Viser arkivet for stikkord henrik, brinck, hansen

Nannestad kirke

På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oskar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Det ble installert et Rieger-orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» av Peter Grüner (1677) samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Øvre Rendal kirke

I Rendalen hadde man tidligere én felles kirke for hele distriktet. Den var viet til sankt Peter og lå ved Hornset (og har muligens avløst et kapell ved Hagen, på østsiden av Lomnessjøen). Etterhvert kom det krav om egen kirke i Øvre Rendal, og etter noe om og men bygget man en kirke ved Nordset i Østagrenda, viet til sankt Simon. Befolkningen økte imidlertid lenger vest i bygda, og kirken ble liggende usentralt. Etter Kristian Kvarts besøk i 1635 ble det bestemt å flytte kirken, og med en god del gjenbruk av materialer ble det bygget kirke ved Vangen, under gårdene Berge og Høye. Dette er litt sørøst for dagens kirkested, nærmere elven. Kirken stod klar i 1670, et tall vi finner igjen på altertavlen. Kirkestedet var imidlertid uheldig, Vårflommer oversvømte området og tæret på kirkens tømmerstokker. Kirken forfalt raskt, og på 1750-tallet ble det besluttet å flytte kirkestedet igjen. I mellomtiden var Rendalen blitt eget kirkesogn i 1741 med Øvre Rendal som hovedkirke og Ytre Rendal som anneks.

Dagens kirke ligger i kommunesenteret Bergset, og den omtales iblant som Bergset kirke. Ved innvielsen ble den visstnok kalt «Den Hellig Aands Kirke». Det er en laftet korskirke som stod ferdig i 1759, men ble innviet først den 19. juli 1761. Kirken har 350 plasser og tre gallerier. Opprinnelig ble altertavle, prekestol og døpefont samt noen få kirkestoler overført fra gamlekirken, mens resten ble gjort nytt til kirken, som opprinnelig fremstod som en ganske rendyrket barokkirke. Siden har man her som andre steder vært igjennom perioder da alt skulle gjøres om etter tidens smak. Interiør og inventar har vært overmalt og restaurert etter tur, og mye er skiftet ut. For eksempel var det større reparasjoner i 1795, og kirken ble omfattende modernisert i 1865. I 1881 ble kirken panelt utvendig, og den ble rødmalt, for så å bli hvitmalt i 1884. På 1900-tallet var det klart for restaurering under ledelse av Carl Berner, og kirken ble gjenåpnet 1. juledag 1922, etter at en god del av endringene i 1865 var omgjort. Det har naturligvis vært oppussinger også etter dette, såsom i 1975, 1992, 1994 og 2004.

Den barokke altertavlen ble laget av en ukjent kunstner i 1670 og er altså overført fra kirken på Vangen. Den slapp relativt uskadet fra det som i jubileumsboken kalles «vandaliseringen i 1865», men vingene ble borte. Tavlen består av flere større og mindre felt. I nederste hovedfelt ser vi den hellige familie og de hellige tre konger. Over dette er korsfestelsen avbildet. Sidefeltene har gammeltestamentlige motiver. Ellers er det plassert et krusifiks som skal stamme fra den eldste kirken i Øvre Rendal, på alteret.

Ifølge kirkeleksikonet skal prekestolen være på alder med kirken, mens det også finnes en eldre fra 1639. Jeg tror imidlertid det må bygge på en misforståelse. Prekestolen som står i kirken, er i renessansestil og er nok fra 1639. Den har paneler med bilder av apostlene med attributter. Prekestolen ble overmalt i 1865 og er siden blitt avlutet og restaurert. Det som synes å være på alder med kirken, er prekestolhimlingen. Jubileumsboken henviser til posteringer i regnskapet i den forbindelse.

Den opprinnelige døpefonten i renessansestil ble vraket i 1865, men siden gjenfunnet. Den var imidlertid skrøpelig, så det ble laget en kopi i 1923, og den er den som brukes nå. Også messingfatet på den gamle fonten var blitt kassert ved oppussingen. Det ble sendt til en smed som lenge brukte det som vaskevannsfat, før det fant veien tilbake til kirken. Også døpefonten har en himling. Den henger ned fra taket like ved prekestolen. I tillegg avbilder jubileumsboken en typisk 1700-talls døpefont av en gutt som bærer selve dåpskummen. Denne skal være plassert på Bullmuseet, uten at undertegnede vet hvor den passer inn i kirkens historie.

Mye av det opprinnelige inventaret ble skåret av Nils Hansen Engen og hans slektning Hans Jensen Engen, som var samtidige med den mer kjente Lars Pinnerud, som laget invetar til Ytre Rendal kirke. Ellers er galleribrystningene eldre enn kirken og altså overført fra forgjengeren. Orgelgalleriets brystning skal stamme fra 1674 og har en rekke bilder med nytestamentlige motiver. Brystningene på galleriene i tversskipene er fra 1680. Også disse var blitt overmalt og måtte avlutes og gjenoppfriskes.

Orgelet er gammelt. Det bærer August Nilsens navn og ble visstnok bygget i 1881, innkjøpt i 1886 og kom på plass i 1887. (Nilsen selv døde i 1885, og orgelfabrikken ble videreført som Olsen & Jørgensen.) Orgelet fikk ornamenter tilpasset kirkerommet i 1922, og instrumentet ble gjennomgått av Ernst Junker i 1987 og grundig restaurert av Nils Arne Venheim fra høsten 1989. Det ble innviet den 20. januar 1991.

Kirken har to gamle klokker. Den største er opprinnelig fra 1670, men er støpt om to ganger, senest i 1798. Den minste er fra 1754.

Kirken feiret 250-årsjubileum i 2009 med stor festdag 1. pinsedag, og det ble i den anledning utgitt en usedvanlig rikholdig jubileumsbok. Den inneholder langt mer detaljerte opplysninger enn vi har anledning til å ta med her, om inventar, bygningshistorie mv. Den forteller også om hvor gammelt inventar tok veien.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. En ny kirkegårdsbygning ble tatt i bruk i 2000, og det gamle redskapshuset ble flyttet til Finstad gravplass ved samme anledning. Det er bårerom under kirken med inngang under sakristiet. Bårerommet ble restaurert i 1982.

Cirka en kilometer sør for kirken ligger den gamle prestegården, som i dag er museum viet Jacob Breda Bull. Bull vokste opp her hvor hans far var sogneprest. I 1880 ble Oppstu Bergset innkjøpt som ny prestegård, mens den gamle prestegården ble solgt samme år, for først å bli gjenkjøpt i 1919 (og åpnet som Bull-museum i 1964). Det sies at Bulls skuffelse over at den gamle prestegården ikke ble gjort til museum i hans tid, var en medvirkende årsak til at han er begravet ved Ytre Rendal kirke og ikke her. Mange av personene Bull skildret, er imidlertid begravet på Øvre Rendal kirkegård, og det foretas kirkegårdsvandringer innom gravene til «Bull-skikkelsene». Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye presteboligen.

Det var bispevisitas i Rendalen i desember 2010 (program her).

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Og en til

Alterpartiet og døpefonten

Prekestolen

Orgelgalleriet

Annonse