Viser arkivet for stikkord heie, prestegård

Aur prestegård

Aur prestegård ligger like vest for Aurskog kapell og kirkegård.

Både kirkestedet og prestegården er fra middelalderen. Den nåværende kirken er imidlertid fra 1881, og den eldste bygningen på prestegården er fra 1703. Sistnevnte var opprinnelig prestebolig, men ble brukt som forpakterbolig fra 1856, da ny prestebolig ble oppført. På gården står også et stabbur i tre etasjer som ble brukt som kornmagasin på 1700-tallet. Alle de tre nevnte bygningene er i dag fredet, og i tillegg finnes en låve og et grisehus fra 1947. Prestegården har opp gjennom historien hatt en rekke husmannsplasser som er blitt solgt til brukerne i perioden 1777–1954 (se denne siden hos Stiftelsen Aur prestegård).

Hovedbygningen på prestegården var prestebolig frem til 1991, da presten fikk ny bolig. I dag eies og drives den tidligere prestegården av en stiftelse og brukes til kulturformål. Flere av bygningene er restaurert på 2000-tallet.

Kilder og videre lesning:

Gransherad prestegård

Gransherad prestegård ligger like sør for Gransherad kirke.

Gransherad prestegjeld ble opprettet i 1859, og nye bygninger ble oppført på gården, deriblant våningshuset i 1864. Gårdens historie etter dette er ikke kjent i sin helhet for undertegnede, men ifølge dette oppslaget ble bygningen(e) restaurert omkring 1990, og anlegget sies å være fredet. En god del av jorden (mest skog) er åpenbart fradelt, noe behandling i kommunens landbruksutvalg i 2005 vitner om (se særlig s. 9-11). Også NRK omtaler saken.

Ved undertegnedes besøk i september 2014 var selve prestegården lagt ut for salg. Dette var kunngjort ved skilt på stedet og salgsprospekt på nettet.

Hovedkilde:
Ingunn Mælandsmo Sønmør: Gransherad kyrkje: Frå dei eldste tider til i dag (Notodden, 1999), særlig s. 25

Hommedal prestegård (Landvik)

Hommedal er prestegård for Landvik og har visstnok vært det så lenge skriftlige kilder kan dokumentere. I 1376 skal presten Aasulv Gunnarson ha bodd på «Homadali». Gården har innkjørsel fra Reddalsveien noe få hundre meter øst for Landvik kirke.

Hovedbygningen er fra 1825 og ble oppført mens Claudius Martini var sogneprest. Den har et senere tilbygg foran kjøkkeninngangen. Deler av uthuset er fra slutten av 1800-tallet. Jorden har vært bortleid fra 1950-tallet av, og i forpakterboligen er det menighetskontor og leilighet.

Det foreligger motstridende opplysninger om fredning. Fellesrådet hevder at prestegårdsanlegget er fredet, mens Opplysningsvesenets fond sier at fredningsforslaget ble revudert i 1993 pga. manglende autentisitet og klar sammenheng til kirken. Riksantikvaren sies å ha foreslått overfor Grimstad kommune at prestegårdstunet med omgivelser blir regulert til spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven.

Fåberg prestegård

Det har vært prestegård i Fåberg siden middelalderen. Den ligger omtrent 300 meter vest for Fåberg kirke, og dagens bygninger er ikke fra middelalderen. Våningshuset fra 1838 og stabburet fra 1898 er fredet. Våningshuset er i dag forpakterbolig etter at en tidligere forpakterbolig ble revet da veien ble utvidet. Presten har fått ny bolig.

Det er faktisk denne gården som har gitt oss stedsnavnet Fåberg. Ellers kan det nevnes at det Fiskerkapellet som nå står på Maihaugen, stod ved prestegården i en årrekke. Det antas at det ble flyttet hit fra Øyra nær Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa etter reformasjonen. Det skal så ha blitt bygget sammen med et stabbur for så å bli flyttet til et annet sted på gården i 1759. I 1896 eller 1897 ble det så kjøpt opp av Anders Sandvig, som innlemmet det i sin private samling og så flyttet det til Maihaugen.

Kilder og videre lesning:

Frogner prestegård (Lier)

Frogner prestegård i Lier ligger like nord for kirken med samme navn. Prestegården sies å ha røtter tilbake til middelalderen, men dagens gårdsanlegg skal ha vært anlagt i 1730- eller 1740-årene. Tre bygninger er ifølge Opplysningsvesenets fond fredet.

Kilder og videre lesning:

Bjertnes prestegård (Olberg)

Olberg kirke i Krødsherad har hatt to prestegårder: Bjertnes og Olberg, henholdsvis øst og vest for kirken. Det står litt om dem i dette lille skriftet fra 1930. Ved Bjertnes øst for kirken holdt altså Jørgen Moe til i sin tid som kapellan i Krødsherad. Da ble det oppført ny kirke på Olberg. Mest kjent fra prestegårdens fysiske omgivelser er nok et eiketre mellom gården og kirken som fremdeles er kjent som Den gamle mester, og som figurerer i et av Jørgen Moes dikt.

