaurert etter krigen. Himlingen skal være fra restaureringen i 1951.

Døpefonten med himling ble laget av Thomas Blix i 1725. Fonten består av en guttefigur som bærer kummen på hodet.

Et krusifiks datert til før 1250 befinner seg nå i Oldsaksamlingen. Selve Kristusfiguren, som opprinnelig manglet armer, kom til museet allerede i 1883, mens korset fant veien dit fra kirkeloftet i 1977. I 1983 fikk kirken til gjengjeld en kopi av krusifikset laget av Erik Fridstrøm.

I våpenhuset henger en minnetavle som lå på loftet til 1992. Den ser ut til å være fra litt før kirken ble bygget, og har vært overmalt et par ganger.

Kirken har hatt flere orgler. I 1889 ble det satt inn et harmonium, som ble skiftet ut med et pipeorgel i 1906. I 1964 fikk kirken et helmekanisk orgel med åtte stemmer. Dette holdt ikke spesielt lenge, og dagens orgel er fra 1997. Det har ti stemmer og kommer fra Ålems Orgelverkstad i Sverige. Orgelgalleriets front ble endret og malt i den forbindelse.

Kirken har to klokker. Den ene er fra 1810. Den andre er fra 1919 og erstattet i sin tid en middelalderklokke. Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Kirken ble pusset opp utvendig i 2009, som denne anbudsinnbydelsen forklarer, og deretter innvendig. Det later til at den gamle vindfløyen ble avløst av en ny kopi i den forbindelse. Det var bispevisitas i kommunen i juni 2010. Ellers kan det meldes at sognepreststillingen ble utlyst med søknadsfrist i mars 2011. Vi får kanskje anta at ny prest er blitt ansatt når dette leses.

Kilder og videre lesning:

  • Astrid Nåtedal Holmen (tekst) og Kathrine Kleveland (foto): Hillestad kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550
Annonse