I dag er stedet turistgård med utleie av leiligheter og hytter.

Rolighed

Som det fremgår av oppslaget om Vinger kirke, har Kongsvinger hatt flere presteboliger gjennom årenes løp. Rolighed er én av disse. Den fungerte som prestegård fra 1913 (ifølge boken om Vinger kirke) og til henimot den annen verdenskrig.

Den tidligere prestegården, Hov, ble solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen ble satt i stand. Huset var blitt oppført i 1857-59 for Sigvard Irgens Friis Rynning, som var byens ordfører i 1853-55. Det sies å være Günther Schüsslers første av mange oppdrag i området. Fra 1875 var huset eid av distriktslege Hans Lemmich Juell, som var ordfører i 1889-97. Han var far til Dagny Juell, som vokste opp her. Så var stedet altså prestegård.

Før krigen stod huset tomt for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953: Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5). Rolighed var kommunal leiegård fra 1945 og huset Kongsvinger trevarefabrikk fra 1954, som vi fortsatt ser av skriften på veggen.

I 1988 ville Kongsvinger kommune rive Rolighed, men Kongsvinger museum satte i gang en aksjon for å bevare stedet, kjøpte huset i 1989 og satte det i stand i løpet av seks år. Kvinnemuseet ble åpnet av dronning Sonja den 31. mai 1995. I tillegg til at Rolighed var Dagny Juells barndomshjem, har Kongsvinger åpenbart vært hjemby for mange som har kjempet for kvinnesak i Norge.

Ringebu prestegård

Ringebu prestegård er i dag et sted man besøker om sommmeren for kunstutstillingene. Mest kjent er Weidemannsamlingen, men det er også en rekke andre utstillinger, og fra 2008 er det også en stavkirkeutstilling. Prestegården drives av en stiftelse, men det står underlig nok ikke så mye på stiftelsens nettsted om gårdens historie og bruk som prestegård.

Gården består av fem bygninger: hovedbygning fra 1743 (bygget etter en brann i 1742) med senere påbygninger, to stabbur fra 1700-tallet, en drengstue (med svalgang og bryggerhusdel; opprinnelig fra 1600-talllet) og et uthus av ukjent dato. Bygningene sies å ha blitt restaurert mot slik man antar at de var på ca. 1790-tallet.

Fra prestegården er det flott utsikt til stavkirken og ned i dalen. Det er et trivelig uteområde på gårdstunsiden av bygningene (oversiden). Undertegnede har ikke finstudert prestegårdshagen utover å legge merke til at det er en rekke frukttrær der, men det fortelles om hagen på nettstedet.

Prestegården er få hundre meter opp i lia fra Ringebu stavkirke. Ikke lenger enn at man kan gå — eller kjøre. Med litt planlegging skulle den være det perfekte lunsjsted på en tur gjennom Dalen eller en liten utflukt.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om dagens prestebolig.

Skilt ved veien

Hovedbygning

Uthus

Uthus

Drengstue

Nordre stabbur

Søndre stabbur

Uteområde

Utsikt mot stavkirken

Riddervold prestegård (Gausdal)

Riddervold eller Reidevoll er den gamle prestegården i Østre Gausdal. Den ligger et kort stykke borti veien fra kirken. Hovedbygningen sies å være landets største i sitt slag. Den drives i dag av en stiftelse der bl.a. Gausdal historielag er medeier, til ulike arrangementer, overnatting m.m. Historielaget og sognerådet har lokaler der.

På den andre siden av veien er stabburet, som brukes som galleri.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye presteboligen. Wikipedia har litt mer om stedets historie.

Vågå prestegård, Maihaugen

Prestegården fra Vågå skal ha blitt innkjøpt av Anders Sandvig i 1903 og vært satt opp på Maihaugen til åpningen i 1904. Når det gjelder byggeår, antyder min Maihaugen-bok fra 1989 ca. 1640, men vi får tro at opplysningene på Maihaugens nettsted gjenspeiler det forskerne nå anser for sannsynlig, nemlig at bygningen er fra 1690-årene. Frederik Grüner (stavemåten varierer) giftet seg i 1696 med Anna Hedvig Housman (se også her), og huset skal ha blitt bygget idet han tiltrådte som sogneprest i Vågå. For øvrig omtaler Maihaugens nettsted huset og dets særegenheter.

På nedsiden av bygget finner vi Prestegårdshagen, med urtehage og rosehage modellert etter terrassehagen på Nordre Lunde i Fåberg, der det skal ha vært urtehage fra rundt 1770. Det er en trivelig og relativt stille oase på et museum der det er folksomt om sommeren, men som vi ser av bildet nedenfor, er den dekket av snø til et godt stykke ut i april.

Kilder og videre lesning:

Annonse